Notis: angående Patreon

For en kort tid siden lagde jeg meg en Patreon-konto. For de som ikke vet det, er Patreon en tjeneste som lar deg støtte for eksempel kunstnere, forfattere, YouTubere, bloggere og andre kreative med et fast beløp hver måned, som du velger selv – det kan være 20 kroner til en kopp kaffe hver måned, eller flere hundre kroner.

Jeg lagde meg en Patreon-konto fordi jeg har hatt bloggen i 10 år, så jeg allerede har et «produkt» å vise til, og jeg har fått gode tilbakemeldinger på bloggen og en del av innleggene. Det er ikke at jeg ikke føler det blir riktig å ha en Patreon-konto.

Hovedgrunnen til at jeg har fjernet den igjen, kanskje midlertidig, kanskje varig, er at jeg opplevde at det å ha kontoen forandret måten jeg tenkte på bloggen på. Livet kan fly har alltid vært en blanding av lek og alvor, så innleggene kan handle om en kort tur jeg gikk i skogen, eller mer alvorlige, viktige tema som psykisk helse eller bøker om spiseforstyrrelser. Men jeg tok meg i å ikke ville skrive de små innleggene mer, fordi jeg plutselig ikke følte de var «gode nok».

Jeg prøvde å riste av meg denne følelsen, men etter en stund i tenkeboksen har jeg derfor tatt Patreon ned igjen. Kanskje jeg prøver igjen senere, og kanskje jeg velger en annen løsning, men akkurat nå ble dette mest riktig for meg.

Stå på!

Leker med tanken om en blogg nummer to

Stemningsbilde i svakt, varmt lys av brettet til Fire in the Lake.

Eget bilde

Kort notis: jeg leker med tanken om å starte en ny blogg. Jeg har ingen planer om å legge ned Livet kan fly, men jeg liker å skrive om data- og brettspill, og føler ikke helt at altfor mye spillinnhold passer denne bloggen hundre prosent, i hvert fall når jeg ikke kan relatere det til ting jeg pleier å skrive om (som når jeg skriver om Life is Strange og for eksempel bruker spillene til å snakke om psykisk helse).

Så jeg leker med tanken på å starte opp en WordPress-blogg nummer to, som bare handler om brett- og dataspill, og lenke her til innleggene jeg legger ut. Blogg nummer to blir fremdeles på norsk, kanskje med unntak av noen få innlegg.

Hvis blogg nummer to blir noe av, laster jeg den nok opp om en uke eller to. Skal holde dere oppdatert 🙂 .

Oppdatering: islandwind.wordpress.com

Innlegg det var godt å se igjen

Gikk gjennom alle innleggene igjen, fordi jeg ville merke innlegg om psykisk helse med en egen emneknagg (se alle innleggene her), og kom over flere innlegg jeg føler fortjener å bli lest igjen (i all beskjedenhet, liksom). Flere av dem hadde jeg helt glemt selv.  De handler om folkehøyskoleliv, turliv, rasisme, sirkus og psykisk helse og omsorg. God lesning.

Folkehøyskoleårets stadier
Til russen
Hvorfor jeg elsker Life is Strange
Fun with depression
Du ser det ikke før du tror det
Ingen er bare den du ser
En fantastisk langtur
Skal vi bombe Agrabah?
Om milkshake og fordommer
Ut i natta
Vinteromsorg
Hvordan du ikke snakker om selvskading
Til sirkuset

Har noe løsnet?

Det er en god stund siden jeg blogget regelmessig, men de siste dagene har jeg plutselig lagt ut noe hver dag. Det er akkurat som om noe har løsnet og jeg har gjenoppdaget blogge-gleden. Tror det er påsken som gjorde meg godt, som jeg skrev litt om, trengte vel en forandring i rutinene og litt ekstra kos.

Har skrevet en del om dette før, om at jeg ikke har jobb for øyeblikket og dagene blir veldig like, og at jeg havner i en ond sirkel hvor jeg får mindre tiltakslyst fordi dagene blir så like, at jeg ikke får i meg nok mat, som gjør at jeg fungerer dårligere og glemmer hvor jeg legger ting, osv. Jeg syns åpenhet er viktig, og har ikke noe imot å skrive om problemer her, men tror ikke ting blir bedre av at jeg skriver enda et sånt innlegg nå.

Får prøve å utnytte energien jeg fikk av påskeferien og fortsette å være aktiv. Gleder meg også til norsktreningen begynner igjen i Røde Kors-huset.

Får sette meg noen mål så jeg har opplevelser å fortelle om, og fortsette å skrive om ting som opptar meg.

Stå på!

Går gjennom gamle innlegg igjen

Gir bloggen enda en liten overhaling. Har gått gjennom alle kommentarene og fjernet alt av «tilbaketråkk», som er kommentarer under innlegg som viser hvilke innlegg som lenker til dem. Syntes bare de ble vel rotete etter hvert, spesielt under innleggene som har mange innlegg som lenker til dem.

Jeg har også lagd en ny emneknagg som heter «Psykisk helse», og driver og leter gjennom innleggene mine etter tekster som passer. Bruker den litt løst, så tekstene så langt er alt fra faktainnlegg til anmeldelser av spill, til personlige innlegg som kanskje kan være interessante for andre å lese. Har også en god del innlegg å gå gjennom, så dette er en pågående prosess.

Tror også jeg lager emneknaggen «seksuelle overgrep» etter hvert, siden det også er et tema jeg er veldig engasjert i. Hvis noen har forslag til andre knagger er det bare å hyle ut i kommentarfeltet.

Har ikke skrevet så mange personlige innlegg nylig, fordi det (fremdeles) ikke skjer all verden i livet mitt for tiden, men vi får se hva som skjer.

Dypdykk og mimring

Overførte som kjent bloggen fra Blogger nylig, og selv om det for det meste har gått smertefritt, måtte noe av formateringen i en god del innlegg «fikses», og lenkene som førte til andre innlegg i bloggen måtte oppdateres. Tok et siste skippertak i går, og har endelig nådd begynnelsen av bloggen, om lag fire år (!) tilbake.

5da44-sikringholven
Bilde av bestevenner fra oppe i klatreveggen, under tiden i Sogndal, 2011-2013

Det er en rar følelse å lese ting jeg skrev for flere år siden og «gjenoppleve» gamle øyeblikk, spesielt når jeg leser om hendelser jeg har glemt, eller når jeg innser at jeg husker ting på en annen måte enn jeg har skrevet om dem. Jeg har vokst utrolig mye siden jeg begynte bloggingen for fire år siden, og det ser jeg også når jeg går gjennom gamle innlegg… det er rart å se hvordan bloggen gradvis har forandret seg, både med tanke på «tonen» i tekstene og hvilke tema jeg har tatt opp.

La opp til en veldig uformell tone, med mange smilefjes, og selv om jeg har beholdt noe av det i dag, virker det nesten litt overdrevet nå. Var vel litt farget av at jeg var en del av nysirkusmiljøet da jeg begynte å blogge 😉 . Er dog ikke alt jeg kom over som jeg føler kom riktig frem, eller som jeg kan stå for i dag. Har endret et par småting i enkelte innlegg, og til og med slettet et par. Ikke fordi jeg ikke tar ansvar for ting jeg skriver, men rett og slett fordi ting kan feiltolkes og misforstås.

d7d07-sirkustak1
På «taket» av Sirkus Xanti, sensommeren 2011

Har uansett fått ny data nå, så er i full gang med å skrive igjen, og det føles deilig. Syns det er utrolig meningsfyllt både å blogge selv, lese andres blogger, og «snakke» med andre bloggere gjennom kommentarer og Facebooksider. Vi utgjør et fellesskap, venner og bekjente som i de fleste tilfeller aldri treffes face to face, men som holder kontakten og danner små «bobler» av folk med felles interesser.

Folk forbinder gjerne blogging med innlegg om outfits, sminke og trening, men det er så utrolig mange forskjellige typer blogger der ute, om alt mellom himmel og jord, og mange av de jeg følger har så mye å bidra med av erfaringer, nyanser, refleksjon, mot og innsikt. Jeg elsker hvordan jeg kan lese blogger skrevet av «vanlige mennesker» og føle at jeg lærer og vokser av dem 🙂. Nei, nå får jeg hive meg i seng så jeg kommer meg opp i noen lunde tid i morgen. Fremover tror jeg det blir en del «uskyldige» innlegg, som motvekt til tekster om depresjon og alvorlige tema😉.