Flytteplanlegging, og et par tanker midt på natten

Da forlater jeg snart barndomshjemmet. Jeg har funnet en leilighet i Arna, en togtur fra Bergen sentrum, som leies ut av en slektning av en god venn av meg. Jeg overtar den 1. mai, og flytter med det mye nærmere gamle tobente og firbente venner.

Ellers har jeg det utrolig bra for tiden. Det er dels fordi jeg fikk satt ting i perspektiv når jeg hadde det så tøft, og skjønte hvor godt jeg egentlig hadde det. Gleder meg til å flytte, og gleder meg til å komme igang med livet igjen. Har egentlig ikke noen jobb i sikte, men jeg skal begynne å jobbe frivillig hos Blå Kors.

Klokken er halv tre, så egentlig bør jeg vel komme meg i seng. Skal opp relativt tidlig imorgen og dra til familiehytten, som vi driver og rydder og vasker. Men natten er så fredelig. Det er noe med mørket og kanskje regnet, stillheten og roen som kommer med en tid på døgnet hvor de fleste slapper av og sover. På dagtid skal du helst jobbe, trene, gjøre husarbeid eller være med venner. Om natten er det helt å bare sitte og gjøre det du har lyst til, med god samvittighet, og det er utrolig avslappende.

«Dagen tilhører folk med støvsugere, dressjakker, mobiltelefoner, filofakser, internett og høyt blodtrykk.

Men natten er faen meg min.»

Nemi

Det lysner

Jeg ville egentlig bare si at det går mye bedre nå.

Jeg har skrevet en del om at jeg har hatt et veldig tøft år, men nå har endelig ting løsnet, og jeg har det mye bedre. Jeg går ut av huset når jeg vil istedenfor å sitte inne med angst, jeg sover og spiser som før, og jeg har fått tilbake troen på livet og fremtiden.

Vårens første snø er også kommet, og igår når været skiftet mellom sludd, hagl, snøstorm og strålende sol, stakk jeg på fjelltur igår i det fine, friske været. Det var deilig å være ute igjen, og jeg merker jeg har en del aktivitet å ta igjen. Stolpejakten er kommet til området der jeg bor, så jeg tenker jeg stikker ut på noen turer i nærområdet for å «ta» stolper. Jeg tenker også å gå Jubileumsstien som går gjennom Bergen fra nord til sør, men jeg tror jeg venter med det til det blir litt varmere i været.

Så skal jeg på visning neste uke, så kanskje er jeg snart på flyttefot. Har to leiligheter jeg vurderer som begge ligger i Indre Arna, innen rekkevidde både av størsteparten av venneflokken min og gården jeg jobbet på, hvor jeg vet jeg alltid er velkommen for å tilbringe tid med hestene – pluss at jeg er en kjapp togtur unna Bergen sentrum.

Det skal bli deilig.

Imens blir det varmere og varmere ute, solen står tidligere opp, og de første snøklokkene blomstrer i nysnøen.

Det er vår.

Hjemme igjen

Sååh, hytteturen ble ikke helt som planlagt. Jeg klarte ikke å snu døgnrytmen helt på rett kjøl, dels fordi tankene og følelsene ikke «slapp taket» like mye som forrige gang jeg var på hytta. Men siden jeg stort sett sto opp i 3-4-tiden gikk jeg glipp av en del dagslys, og siden det var mørkt, og en del snø, så føltes det som «tiltak» å skulle gå en skikkelig tur. Vennene mine som kanskje ville komme på besøk hadde ikke mulighet denne gangen likevel, men jeg får tenke positivt og fokusere på at jeg har noe å glede meg til.

Vi er dratt hjem en dag tidligere enn planlagt fordi det er meldt så mye snø imorgen, så det ble å pakke ned klær og datamaskin ganske fort og så rigge seg til i baksetet. Det blir fort mørkt nå i desember, så det ble en koselig, stille og akkurat passe lang kjøretur i mørket og regnet. Å nyte kjøreturen, istedenfor å bare se på den som noe du må gjennom for å komme deg fra Punkt A til Punkt B, er noe jeg har lært meg å virkelig sette pris på.

Såååh… ja. Ville vel egentlig bare si at hytteturen ikke ble så innholdsrik som jeg hadde tenkt, jeg hadde jo egentlig lovet dere bilder fra tur.

Jo, forresten så jeg elgspor på veien på den ene turen jeg fikk kommet meg ut på. Jeg visste faktisk ikke at det var elg her oppe. Nok en god grunn til å ta en våkenatt i vinduet med kamera en gang.

Hyttetur og Star Wars-kveld

Jeg er blitt litt for produktiv med bloggingen nå under korona-isolasjonen. Det føles godt å skrive, men jeg vil jo at folk skal lese det jeg skriver også, og da må jeg ta meg selv i skinnet og ikke legge ut flere innlegg for dagen.

Jeg har rigget meg til i hemsesoverommet på hytta igjen, og innviet hytteturen med en filmkveld med Rogue One og bare elsket den, den hadde virkelig den magiske Star Wars-stemningen som du bare kunne drømme deg helt bort i, og som jeg ikke følte de hadde klart å gjenskape i filmene i den nye trilogien.

Kilde

Jeg hadde blitt ganske disillusjonert etter de filmene, men med Rogue One har jeg endelig en ny Star Wars-film jeg vil å se igjen og igjen, som de gamle klassikerne. En veldig god start på hytteoppholdet 😉 , bortsett fra at prisen å betale på å døgne med Star Wars var at jeg sliter med å redde døgnrytmen, så nå har jeg gått glipp av det meste av dagslyset i to dager.

Vi skal bli her på hytten i kanskje en uke, og får bruke tiden til det fulle, med turer og prosjekter i snøen. Som bergenser har jeg ikke akkurat vært bortskjemt med mye snø de siste årene, så tror det må bli noen snølykter eller til og med en liten borg. Så må jeg vel besøke «graven» til Sasha hund på vei oppover. Og i morgen skal vi på en utflukt til Sogndal, bygda jeg studerte i for syv år siden (herregud så fort tiden går) og jeg knapt nok har vært innom siden. Det skal bli godt å se bygden igjen.

Forresten er det høsttakkefest omtrent på denne tiden i USA. Jeg synes det er en fin tradisjon, og jeg syns det er den vi skulle tatt til oss hvis vi absolutt måtte adoptere amerikanske skikker, istedenfor allehelgensaften og «black week». Familien samles, som i julen, og tradisjonen handler mest av alt om å uttrykke takknemlighet. Det er også en tradisjon det er vanskeligere for handelsstanden å kommersialisere med mas om blomster, kort og gaver.

Jeg pleier ikke tenke så mye på høsttakkefesten, men 2020 har vært et mørkt og vondt år på mange måter, og nå er det endelig en del lyspunkter jeg er utrolig takknemlig for. Trump har tapt valget, vi har snart en vaksine mot korona, og folk har endelig sluttet å si «bae». Det ser ut til at ting er i ferd med å snu, så 2021 blir kanskje et veldig godt år.

Under én måned til jul. Snart begynner adventstiden.

Ruskevær, digital lysfest og tjuvstart på julestemning

Jammen skulle ikke ruskeværet vare enda flere dager. Det er litt mistrøstig når det regner og er grått, men mer koselig når mørket har senket seg og det virkelig stormer utenfor. I går kveld pisket nok en gang regnet mot ruten mens vinden ulte, og da føltes det bare skikkelig koselig.

Så arrangerte Bergen årets lysfest også i år, selv om arrangementet måtte bli digitalt i dette annerledesåret 2020. Lysfesten er en årlig superkoselig novembertradisjon hvor bergenserne samler seg med fakler om Lille Lungegårdsvann for å se en julekonsert og fyrverkerioppvisning, og i år ble festen avholdt for 30. år på rad, selv om den måtte bli digital i år. Det ble ikke noen folkemengde med fakler rundt Lille Lungegårdsvann, men det ble en veldig koselig time med julestemning i den lune loftstuen istedenfor.

I fjor hadde jeg faktisk ikke noe særlig julestemning, selv om jeg er usikker på hvorfor, men i år tjuvstartet jeg med alt fra julesanger til julemarsipan, og merker at det gjør hverdagen mer koselig.

Hvis du trenger noe fint i livet ditt nå i novembermørket, ligger opptaket på nett her til midt på dagen mandag 🙂 .