islandwind.wordpress.com — en blogg om brett- og dataspill
Spillbloggen jeg snakket om tidligere er plutselig ute, med første innlegg, et sammendrag av en runde Fire in the Lake. Jeg kommer til å bruke den til alle innlegg om spill som for eksempel blir for lange eller «nerdete» for denne bloggen 🙂 .
Eget bilde
Kort notis: jeg leker med tanken om å starte en ny blogg. Jeg har ingen planer om å legge ned Livet kan fly, men jeg liker å skrive om data- og brettspill, og føler ikke helt at altfor mye spillinnhold passer denne bloggen hundre prosent, i hvert fall når jeg ikke kan relatere det til ting jeg pleier å skrive om (som når jeg skriver om Life is Strange og for eksempel bruker spillene til å snakke om psykisk helse).
Så jeg leker med tanken på å starte opp en WordPress-blogg nummer to, som bare handler om brett- og dataspill, og lenke her til innleggene jeg legger ut. Blogg nummer to blir fremdeles på norsk, kanskje med unntak av noen få innlegg.
Hvis blogg nummer to blir noe av, laster jeg den nok opp om en uke eller to. Skal holde dere oppdatert 🙂 .
Oppdatering: islandwind.wordpress.com
Dette er historien om hvordan en avstandstur ble til en brettspillkveld, og hvordan brettspillkvelder kan fortone seg under en pandemi 2020. Hadde som jeg sa egentlig en avtale med en god venn om å gå en tur nå på mandag, men endte opp med å droppe det fordi vi bor en togtur unna hverandre og jo er rådet til å unngå kollektivtransport så mye som mulig. Det ble til at vi avtalte å snakkes på FaceTime isteden, men så fikk jeg en idé om at vi kunne spille bretspill i lag istedenfor.
Kjøpte brettspillsimulatoren Tabletop Simulator og lastet ned et par spill for en stund siden, og bestemte meg for å invitere på brettspillkveld istedenfor. Endte opp med å spille Wingspan med henne, broren min og kjæresten hans. På skjerm. Over nett.
Avstandsbrettspillkveld anno 2020 🙂 .
Vil du spille brettspill over nett kan du også prøve Vassal, som er en annet «brettspillsimulator» som er i 2D, men ikke koster penger, og også har et stort utvalg spill. Hvis du vil bruke programmene til å oppdage nye brettspill kan du laste ned regelbøker fra blant annet Boardgamegeek.com. Utgiverne av brettspillene syns ikke å ha noe imot at folk spiller dem over nett og til og med legger ut gratisutgaver av spillene deres på Steam, det er faktisk en del av dem som til og med offisielt støtter dette, kanskje fordi de satser på at skal kjøpe det faktiske spillet fysisk hvis de liker den digitale utgaven. Det er jo tross alt ingenting som slår den ekte brettspillopplevelsen hvor dere sitter samlet om et fysisk brett.
Boardgame Simulator har imidlertid også en del offisielle spill du kan kjøpe, til en langt lavere pris enn om du skulle hatt dem som brettspill. Wingspan kostet for eksempel (#ikkesponsa 😛 ) bare 60 kroner, mot det fysiske brettspillet som sikkert koster en fem-seks hundre. Uansett anbefaler jeg varmt å sjekke ut Tabletop Simulator eller Vassal hvis du skal tilbringe tid med venner nå i disse koronatider 🙂 .
Wingspan viste seg forresten å være et lettlært, forseggjort og koselig spill som passet veldig bra for venner og familier med brakkesyke, eller til å spille over nett.
Redigert: det er også et gratis brettspill-program på Steam som heter Tabletopia. Har ikke prøvd det selv, men kan være verdt å prøve hvis du ikke vil betale for Tabletop Simulator.
Ellers har det vært visning i leiligheten min et par ganger, siden jeg har bestemt meg for å flytte ut til sommeren fordi jeg vil finne noe litt rimeligere, eller eventuelt noen å flytte sammen med. Stresset med å få tatt oppvasken og få leiligheten ryddet og vasket til første visning, men etterpå var det bare deilig å ha en nystriglet leilighet.
Jeg har også blitt flinkere til å gå på tur, både korte turer oppover bakkene, kanskje med noe varm kaffe i en thermoskopp, og lenger turer som også gir meg så mye. Gikk fra byen til Fantoft en kveld forleden (syndet riktignok og tok nattbussen tilbake), og gikk en tur gjennom Nygårdsparken, over den lille broen vi bergenserne kaller Småpudden, og opp i Solheim mens det var visning i leiligheten min idag. Det var strålende sol ute, og en god del folk som var ute, og det gjorde meg så glad. Ser flere og flere store og små vårtegn, som at den rennen de har laget til pynt utenfor Bystasjonen har fått vann igjen, at folk går med mindre og mindre klær, og at noen hadde tatt med seg hengekøye til Nygårdsparken 🙂 .
Idyll.
Ellers har jeg fått SMS om at permisjonen blir forlenget til minst 4. mai, noe som betyr to uker til med «ferie» med forbud mot kollektivtrafikk, lange turer, reiser og det meste av sosial kontakt med venner. Har i det minste forhåpentligvis flere bretspillkvelder å se frem til 🙂 . Fikk også penger idag, så har fått kjøpt inn en del mat og noe godt.
Kanskje jeg skal lage et eget innlegg om brettspill jeg kan anbefale til Boardgame Simulator, eller i virkeligheten.
Stå på!
Det skjer mye ute i verden idag, og mange av oss har óg liv og hverdager som gjør oss stresset og sliten. Da er det deilig å koble av med et brett- eller dataspill, men dessverre er mange av disse igjen også ganske krigerske, stressende eller, vel, litt ødeleggende for vennskap 😛 .
Nå i romjulen fikk jeg imidlertid fått prøvd ut hele tre nye spill som bare var koselige og avslappende, og som også spilles på veldig kort tid, så vi ikke trengte å sette av en time eller mer til en omgang. Alt i alt er alle tre perfekt avkobling etter en lang, stressende eller tung dag.
Et lite tips før vi begynner: hvis du sjekker det lokale biblioteket ditt, er det godt mulig at du kan låne med deg brettspill hjem så du får prøvd dem før du kjøper dem. Bor du i Bergen kan du låne Tokaido fra biblioteket i sentrum 😉 .
Tokaido er et ganske ukomplisert spill som handler om at du og vennene dine er på reise gjennom Japan på Tokaido-veien, og målet er å samle så mange opplevelser som mulig, som å bade i varme kilder, prøve tradisjonelle japanske matretter, ofre ved templer, eller stifte nye bekjentskap. Siden hvert type stoppested har et veldig begrenset antall plasser, og det alltid er spilleren som ligger bakerst som får flytte brikken sin, må du hele tiden bestemme deg for når du vil prøve å nå et stoppested før det blir blokkert, og når du vil reise saktere og få med deg så mange steder som mulig.
Spillet belønner deg for å spesialisere deg og for eksempel ha prøvd mange forskjellige matretter, så hver spiller kommer til å ha sin strategi for hvilke steder hen har lyst å besøke, noe som igjen betyr at du kan sperre for andre spillere så de ikke når sine mål.
Tokaido kan se komplisert ut ved første øyenkast, siden spillet har en del forskjellige typer kort, og hvert type stoppested håndteres på en forskjellig måte, men det går raskt å lære og går også veldig kjapt å spille, og det at de forskjellige stedene er forskjellige hindrer også spillet i å føles monotont.
Tokaido er et veldig vakkert og forseggjort spill, og skikkelig avslappende selv om det tross alt går ut på å sperre for de andre spillerne. Både Tokaido og Bärenpark er også lagd så spillerne kan ligge veldig likt frem til poengene telles opp på slutten av spillet, så du ikke vet hvem som har vunnet før spillet er over, noe som gjør spillene spennende helt til siste trekk.
Bärenpark er et superenkelt spill som passer både til barn og voksne, og går ut på at du begynner med et kvadratisk brett som er tomten til bjørneparken din, og at du strategisk skal trekke «tetris-brikker» med forskjellige former så du dekker tomten din. Hver brikke må plasseres inntil en eksisterende brikke, og brikkene må også passe inn i et tomt område på tomten din. Hvis du har spilt Ubongo, som også handler om å få brikker med forskjellige former til å passe inn på et brett, får du kanskje litt samme følelse av Bärenpark.
Hver tomt har et rutenett med forskjellige ikon som bestemmer hvilke nye brikker du kan trekke. Du har valget mellom bjørneinnhengning-brikkene som gir poeng, «park»-brikker som ikke gir poeng, men som hjelper deg å fylle tomrom eller nå nye ikon, eller nye tomter så du får plass til å legge ut flere brikker. Du kan bare legge ut én brikke hver tur, så du må tenke flere turer fremover i tid. Spillet er over når en av spillerne har fylt inn fire tomter.
Spillerne får poeng for hver tomt de klarer å fylle inn, og for hver bjørneinnhengning som er lagt ut. Mange av brikkene fins det bare én av, og brikkene du har flere av er verdt færre og færre poeng jo flere av dem som alt er trukket. Det er også verdt flere poeng å klare å fylle inn en tomt tidlig.
Bärenpark er et enkelt spill som er lett nok for barn å lære (spillet er for barn fra 8 år og oppover ifølge esken), men samtidig dypt nok til at du kan ha det gøy med det som voksen.
Jeg hadde aldri engang hørt om et spill som Baba is You før jeg så videoer om det på YouTube. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å kjøpe meg noen flere ting eller spill etter julestria, men dette måtte jeg bare ha. Konseptet i Baba is You er at du kontrollerer en liten sauefigur som skal løse små grubleoppgaver for å komme seg fra brett til brett, som å dytte stener ut av veien på en bestemt måte for å rydde en korridor så du når et flagg. Reglene står oppslått på hvert brett — Baba er deg, murvegg er stopp, flagg er seier, stein er dytt, og så videre.
Den geniale vrien i Baba is You at du kan flytte på ordene i selve oppslagene for å skrive om reglene til brettene. I bildet over begynner du for eksempel ved å flytte «STOP» ut av veien så murveggene som omgir deg ikke stopper deg lenger. Med andre ord er utfordingen å finne ut hvordan du kan skrive om reglene for å runde hvert brett. Du kan for eksempel vinne ved å bestemme at du skal nå en stein og ikke flagget, eller så er det kanskje steiner og ikke nøkler som åpner låste dører. Faktisk er det ikke engang sikkert at Baba alltid er deg. Reglene varierer fra brett til brett, og noen ganger er opptil flere av dem «låst» så du ikke kan forandre på dem, noe som gir deg gode rammer å jobbe rundt for hvert brett og gir utviklerne veldig stor frihet til hvordan de utformer oppgavene sine. Spillet introduserer også nye gjenstander og konsepter hele tiden, samtidig som det bygger på ting du allerede har lært, noe som gjør brettene utrolig varierte.
Variasjonen i brett og regler, og bruken av «låste» regler, gjør at du ikke bare kan finne et knippe teknikker som virker og bruke dem på alle de resterende brettene. Spillet er også bygd opp så du lærer enkle regler og teknikker tidlig i spillet, som spillet så bygger på i senere brett, samtidig som spillet gradvis innfører nye elementer, slik at du hele tiden må tenke nytt. Du har også alltid flere brett å velge mellom, så hvis du virkelig står fast et sted kan du prøve andre brett og komme tilbake senere til nøtten du ikke skjønner.
Musikken og grafikken i Baba is You gir en koselig og avslappet stemning, og brettene er heldigvis så langt (etter to og en halv time) veldig varierte og kreative. Jeg liker også at brettene utfordrer deg på så mange forskjellige måter, og hvordan de tidlige brettene lærer deg å takle forskjellige utfordringer som spillet så bygger på i senere brett, sånn at du hele tiden må tenke nytt. Noen av regelkombinasjonene er også utrolig morsomme å bare eksperimentere og leke med, og det var flere ganger at jeg bare måtte le da jeg endelig skjønte hvordan jeg skulle løse et brett.
Forresten: 10% av inntektene til Baba is You går til veldedige formål 😉 .
Første dagen på hytten stakk jeg ut i snøen med spade, og bygde/gravde ut en snøborg med liggebenk og snølykt. Er jo født og oppvokst i Bergen, så er ikke så vant til mye snø, så jeg ble overrasket over hvor fort det tok å forme blokker av snø med spaden og legge dem rundt hullet jeg grov ut av snøen. Lagde til og med en liten trapp ned i snøborgen min, før jeg lagde snølykten i motsatt hjørne fra liggebenken. Ikke verdens mest imponerende snøborg, men bergenseren i meg var storfornøyd 🙂 .
Endte like godt opp med å sove i snøborgen min en natt, så stolt var denne søringen fra regnbyen over byggverket sitt. Ingen av oss på hytta hadde pakket sovepose, så improviserte med fjellduken min og et tjukt pledd, og tok også med et stearinlys til snølykten. Været var utrolig bra, det var opphold og bare noen få minusgrader, og først da jeg var trygt nede i fjellduken begynte det å blåse og snø litt. Stearinlyset lyste opp hele borgen. Fjellduken er óg utrolig varm, så ble nesten for varmt til å begynne med når jeg hadde både den og fjellduken til å holde varmen 😉 .
Det var utrolig koselig å ligge der med en rund vegg av snø og snøblokker rundt meg, og kunne se mot stearinlyset gjennom den lille glipen i fjellduken jeg hadde åpen for ventilasjon. Hørte vinden utenfor, og så stearinlysflammen blafre i snølykten, men den holdt ut hele natten. Også jeg holdt ut hele natten, men fikk ikke sove, så tuslet ned til hytten igjen rundt halv syv om morgenen. Kanskje jeg skal ha det som mål å sove ute hver gang jeg er på den hytten og det er snø 🙂 .
Neste formiddag var det ekstra pakkeåpning, siden ene lillebroren min og kjæresten hans bor i Trondhjem og kom til Bergen først dagen da vi dro til hytta. Hele søskenflokken er glad i brettspill, så jeg ga Space Alert og Exit til brødrene mine og fikk Dominion i retur 🙂 .
Space Alert er et veldig spesielt spill hvor du spiller som besetningen på et romskip og hører på lydfiler på en CD som varsler om farer og andre ting som skjer i spillet. Spillet foregår i sanntid, med alle spillerne på lag, og dere må legge ut kort for å planlegge hva personen din i spillet skal gjøre, og når lydfilen er ferdigspilt så spiller dere gjennom scenariet for å se hvordan det faktisk utfolder seg når alle kortene er lagt ut. Hvilke handlinger du kan gjøre avhenger av hvilke kort du trekker, og du kan bare bytte kort med andre spillere når du lydfilen melder om et «data transfer», som kommer uten forvarsel og varer i knappe fem sekunder.
Det er et utrolig hektisk spill hvor dere må koordinere og samarbeide, ta imot og bearbeide informasjon, og prøve å få et overblikk og planlegge hva dere skal gjøre, med egentlig altfor liten tid. Det er blitt sammenlignet med fantastiske Keep Talking and Nobody Explodes, og jeg fikk litt den samme følelsen selv. Det er utrolig lett å overse en detalj, gå i veien for hverandre eller bare ødelegge hele oppdraget fordi du gjorde én liten feil på ett tidspunkt.
Det er litt vanskelig å beskrive i detalj hvordan du egentlig spiller Space Alert, så jeg tror jeg heller anbefaler å se en video på YouTube eller noe hvis dette hørtes gøy ut. Anbefaler i hvert fall spillet selv, og merker jeg blir mer og mer giret på å spille samarbeidsspill, som Keep Talking, Hotshots hvor du slåss mot en skogbrann, Pandemic, hvor du slåss mot en dødelig epidemi, og Battlestar Galactica, som jeg tidligere har skrevet om her.
Dominion: Intrigue er et såkalt «deck-building game», eller et spill hvor du trekker kort og strategisk bygger opp en kortstokk som du så bruker til å få poeng, skade andre spillere, eller kjøpe flere kort. Rammen er at du er en småkonge som bygger opp et rike, og når det er din tur skal du trekke fem kort fra kortstokken din, og bruke disse til å kjøpe flere kort eller ødelegge for andre spillere, og siden du legger tilbake alle kortene dine i kortstokken og stokker den mellom hver tur, må du bygge opp kortstokken din på en sånn måte at du kan gjøre så mye du kan hver tur. Du har både kort som bare fungerer som penger og lar deg kjøpe kort, og «befalinger» som lar deg trekke flere kort fra kortstokken den turen, kjøpe flere ting, og så videre. Intrigue-utvidelsen lar deg også kjøpe hekser, røvere og så videre som kan ødelegge for de andre spillerne, og selv om vi ikke kom så langt som til å bruke disse, tror jeg de gjør spillet mye mer spennende og utfordrende. Ellers liker jeg hvor mye du må tenke strategisk, og hvordan du i likhet med Ticket to Ride ikke vet hvem som har vunnet før spillet er slutt og dere legger sammen hvor mange poengkort dere har.
Er hjemme igjen i huset til foreldrene mine nå, dro hjem tidlig så ikke kattepus skulle bli igjen flere dager alene hjemme, og det er litt rart å være alene på nyttårsaften, men kjenner samtidig at det egentlig ikke gjør noe, synes faktisk det bare er koselig, pluss at det er og godt å ha hele huset for meg selv 🙂 .
Godt nyttår!
Følger en blogg som heter A Geeky Girl’s Guide og som handler om brett- og dataspill, og for ikke lenge siden la hun ut et «spørsmålsinnlegg» om brettspill. Har aldri deltatt på utfordringer eller spørsmålsgreier før, i hvert fall ikke som jeg kan huske, men en gang må vel være den første, så here goes 🙂 .
1. yndlingssjanger?
Spiller både dypere «helaftens» strategispill som Game of Thrones, som jeg har skrevet om før, og kortere spill som Ticket to Ride og Betrayal at House on the Hill. Fellesnevneren er vel at de handler om strategi, og flaks og tilfeldigheter har mindre å si. Er for eksempel ikke så glad i spill som Ludo eller Monopol, fordi jeg føler ferdigheter ikke er særlig avgjørende der.
Har også noen krigsspill som er mindre kjent, men som jeg er veldig glad i. Europe Engulfed er et veldig dypt spill om kampene i Europa, Russland og Nord-Afrika under andre verdenskrig. Det minner om Axis&Allies, men er en del mer avansert, og istedenfor små plastbrikker som i Risk og Axis&Allies har du treklosser som du stiller opp med bildesiden mot deg, så bare du vet hvilke styrker du har plassert hvor. Det e skikkelig komplisert, så kom aldri inn i det før godt inn i voksen alder, fordi det er så mange regler å sette seg inn i.
Så har du et spill som heter Firefight, som jeg kjøpte brukt i en brettspillbutikk i Houston. Firefight er fra 1979, og har papirkart som brett, kvadratiske pappbiter som brikker, og tabeller du må slå opp i for å finne ut om styrkene dine kan se og skyte på styrkene til fienden og hva du må få på terningene for å treffe dem. Har også et spill av samme sjanger som heter TacAir, men kom aldri skikkelig inn i det, og nå har jeg på en eller annen måte klart å miste regelboken også. Jaja. Jeg tørker nok støvet av det en dag og gir det en sjanse til 😉 .
2. beste tidspunkt å spille brettspill?
Må vel bli når søsken og søskenbarn er samlet, fordi det stort sett bare er da jeg har folk å spille med. Har ikke egentlig «brettspillvenner», men jobber med saken. Men har faktisk og et par spill det går rimelig bra an å spille alene, så hender jeg gjør det óg.
3. beste spillet jeg har spilt?
Vanskelig å si, så tror jeg må dele dem opp etter sjanger. Game of Thrones er utrolig bra, med eneste minus at du bør være fem-seks stykker for å spille det, og fordi det tar en evighet å spille et helt spill. Battlestar Galactica er en blanding av samarbeidsspill og strategi, med én eller flere «skjulte forrædere» som prøver å ødelegge for resten av spillerne.
Det beste uhøytidelige spillet er Betrayal at House on the Hill, som handler om at du utforsker et spøkelseshus ved å legge ut ett og et kort som viser nye rom og trekker kort med ting som skjer i spillet, som at dere finner en krystallkule, en revolver, eller en mystisk bok; at telefonen ringer eller at du finner en hemmelig gang mellom tom rom; eller at det dukker opp «bi-karakterer» som en liten jente eller en hund. På et tidspunkt begynner én av spillets 50 historier, eller «haunts», og en av spillerne blir ond. Denne spilleren må forlate rommet med en bok som forklarer alle historiene i spillet, mens de gode spilleren blir igjen og slår opp i sin bok, som forklare hva de må gjøre for å stoppe den onde spilleren. «Hauntene» blir ikke alltid like balanserte, men spillet er veldig stemningsfullt og gøy å spille. Anbefales også for barn som er rundt 10-14 år gamle, fordi de for det første vil snyes det er gøy, men også fordi de vil klare å leve seg inn i det mer enn voksne, så det blir bitte litt «nifst» for dem 🙂 .
Det beste ikke-krigs-strategispillet må være Ticket to Ride-spillene, fordi dee er såpass ukomplisert og går fort å spille, spesielt når du virkelig kan reglene, men det likevel er så mye strategi i dem, og fordi du ikke vet hvem som har vunnet før spillet er over siden spillerne har hemmelige «oppdrag». Det går kort og godt ut på at du har et kart over for eksempel Skandinavia med linjer med forskjellig lengde og fargekoder, og du trekker kort med forskjellige farger, og bruker disse kortene til å bygge linjer mellom forskjellige byer.
Er det for eksempel en trasé på brettet med tre gule felt, bygger du en linje der ved å legge ut tre gule kort. Du trekker også kort med oppdrag, som å forbinde Oslo og Stockholm, og jo mer ambisiøse disse oppdragene er, jo flere poeng får du når du fullfører dem. Spillet går ut på både å bygge så mange linjer som mulig og fullføre oppdrag, og å prøve å gjette oppdragene deres så du kan sperre for dem.
4. første spill du noen sinne spilte?
Umulig å huske, men de tidligste minnene bortsett fra Ludo, Monopol og stigespill er et epleslangspill som faktisk var veldig gøy, og to utrolig gode spill som heter Scotland Yard og Hunting Mr. X, som gikk ut på at én spiller skulle skjule seg i Manhattan eller London og de andre spillerne spilte som detektiver som skulle fange ham. Skurken trengte bare å vise hvor hen var så og så ofte, og siden spillerne hadde forskjellige måter å forflytte deg på, enten med taxi, buss eller undergrunnsbane, og du hadde et veldig begrenset antall billetter til hver transportmåte, gikk det an å gjette seg til hvor skurken var på vei og prøve å flytte seg til felt hvor hen befant seg. Utrolig gøy «tenkespill», som anbefales.
5. spillet du spilte sist?
Europe Engulfed, og et slag Ticket to Ride med tante og kusine.
6. spillet du har spilt mest?
Gjennom årenes løp er det sikkert forskjellige versjoner av Axis&Allies, men vet ikke om jeg kommer til å komme tilbake til det så mange ganger nå som jeg har oppdaget Europe Engulfed. Samme konsept, bare mer avansert, med «dybden» jeg savnet i Axis&Allies.
7. hvilket spill skulle du gjerne hatt i spillhyllen din?
Star Wars Rebellion. Fantasy Flight Games lager veldig gode spill, og jeg har hørt at Rebellion klarer å gjenskape «Star Wars-følelsen» siden imperiet begynner med langt større styrker, og opprørerne må holde seg skjult og bygge opp opprørsalliansen sin mens de raider forskjellige nøye utvalgte mål for å ødelegge for imperiet så mye som mulig før de er sterke nok til å føre åpen krig.
Miniatyrspillene X-Wing og Armada ser også interessante ut, og er visstnok enkelte som utkjemper romslagene i Rebellion ved å spille Armada 😉 .
8. beste spill å dele med folk som ikke pleier å spille brettspill?
Tror det måtte blitt Ticket to Ride eller Betrayal at House on the Hill, fordi de er veldig lette å komme inn i og tar kort tid å spille 🙂 . Ticket to Ride gis også ut i masse forskjellige versjoner, inkludert en enklere versjon for barn med mindre kart.
9. et kjent spill du aldri har spilt?
Har faktisk aldri prøvd Diplomacy. Føler det er et sånt spill «alle» har spilt, bare ikke jeg 😉 . Jeg har lyst å prøve det, men har liksom aldri kommet så langt.
Livet kan fly 