Gjensyn med Gullbotn

Stavret opp av senga klokken halv syv idag og kom hjem igjen rundt halv 11 om kvelden, for idag kom jeg meg endelig av gårde på turen til hytta på Gullbotn, som jeg har planlagt en stund 🙂 .

Etter en fin gårdsdag som for det meste bestod av maling av fjøs, var det av gårde til Øyrane for å kjøpe en kebab og gi seg til å vente på bussen, og så var det av gårde til den gamle familiehytta på Gullbotn.

Gullbotnhytten er liten og koselig, uten innlagt vann eller strøm, og jeg har utallige gode barndomsminner herfra. Her har vi tilbrakt mange gode påsker og vintre, vi har spilt mange, mange timer med brettspill og lest masse Donald, hatt «olympiske leker» for oss i familien i opptil flere påsker, akt ned de bratte bakkene rundt hytten, lekt i regnet og gått flotte turer i fjellene. Du skjønner poenget 😛 . Det er en koselig liten hytte, og den betyr så utrolig mye for meg.

Elsker både selve hytten og beliggenheten, og får en nesten salig følelse når jeg kommer inn døra. Merker at den frihetsfølelsen jeg får av å være i naturen, å bare kunne slappe helt av og glemme alt av stress, er så mye sterkere når jeg er på hytta 🙂 .

Var litt grått da jeg kom dit idag, men jeg merket det knapt, det var bare så deilig å komme inn døra der, tenne lys, få igang gassovnen, og slå seg ned og slappe av, og så ta en tur ut i turterrenget.

Har faktisk ikke vært der på en stund nå, men nå som jeg endelig kom meg ned dit merket jeg at jeg bare må tilbake så fort som mulig. Fikk også vært der altfor kort tid idag, siden jeg måtte rekke bussen hjem.

Blir en del snekring og generell lapping på ting fremover når jeg er der, men er jo koselig det óg. Blir jo en del «kos» også når jeg først er der.

Thug LifeEllers er jeg faktisk glad Os’ ene og eneste kjendisbøllesvane endelig ble avlivet idag så vi kan gå videre med livene våre. Hadde vært fint om alle disse som har vist et utrolig engasjement over denne ene mannevonde fuglen nå kan bruke kreftene sine på mindre meningsløse ting.

Troll.PNG

Troll2.PNG

Troll3.PNG

Troll4.PNG

Troll7.PNG

Troll6.PNG

Det er faktisk andre som trenger hjelp der ute, når dere er ferdige med å skrive sinte innlegg om barn og barnehageansatte og drapstrue politikere 🙂 . Eksempler på fine ting du kan gjøre, pent vinklet i anledning agurktiden:

  • Gå til Røde Kors og bli besøksvenn eller flyktningguide, så har du noen å se på svanene med. Bare ikke mat dem, og for all del ikke med brød, for det skal ikke fugler ha.
  • Støtte organisasjoner som Redd Barna, SMISO og Stine Sofies Stiftelse som jobber for barns trygghet så fremtidens svaner slipper å bli skremt av lyden av krangling og slåssing i hus rundtomkring.
  • Kjøpe gatemagasiner og ellers stille opp for rusmisbrukere, så morgendagens svaner ikke blir skremt eller plaget av voldelige narkomane eller skader seg på sprøytespisser.
  • Sende «Syria» til 2060 nå med en gang, og bidra til at morgendagens syriske svaner vokser opp uten å måtte gjemme seg for soldater, og uten å være livredde for granater og bomber.

 

God helg.

Tragedien i Kristiansand

Da jeg skulle inn på Meny på vei til jobb på torsdag sto det en uniformert politimann og en politikvinne i sivil utenfor døren. Jeg så egentlig at de sto og snakket med en mann som så litt sliten ut og kanskje hadde blitt tatt for rus eller noe, men jeg måtte spørre dem om butikken var åpen før jeg gikk inn. Den uniformerte politibetjenten sa det bare var å gå inn, og det var det jeg ventet meg, men jeg tenkte jo også på det som hadde skjedd på kjøpesenteret i Kristiansand, hvor en 17 år gammel jente ble drept med kniv på arbeidsplassen sin.

Selve historien er jo fæl nok i seg selv, men følte også det er så tragisk og meningsløs at det ikke var noen stor og hardbarket morder som gjorde det, men en jente på 15, knapt mer enn et barn. Jeg lurte på hva som feilte henne, eller hva som hadde skjedd i livet hennes som brakte henne dit. Hva som fikk et menneske til å skrike om hjelp samtidig som hun stikker en annen tenåring ihjel.

Så leste jeg dette leserinnlegget hun visstnok skal ha skrevet bare for noen måneder siden, og det traff meg hardt i magen.

Jeg veksler mellom tankene på hvor grusomt det er at en 17-åring har dratt på jobb en helt vanlig torsdag og bare plutselig blitt drept, og hvor grusomt dette må ha vært for de andre på jobben hennes, og for familie og venner for øvrig, og hvor fælt det må være for 15-åringen, knapt mer enn et barn, som sitter i en situasjon hvor hun har drept et menneske. Kanskje to.

Jeg sier selvfølgelig ikke at det er «greit» at du dreper et menneske hvis du har det vondt, og det må være utrolig tøft for nære pårørende at jeg sympatiserer med hun som har gjort noe så fælt; men jeg bare anerkjenner at dette er et menneske som har opplevd ting hun ikke har klart å bearbeide, og som godt mulig har blitt sviktet eller «nedprioritert», som det så fint heter, og som er blitt møtt med feil type eller manglende behandling. Flere av tingene hun skriver minte meg sånn om Glassjenta at jeg begynte å lure på om det kunne være samme person.

Jeg går ikke rundt og er redd for barnevernsbarn eller unge som bor på ungdomshjem. Jeg har veldig gode, flotte venner som har vært fosterbarn eller på andre måter hatt tøffe barndommer, og som har det bra idag og som du aldri skulle trodd hadde hatt det så tøft. De fleste som går gjennom sånne ting dreper jo ikke folk. Mange lar det gå ut over andre, men det er også utrolig mange som lar det gå ut over seg selv. Selvskading. Angst og isolasjon. Utrygghet og tilbaketrekning. Det er så utrolig viktig å se de som har det tøft, og at de som har det tøft blir sett for dem de er, ikke bare for atferden sin. Det er alltid en grunn til at folk gjør som de gjør.

Det er lett å ikke bry seg om de voksne som sitter der i hettegensre på bussen eller på benker i byen og ser slitne og skumle ut, eller ungdommene som er «krevende» på store og små måter fordi de har problemer de ikke mestrer, men vi bryr oss jo om de som har kommet seg gjennom den tunge fasen av livet og lever A4-liv idag! De du aldri skulle trodd hadde måttet bo på ungdomshjem eller fosterhjem, begynt med stoff, eller vært «problembarn» som lærere og foresatte ikke visste hvordan de skulle håndtere.

Bør vi ikke hjelpe de som ikke er der ennå å komme seg dit?

Føler jeg skriver meg litt bort nå. Bare prøver å få noe mening ut av noe som er så uendelig tragisk og bare ikke gir mening.

 

Drea Karlsen har for øvrig også skrevet om dette, og tør påstå at hennes tekst er minst like god, om ikke bedre, enn min. Bør leses.

Stavangår!

Da var jeg hjemme fra et kort besøk hos folkehøyskolevennen min i Stavanger 🙂 . Har ikke sett henne på en stund, og har hatt lyst til å besøke henne i Stavanger en god stund, pluss at hun har besøkt meg så mange ganger i Bergen at jeg tenkte det var min tur å komme til henne 😉 .

Satte meg på bussen fra Nesttun fredag kveld og tilbrakte fem timer på buss og ferger. Vet at mange ikke liker lange bussturer, men jeg syns faktisk det er koselig å ta buss. Vet mange misliker bussturer, spesielt de som tar mange timer, men som jeg har skrevet tidligere så pleier jeg å omtrent glede meg til dem. Syns det er en koselig måte å reise på, spesielt når vi bor i det vakre landet vårt hvor det alltid er vakre landskap eller bygder rett utenfor vinduet. Vi kjørte forbi skjærgård med masse små øyer, forbi gårder og små bygder, gjennom tunneler som gikk under fjorder, så sauer på beite og en jente som var ute og red fjordhest. Fikk lyst til å ta en busstur en annen gang og gå av bussen og ta en fot- og telttur i terrenget vi kjørte forbi 🙂 .

Det e litt tricky å ta fine bilder med mobilkamera gjennom vinduet til en buss i fart, men jeg gjorde mitt beste 😛 .

Elg buss
Bennibesøk betyr at Elisabeth elg må være med!

 

Visste det ville bli fergeturer også, og selv om jeg ikke gledet meg til dem, så fikk jeg da noen fine bilder av skjærgården også 🙂 .

 

Var fremme i vakre Stavangår rundt midt på natten, og ble hentet av Benni og dro opp til leiligheten hennes, og så var det egentlig bare å hoppe rett til køys.

Sykkeltur.PNG

Våknet relativt sent neste dag og stakk ned til byen mens Elisabeth holdt fortet i leiligheten. Har ikke vært i Stavanger på mange, mange år, og husket nesten ingenting fra forrige besøk, så føler jeg opplevde Stavanger for første gang det var en utrolig vakker og koselig by, og synes siddisene sin dialekt e så kule! Men vi skulle ikke bli i byen lenge, for Benni hadde planlagt sykkeltur, så vi stakk til nærmeste stativ med bysykler og satte av gårde i retning sykkelveien mot Sandnes 🙂 .

Fikk en flott tur langs kysten med lite trafikk, fint vær og god utsikt. Fikk ikke tatt mange bilder, men Benni fikk tatt noen bilder av både meg og seg selv 😉 , og jeg fikk et fint bilde av Gandsfjorden som vi syklet langs.

 

Fikk litt tid til sightseeing i koselige lille Sandnes og spist pizza og pasta hos «Pastabakeren» før vi syklet tilbake til nærmeste bysykkelstativ før vi tok bussen hjem 🙂 . Kjente det i beina etterpå og var god og svett, men fikk slappet av på sofaen med en skrekkfilm på kvelden 😉 .

Anbefaler bysyklene til Stavangår, kostet bare 60 kroner å leie syklene såpass lenge som vi gjorde óg, og likte at det var et stativ med sykler såpass langt unna byen så vi kunne sette dem fra oss der og ikke trengte å ta dem hele veien tilbake igjen til byen 🙂 .

Neste dag var langt roligere, for alt vi egentlig gjorde var å stikke innom den amerikanske dineren i Stavangår sentrum og besøke Fargegaten for å ta en milkshake og så sette oss ned for å chille ved Breiavatnet, og det var vel omtrent det eneste vi gjorde den dagen før det var hjem igjen for å pakke og rydde 🙂 .

Fikk gitt Benni en avskjedsklem før jeg satte meg på bussen og fikk en ny fem timers busstur gjennom det vakre landskapet fra Sandnes til Stavanger, med lydbok på ørene og en god venn til å holde meg med selskap på Facebook-Messenger 😉 .

Var uansett deilig få meg en kort tur til Stavangår, selv om det ble en kort tur hvor vi ikke fikk gjort så mye, og har lyst å dra tilbake til byen snart og dra på sykkeltur igjen, eller gjøre noen av tingene vi ikke fikk tid til denne gangen 🙂 .

Blank Pages

Den følelsen når du har kjempelyst til å blogge, men ikke klarer tenke på noe å blogge om 😀 . Har lyst til å blogge om turene jeg skal på til Stavanger og England, men har ikke så lyst til å skryte for mye heller, har venner som ikke får dratt på ferie i år og er jo så mye i media for tiden om de som bare blir dratt ned av å høre om de kule tingene folk gjør på om sommeren, og jeg vil ikke være en av de som får andre til å føle seg sånn.

E jo relativt mye som skjer i livet mitt for tiden óg utenom to ferieturer. Skal flytte og bo i byen, få mer ansvar for hestene på gården jeg jobber på, og så for alvor begynne å tenke på hva jeg skal videre. Så e det alle turplanene jeg legger, både alene og med venner. Kan og bør jo egentlig skrive side opp og side ned om alle disse tingene og følelsene mine rundt dem. Kanskje det blir lettere når ting faktisk begynner å skje, og blir mer konkrete, men det er óg at mye av det jeg tenker på for tiden er veldig personlig og ikke noe jeg har lyst til å dele på bloggen.

Gleder meg mest av alt til å flytte til Bergen og få alt et steinkast unna — butikker, transport, venner og jobb 🙂 . Kommer til å tilbringe en del av fritiden med å utforske byen og sjekke ut butikker, utesteder og turområder, og skal bli digg å begynne å møblere og pynte og få leiligheten til å føles mer personlig og hjemmekoselig 🙂 .

Har veldig lyst til å skrive mer, så får gripe sjansen når jeg får inspirasjon. Stå på!

Flyttefot, ferie og sinte fugler

Da var man på flyttefot, og jeg gleder meg veldig til å kunne flytte til en koselig liten 30 kvadrats leilighet i Bergen sentrum, noe som er omtrent det beste utfallet jeg kunne fått 🙂 . Hadde en venninne i videregående som bodde i en liten leilighet oppover mot Fløien, og har drømt om å kunne bo i byen siden 🙂 . Har litt lyst å legge ut bilder, men den var møblert (og litt rotete) da jeg kom på visning, så venter med det til jeg har flyttet inn den 5. august 😉 . Frem til da får jeg se etter møbler, lamper og andre ting jeg trenger og ikke har 🙂 .

Skal bli deilig å ha kort vei til alt, spesielt jobben min, som jeg nå bruker rundt en time på å komme meg til. Gleder meg til å kunne sove halvannen time lenger hver morgen, og til å bo noen hundre meter fra buss, bane og tog. Vil ikke si hvor jeg skal bo, men det er omtrent så sentralt som det kan få blitt. Eneste er at jeg kanskje kommer til å bruke mer penger nå som jeg har butikker av alle slag så nær 😉 .

Fortsetter på gården noen måneder til, men har et par små ferier i sommer og høst, først til en venn som bor i Sandnes, og så til en venn som studerer et sted som heter Bournmemouth i England.

Thug Life.jpg

Imens i Os skal de avlive en mannevond svane, for de som ikke har fått med seg det. Det blir det tydeligvis oppstyr og sinte kommentarer av, for denne svanen er en kjendis som mange på Os tydeligvis er veldig glad i.

Havnesjefen.PNG

Er egentlig litt deilig at vi ikke har stort større ting å hisse oss opp over her i trygge Norge for tiden. Det óg at media tillater seg å være litt barnslige om at Trollpikken skal reises igjen. Akurgnytt er egentlig litt fint 🙂 .

Life is Strange: Before the Storm

Altså, dette her.

Before the Storm.jpg

Herregud, så hyped jeg er. Kan ikke tro det, ass.

Dontnod la for litt siden ut en video på Instagram hvor de feiret at de hadde nådd tre millioner solgte utgaver av spillet, og at de ville belønne oss med å dele en spesiell nyhet — som viste seg å være at de lagde en oppfølger til den finurlige, vakre, koselige, såre og tragiske rollespill-serien Life is Strange. Serien som virket som den bare var et «tenårings/high school-drama i dataspillform» og viste seg å være så mye mer.

De som har fulgt bloggen en stund vet at jeg elsker Life is Strange, og spillserien står som én av de beste spillopplevelsene jeg noen sinne har hatt. Men når serien var over, «ønsket jeg meg» et spill hvor du spilte som Chloe, og utviklerne lot deg oppleve tiden hennes med Rachel og Frank, og alt som skjedde før Max kom tilbake til bygden. Det hadde

Ikke bare går den drømmen i oppfyllelse, men Dontnod markedsfører dette som en fullkommen oppfølger, en ny serie med tre episoder. Kunne ikke bedt om mer. Har nedtelling på mobilen til utgivelsesdatoen og gleder meg som en unge. Nå gjelder det bare å unngå alt nytt om spillet så godt jeg kan for ikke å få mer «spoilet» enn jeg absolutt må 😛 .

Skal ikke skrive noe her om hva Life is Strange er, mer enn at det er et rollespill hvor du selv i stor grad bestemmer hva som skjer, både fordi jeg allerede har skrevet side opp og side ned 😉 , men også fordi jeg vil at du som kanskje ikke har spilt spillene før skal gå inn i dem med så lite forhåndskunnskap som mulig.

Har du ikke spilt Life is Strange, så… bare spill Life is Strange. Ikke se traileren, ikke les på på denne bloggen, bare opplev spillet. Første episode ligger gratis på Steam. Kos deg 🙂 !