De som leser aviser har sikkert fått med seg en ny trend som kalles ting som «acro-yoga» eller «ute-yoga». Vi sirkuselevene trente denne disiplinen jevnt og trutt, men jeg har ikke skrevet et innlegg ennå fordi det virkelig ikke var min sterke side; men siden denne akrobatikkformen har blitt så utbredt i det siste, tenkte jeg at jeg like godt kunne dele erfaringene mine med akroyoga!
Beslektet med akrodans, akrogym, adagio og «cheerleading»
Parakrobatikk, på engelsk acro-balance, utøves med som oftest to utøvere, selv om flere øvelser kan involvere tre eller flere personer. Den ene personen har rolle som «base», og er trygt plantet på landjorden, mens den andre er «flyer» og for eksempel står på basens skuldre, eller inntar en figur med basen, som over. Balanse og konsentrasjon er sentralt, og ofte kan selv små feil gjøre at du ikke får til figuren du prøver på.
«Mixed Pair in One Arm Flag» Kevahoya, CC BY-SA 3.0 Wikimedia Commons
Øvelser i parakro utfordrer deg på mange måter, men god balanse er, som det engelske navnet tilsier, et veldig godt utgangspunkt. Det er også gjerne en fordel å trene med en person du har tillit til, bare vær forsiktig så dere ikke blir for nære om du ikke er interessert i et forhold; parakro er veldig intimt, og læreren vår som kom fra en svensk sirkusfamilie informerte oss om at de som trener parakro i lag alltid blir sammen 😉 .
Det er også veldig viktig, som i de fleste sirkusdisipliner, å ta sikkerhet på største alvor, fordi du veldig lett kan skade både deg og partnere din om du gjør feil. Bruk gymmatter eller annet trygt underlag, og la folk stå ved siden av og ta imot fall («spotte») om flyer mister balansen.
Hvis du vil begynne med parakro, kan du prøve å finne sirkuskurs nær deg, eller søke på ting som «acro-yoga». Kulturhus og andre samfunnshus har ofte kurs av forskjellige slag, inklusive sirkuskurs. Du kan også forhøre deg hos grupper som driver med for eksempel dans eller fysisk teater.
I dag skal vi høyt opp i luften igjen, i noens tilfeller flere tiltalls meter over bakken, og boltre oss uten sikkerhetsline eller -nett i en stoffremse hengt dobbelt fra taket. Vi kommer til å bli slitne og få blåmerker og brannsår, men det er en opplevelse ulikt noe vi noen sinne har prøvd før! Vi skal trene tøy!
«Aerial silk performer at a Renaissance Faire in Massachusetts, USA.» Jmorgan (CC SA-BY 3.0)
Kort og godt om tøy, tissue, tissu, aerial silks; kjært barn har mange navn
God trening for: muskulatur, utholdenhet, motorikk og selvtillit. Kan kurere høydeskrekk.
Gode utgangspunkt: mykhet og en porsjon mot; erfaring fra sportsklatring, dans, eller andre former for luftakrobatikk.
Da jeg begynte på sirkuslinja på Fjordane, var det trapes jeg gledet meg mest til å prøve, men etter hvert ble jeg nesten gladere i rep og tøy, rett og slett fordi jeg er så utrolig glad i å klatre, og fordi tøy og rep har noen syke kontrollerte fall du kan lære deg; øvelser hvor du først binder deg inn i tøyet på forskjellige måter, og så slipper så du for eksempel tar saltoer eller spinner gjennom luften eller faller flere meter før tøyet strammes igjen. Noen ganger må du virkelig psyke deg opp for å tørre å slippe, men det er utrolig gøy når du først tør, og det gir både adrenalinkick og mestringsfølelse 😉 !
«Aerialist acrobat Tamara the Trapeze Lady performing at the Moore 100 Open House Celebration, celebration of the 100th anniversary of the Moore Theatre, Seattle, Washington.» Joe Mabel (CC SA-BY 3.0)
Tøy-numre gjøres enten alene eller med én eller flere partnere. Når du gjør øvelser i tøy med en annen person, gjør dere mest sannsynlig øvelser hvor én fungerer som «base» og en annen som «flyer», med andre ord, én personholder henger fast i tøyet, mens partneren henger fra denne personen. Du har også numre hvor flere er oppe i hvert sitt tøy, og gjerne gjør det samme nummeret synkront.
Tøy gjør deg fort sliten, siden du først skal klatre opp til du er så høyt oppe at du vet du går klar av gulv eller tjukkas når du gjør øvelsene dine, og også holde kroppen oppe, noen ganger med bare hendene, eller med én hånd, eller for den saks skyld med for eksempel nakke, føtter eller knær. Da vi gikk sirkuslinjen fant vi fort ut at tøynumre alltid måtte ha musikk i bakgrunnen, rett og slett fordi vi nybegynnerne hadde lett for å puste og pese ganske høyt etter hvert som vi ble skikkelig slitne 😉 ! Fikk fort respekt for de mer erfarne artistene som klarte å ha tøynumre uten å fortrekke en mine, for det var både slitsom og til tider veldig smertefullt.
Som nybegynner er det faktisk en fordel at du ikke har altfor mye muskulatur, siden muskler veier mer enn fett. Dette er også grunnen til at du ofte ser jenter gjøre det bedre enn gutter i klatreveggen 😉 . Du vil også fort både lære deg teknikker for klatring og for å gå inn i forskjellige hvilestillinger hvor du «binder deg fast» i tøyet så du bare kan sitte eller henge og slappe helt av.
Som i sportsklatring går klatring opp og ned ut på å «klatre med beina» istedenfor å slite ut armene. Teknikken går kort fortalt ut på at du står med den ene foten oppå den andre, og «klemmer» tauet eller tøyet mellom dem. Så flytter du laveste hånd opp og tar et nytt grep rundt tøyet. Så drar du føttene til deg og tar et nytt grep rundt tøyet, før du strekker beina ut igjen, og flytter laveste hånd opp igjen. På denne måten kommer du høyere ved å strekke ut beina og «reise deg opp», ikke ved å dra deg opp etter armene.
Vi ser gjerne på dans, sirkus og akrobatikk som noe som har eksistert i lang tid, og sirkus er visstnok også verdens eldste kjente underholdningsform, men akrobatikk i tøy er faktisk bare noen tiår gammelt. Folk er visstnok ikke helt enige om nøyaktig når, eller hvem som var opphavspersonen, men disiplinen ble i hvert fall til på 90-tallet en gang.
Vil du begynne med tøy, kan du enten oppsøke en sirkusskole, eller for eksempel Sirkus Xantis Sirkuslandsby som turnerer i disse dager, eller kanskje et dansestudio som også underviser i tøy. Du kan også kjøpe din egen remse nervøs fløyel og en håndbok og begynne selv, bare du er ytterst forsiktig, aldri trener alene, og tar sikkerhet på aller største alvor. Er du ute etter sirkusuststyr generelt kan du stikke innom fantastiske Firetoys, som jeg tidligere har skrevet om her. Lykke til!
«Aerialist Seija Pitkänen was performing during Circus Festival 2009 in Kerava.» Anneli Salo (CC BY-SA 3.0)
Da jeg gikk sirkuslinja, var det to i klassen som hadde gått poledance fra før, og som til og med hadde med sin egen stang. Denne ble satt opp i kjellerstuen, hvor de trente med den til den slo hull gjennom taket. Da gikk hun til innkjøp av en skikkelig stang, som hadde sin egen lille runde «scene» og faktisk var litt jobb å rigge opp, og startet like så godt hemmelig valgfag med andre jenter på skolen, med døra til sirkusrommet låst og gardinene trukket for.
Personalet på skolen, som lenge lurte på hva som egentlig foregikk der inne, ble lettere sjokkerte da de til slutt ble informert om «valgfaget», men ikke mer enn at de til slutt godkjente det som offisielt valgfag på skolen, med to av sirkusklassekameratene mine som lærere 🙂 .
Siden vi likevel hadde stang, ble også pole innført som pensum på sirkuslinja, og vi tilbrakte noen timer i undertøyet hvor vi apet oss i stanga, med de to «pole-veteranene» våre som instruktører. Siden vi hadde gjestelærere innom titt og ofte, fikk vi også like godt gjestelærer i stang 🙂 . Syntes det var kult å ha prøvd, men må innrømme at det ikke lå for meg, og omtrent det eneste av «pole-kunnskap» jeg har igjen fra timene er evnen til å klatre rett opp «nakne overflater», som trestammer og lyktestolper 😉 .
Når folk tenker «pole», tror jeg mange tenker på strippere på lyssky barer med toppløsservering, men påle-akrobatikk er så utrolig mye mer enn bare dette. Akrobatikk i stang gir deg muskulatur og mykhet, det kan være veldig bra for selvtilliten din, og det er en god måte å trene og ha det gøy på samme tid. Som mye annet i sirkus kan selve øvelsene og tøyingen for å bli myk gjøre skikkelig vondt, så du får gjerne trent opp smerteterskelen din også 😉 , og det er helt utrolig hva du får til i stanga når du først har øvd en stund og bygd opp mykhet, muskler og teknikk. Det er som om tyngdekraften opphører å eksistere for enkelte av utøverne jeg ser på 😛 .
En beslektet disiplin er «Chinese pole», hvor stangen er mye høyere og gjerne går fra gulv til tak. Fikk prøvd en «kinesisk stang» da jeg var på audition i København, og selv om jeg ikke prøvde meg på noen figurer eller noe ,var det gøy å klatre opp og henge i en stang tre-fire-fem meter over gulvet. Var også et par av de som hadde audition med oss som fremførte solonumre i en av stengene, og det så utrolig imponerende ut. Så selv om jeg ikke driver med påle-akrobatikk lenger selv, er jeg fremdeles glad i å se andre drive med det, og følger stang-akrobater som Polecat på Instagram.
Hvis du har lyst til å begynne med pole eller bare ta en time for å prøve noe nytt, fins det stadig flere pole-studioer rundt omkring. Flere av dem har også sirkus-tøy (tissu) du kan prøve 🙂 .
Klovning er vel en av de mer universelle sirkusdisiplinene. Det finnes så vidt jeg vet to typer klovner, de som gjør koreograferte ting på scenen eller i manesjen, og de som går rundt blant folk og for eksempel er pauseunderholdning eller besøker barn på sykehus. Så finn frem barnet i deg og ta på et par altfor store sko, vi skal ha om klovning!
Kort og godt om klovning
God trening for:teater- og teatersport-ferdigheter. Gode utgangspunkt: spontanitet, humoristisk sans, gode sosiale antenner og mot til å gi av seg selv.
Sirkusklovning er en helt egen form for humor. En klovn er gjerne både naïv og uskyldig, og alt rundt ham eller henne er nytt, spennende og gjerne utrolig vanskelig og komplisert, og en god klovn vet å gjøre selv den mest kjedelige eller hverdagslige gjøremål forunderlig, uoverkommelig, og hysterisk morsomt. En i klassen min hadde for eksempel et utrolig morsomt nummer hvor hun brukte flere minutter på å sette seg på en stol. Er den dag i dag imponert over at hun klarte å gjøre noe så enkelt så utrolig morsomt.
Er du i beit for ideer til klovnenummeret ditt, må du huske på at du kommer langt ved å bruke deg selv. Vær selvironisk, spill på svakhetene dine. Dette fungerer spesielt godt når du opptrer for folk som kjenner deg allerede. Utover det er det en stor fordel å kunne være spontan, å ta ting på sparket og levere kjappe svar. En av yndlingslekene vi brukte til å lære oss dette på sirkuslinja gikk ut på at én av oss satte oss på en benk og en annen i klassen skulle gjøre alt for å få ham eller henne til å forlate benken. Vi brukte ingen rekvisitter, så du måtte bruke miming og kroppspråk for alle penga. Kreativiteten fikk fritt utløp, og vi hadde det hylende morsomt med alle slags påfunn. Stakkarene på benken ble oppsøkt av alt fra pistolmenn til Pokémontrenere, og svensken i klassen ble forsøkt vervet av en representant fra Socialdemokraterna.
Så hadde vi en rar øvelse hvor vi gikk to og to, og du skulle stå rett opp og ned uten å få lov å røre deg mens den andre skulle gjøre alt h*n kunne for å psyke deg ut — stirre på deg, sette seg ned og se rart på deg, løpe rett mot deg og stoppe i siste øyeblikk, forsvinne bak ryggen din, what have you. Så skulle du stå der og kjenne på følelsene som kom, som læreren sa så fint. Hun forklarte at noe av poenget med øvelsen var at du skulle tenke på hvordan publikum hadde det når klovner plutselig kom og dro deg opp på scenen.
Så om akkurat du går med en vordende klovn inni deg, tror jeg du kommer langt med spontanitet, humor og evnen til å være spontan og «spille på» uventede ting — og evnen til å «måle» publikum og se og tolke hvordan de reagerer på det du gjør. Klovning kan være vel så krevende som akrobatikk og sjonglering, men er desto gøyere når du får det til! Hopp i det!
Husker fredagen var ukas høydepunkt da jeg gikk sirkulinja på Fjordane FHS. Uka var nesten over (lørdag var mer en «kosedag» hvor vi ikke trente så hardt), vi skulle ha fremføring for klassen av de små «ukeshowene» vi fikk i oppdrag å lage ett av hver uke, og best av alt, vi skulle trene kunstriding! Nå som jeg har begynt hestelinje, føler jeg at tiden er inne for endelig å skrive litt om kunstriding, eller på godt norsk, voltige (utt. voltisje)!
Kilde: Facebook, Fjordane folkehøgskule
Kort og godt om kunstriding (voltige)
God trening for: balanse og rideferdigheter, og trygghet på hesteryggen Gode utgangspunkt: en trygg voltigehest du stoler på, god balanse og en porsjon mot
Kunstriding, eller voltige, går ut på at du utfører akrobatiske øvelser på en hest i bevegelse, enten alene eller med én eller flere partnere. Hesten beveger seg i ring (longering), og alt du skal tenke på er å utføre øvelsene i nummeret ditt. Øvelser er alt fra enkle ting som å stå på alle fire og så heve én arm rakt fremover, og benet på motsatt side rakt bakover («flagget») til avanserte ting som å stå på hodet eller bære partneren din på skulderen mens han/hun ligger så rett ut som mulig.
Kunstriding er både en idrettsgren og en akrobatdisiplin på sirkus. På konkurransenivå skal du gjøre en serie figurer og få poeng ut etter hvor «riktig» du klarer å gjøre dem. Det er også en egen poengskala for hestene, basert på hvor godt den går. Voltigekonkurranser inneholder òg ofte «kür», som er et nummer du komponerer selv, til egenvalgt musikk, og hvor du får poeng både etter hvor godt du gjør nummeret ditt, og for koreografi og rytme. I motsetning til i selve voltigen, der du gjerne må gjennom en serie øvelser som er bestemt på forhånd, kan du skreddersy et kür-nummer ut ifra hva du og hesten din virkelig er gode på.
Når du rir kunstriding som en del av et sirkusnummer er hovedforskjellen at du ikke deltar i en konkurranse mot andre utøvere, du kan fokusere fullt og helt på å underholde publikum.
Kunstriding er vel en av sirkustingene det er vanskeligst å begynne med, siden du må ha tilgang til hest, og hesten må kunne brukes til kunstriding, men hvis du først har disse tingene, eller kanskje får tatt et kurs, så anbefaler jeg deg å prøve det ut! Bare å sitte på hesteryggen i gallopp og holde deg fast i hjorten så godt du kan føles lett som å kjøre berg-og-dalbane, og det er en kjempegod følelse å drive med kunstriding over tid og merke fremgangen fra trening til trening. Kontakten med hest i seg selv kan òg være kjempeterapeutisk og bygge selvtillit, trygghet og stolthet.
Nå skal vi opp fra bakken igjen, men ikke så veldig langt. I hvert fall ikke lenger enn opp de smertefulle metalltrinnene opp til en rund plattform. Still deg på plattformen, se rett frem og litt nedover, strekk ut armene og trekk pusten dypt. Er du klar?
Linedans på stram line er en klassisk og grasiøs sirkuskunst, som går ut på at du går og gjør triks på en wire som er rundt en centimeter tjukk, og som er strammet så den så og si ikke beveger seg når du går på den. Disiplinen kan og kombineres med for eksempel sjonglering og klovning.
Kort og godt om stram line Disiplinområde: balanse. God trening for: motorikk, balanse og fokus. Gode utgangspunkt: god tålmodighet og konsentrasjonsevne.
Tilbrakte ikke så veldig mye tid på lina da jeg gikk folkehøyskole, og ble aldri «hekta», men likte å ta noen turer på den utenom undervisningstid iblant. Linen vår var montert på scenen i aulaen, og vi elevene kunne gå inn dit når vi ville, stramme linen med en jekk, sette på en CD på anlegget, og ta en treningsøkt. Siden jeg ikke hadde linedans som disiplin, så jeg bare på det som avkobling, og fokuserte på å sette pris på fremgangen min på linen, heller enn å pushe meg selv eller lage linenumre.
Klassen min hadde en filosofi om å bruke så få hjelpemidler som mulig, så når vi trente stram line var vi avhengige av god balanse, vi brukte aldri vifte eller balansestav. Både da og nå ser jeg på dette som en god ting, for det tvang deg til å lære ordentlig balanse, uten hjelp av noe slag. Kom selv aldri stort lenger enn å gå og sette meg på huk på linen, men andre i klassen klarte å snu seg på linen, gå baklengs, gjøre små hopp, legge seg på rygg, og andre store og små kunster. Var også enkelte som eksperimenterte med sjonglering med baller på linen, tror opptil flere fikk det til óg 🙂 .
Skal du begynne å gå på line er det første du trenger en solid dose tålmodighet. Linedans var som sjonglering en av disiplinene i klassen som virkelig kunne å bringe ut sinnet i folk. Du må ha som utgangspunkt på forhånd at Ting tar Tid, og at du kommer til å falle av linen ørten millioner ganger og muligens også komme til å slå deg, og så må du bare smøre deg med tålmodighet. Det er lett for å bli irritert om du faller av gang på gang, men bare prøv å tenk positivt, og vurder å gi deg selv en gulrot i enden av treningsøktene om det virkelig blir slitsomt.
Å gå på line gjør vondt. Derfor er det lurt å kjøpe ballettsko om du virkelig har planer om å begynne å gå på line fast. De er «fine» nok til at du kan bruke dem på scenen foran publikum, og de gir deg et lag stoff mellom foten og linen som døyver det meste av smerten, og gir deg et litt bedre «fotgrep» på linen.
Livet kan fly 