Overførte som kjent bloggen fra Blogger nylig, og selv om det for det meste har gått smertefritt, måtte noe av formateringen i en god del innlegg «fikses», og lenkene som førte til andre innlegg i bloggen måtte oppdateres. Tok et siste skippertak i går, og har endelig nådd begynnelsen av bloggen, om lag fire år (!) tilbake.

Det er en rar følelse å lese ting jeg skrev for flere år siden og «gjenoppleve» gamle øyeblikk, spesielt når jeg leser om hendelser jeg har glemt, eller når jeg innser at jeg husker ting på en annen måte enn jeg har skrevet om dem. Jeg har vokst utrolig mye siden jeg begynte bloggingen for fire år siden, og det ser jeg også når jeg går gjennom gamle innlegg… det er rart å se hvordan bloggen gradvis har forandret seg, både med tanke på «tonen» i tekstene og hvilke tema jeg har tatt opp.

La opp til en veldig uformell tone, med mange smilefjes, og selv om jeg har beholdt noe av det i dag, virker det nesten litt overdrevet nå. Var vel litt farget av at jeg var en del av nysirkusmiljøet da jeg begynte å blogge 😉 . Er dog ikke alt jeg kom over som jeg føler kom riktig frem, eller som jeg kan stå for i dag. Har endret et par småting i enkelte innlegg, og til og med slettet et par. Ikke fordi jeg ikke tar ansvar for ting jeg skriver, men rett og slett fordi ting kan feiltolkes og misforstås.

Har uansett fått ny data nå, så er i full gang med å skrive igjen, og det føles deilig. Syns det er utrolig meningsfyllt både å blogge selv, lese andres blogger, og «snakke» med andre bloggere gjennom kommentarer og Facebooksider. Vi utgjør et fellesskap, venner og bekjente som i de fleste tilfeller aldri treffes face to face, men som holder kontakten og danner små «bobler» av folk med felles interesser.

Folk forbinder gjerne blogging med innlegg om outfits, sminke og trening, men det er så utrolig mange forskjellige typer blogger der ute, om alt mellom himmel og jord, og mange av de jeg følger har så mye å bidra med av erfaringer, nyanser, refleksjon, mot og innsikt. Jeg elsker hvordan jeg kan lese blogger skrevet av «vanlige mennesker» og føle at jeg lærer og vokser av dem 🙂. Nei, nå får jeg hive meg i seng så jeg kommer meg opp i noen lunde tid i morgen. Fremover tror jeg det blir en del «uskyldige» innlegg, som motvekt til tekster om depresjon og alvorlige tema😉.