Da har jeg vært på grunnkurs psykisk førstehjelp, som del av den første klassen som fikk kurset noen sinne🙂. Fikk utlevert et tykt hefte og fikk undervisning om alt fra traumereaksjoner til hvordan du kan være en god lytter.

Kunne en god del av stoffet fra før, men var óg en del som var nytt for meg. Spesielt delen om «krisekidnapping» ga meg noe å tenke på. Det handlet om hvordan hendelser ofte blir «kapret» av andre, det være seg enkeltpersoner eller grupper, altså at de som er rammet ikke får bestemme premissene for omsorgen som gis. For eksempel hvis du får vite at en venn av deg har mistet et familiemedlem, og du legger ut en kondolansemelding på veggen hans eller hennes uten at hen har sagt at det er greit.

Kanskje hen tvert imot ønsket å holde det som hadde skjedd for seg selv, og det overhodet ikke var meningen at du skulle fortelle det videre til alle på vennelisten hens. På større skala er «krisekidnapping» ting som at noen arrangerer et fakkeltog uten å forhøre seg med pårørende, fordi tragedien har gått inn på dem, eller at en i utgangspunktet liten eller privat hendelse blir slått stort opp fordi noen vil slå politisk mynt på den. Ting som dette er nesten alltid godt ment, men er ikke alltid like kjærkomment for de som faktisk har opplevd tragedien eller krisen selv.

Kurset var egentlig på fem timer, men siden det begynte klokken seks om kvelden ble det kortet ned til fire timer, men vi fikk dekket en del stoff likevel, og det gjaldt alt fra forebygging til hvordan du lytter, og ting som hvilke faser du går gjennom under og etter en krise, og hvordan traumer kan arte seg. Anbefaler helhjertet kurset siden dette er noe alle kommer til å få bruk for, i og med at alle opplever kriser både gjennom seg selv og andre. Vi hadde ingen praktiske øvelser, bare forelesning med pauser, men tror det var tøft nok for flere som var til stede, og tror det hadde vært tøffere for meg óg hvis alt dette hadde vært nytt for meg, og vi i hjelpekorpset har uansett ringløype nå på onsdag hvor psykisk førstehjelp er én av tingene vi skal dekke.

På søndag var jeg på sanitetsvakt for første gang, og passet på løperne under Maratonkarusellen. Hadde forventet at folk skulle «ligge strødd» på det glatte føret, men det ble ingen skader, i hvert fall ikke som vi fikk vite om, så for vår del bestod vakten for det meste i å sitte og skravle i bilen.

Nå har ikke jeg vært med på reelle vakter eller aksjoner ennå, men jeg vet selvfølgelig at det kan bli tøft óg, og jeg har blitt fortalt at noen ganger må du gå noen runder med deg selv før du bestemmer deg for å bli med, for eksempel hvis det er en fare for at et søk vil ta veldig lang tid og kreve mye av deg fysisk og psykisk, eller hvis korpset skal lete etter en antatt omkommet person. Da er det en trøst å vite at deltakelse faktisk er frivillig, og at du har lov til å si nei hvis du tror noe kan bli for mye for deg. Jeg har enkelte tema som er tøffe for meg, på grunn av ting jeg har opplevd selv, merket for eksempel at det var tøft å være på kurs om behandling av alvorlige blødninger etter å ha vært selvskader, og jeg har ennå ikke helt bestemt meg for hva jeg vil være med på og hva jeg bør stå over av aksjoner og sånn.

Nei, nå må jeg hoppe i dusjen og begynne dagen min, skal visst ha undervisning fra ni om morgenen til seks om kvelden i dag, om jeg skal tro timeplanen. Føles nesten som å ha begynt på høyskolen igjen (I wish), men blir nok bra.
Stå på!

Har ansvar for å passe gordonsetter Sasha en uke, og tror hun var veldig klar over hva slags vær det var ute onsdag, for etter en ganske kort morgentur i regn og vind bestemte hun seg for at hun foretrakk å slumre på sofaen med meg fremfor å dra på den lange formiddagsturen hun pleier å ville legge ut på, så jeg har hatt en veldig rolig dag.

Dessverre virker det som om de andre i hjelpekorpset også hadde sett ut vinduet og fått med seg at det var grått og surt ute, for midt på dagen fikk jeg en tekstmelding om at øvelsen var avlyst fordi bare to personer hadde meldt seg på. Ble skikkelig skuffa, så da Sasha begynte å mase etter kveldstur tok henne med på en kort fjelltur i mørket med hodelykt. Jeg liker å være i skogen eller på fjellet i mørket, det er en helt annet stemning da enn på dagtid, og det er en mye større sjanse for å treffe på dyr. Tror jeg tar med noen vedkubber neste gang jeg er på vei oppover. Eneste problemet er at hunden er litt skeptisk til å bli med på fjelltur i mørket, men jeg klarer nok å få henne med meg om jeg godsnakker nok med henne. Kanskje jeg kan ta med noen godbiter å bestikke henne med på veien opp.

Vet dette ble et litt kort innlegg, men ville bare si ifra om at det dessverre ikke ble noen øvelse, så dere ikke blir sittende og vente på noe innlegg derfra. Får krysse fingrene for neste gang — for det kommer flere øvelser!

Ellers driver jeg fortsatt med julegaveinnkjøp, og teller dager til brødrene mine kommer hjem til jul. Jeg gleder meg faktisk til jul i år, og det føles godt 🙂.

Da har man dratt fra ytre gokk til sambandskurs med Røde Kors Hjelpekorps på Sotra. Har fått en god del teori om hvordan radiosambandet fungerer og hvordan man snakker på samband, og fikk en liten praktisk prøve der vi skulle rusle rundt i nabolaget med hver vår radio mens vi snakket med «Koordinerinspunktet», eller «KO». Fikk med oss hvert vårt hefte med masse stoff vi skulle sette oss inn i, så skal vi forhåpentligvis ta det praktiske ved det lokale Røde Kors-huset vårt så vi ikke må helt ut til Sotra igjen.

Gledet meg som en unge til kurset, og det ble faktisk kjempeinteressant. Den praktiske delen var skummel på forhånd, men da vi hadde «hevet oss uti det» var vi enige om at det bare hadde vært gøy. Tror det hjalp at alle fire av oss elevene hadde sceneerfaring fra før 😉. Vi gikk et stykke unna Røde Kors-huset, og så skulle vi gjøre ting som å melde oss på samband, si navnene våre med det fonetiske alfabetet (Alfa istedenfor A, osv.) og generelt kommunisere frem og tilbake. Det ble en del fnising og nøling og et par ganger vi ikke svarte da vi skulle, men stort sett hadde vi det bare gøy. Hadde brukt ICOM-radio før, da jeg var frivillig vakt på studenthuset i Sogndal, men da gikk det bare i enkle meldinger som «vaktsjef inngang», ikke skikkelig kommunikasjon.

Er kjempeglad for at jeg «tok spranget» og ble med i hjelpekorpset, tror det kommer til å bli kjempegøy fremover, og gi meg både opplevelser og kompetanse jeg kan bruke videre. Er også glad i være i friluft, og koste meg på øvelsen jeg var på for litt siden. Vil anbefale alle å vurdere å melde seg inn i Hjelpekorpset. Du lærer veldig mye om førstehjelp, friluftsliv, og hvordan søk fungerer, og du trenger ikke være noe supermenneske for å bli med.

 

I morgen bærer det ut igjen, til tannlegetime og julegavehandling. Så skal gordonsetter Sasha endelig få fjernet stingene sine, noe vi gleder oss veldig til.
Stå på!