Husker du hviskeleken, hvor du fikk høre en setning og skulle hviske den i øret på sidemannen, som igjen skulle hviske den videre, og beskjeden forandret seg etter hvert som den «reiste» bakover i klasserommet? Dette er en teatervariant som erstatter hvisking med miming. Ikke bare er den god trening for kreativitet og miming, den er også veldig morsom, spesielt når det oppstår misforståelser.

Bakgrunnen for leken er at en detektiv har oppklart en forbrytelse. Hen har funnet ut hvem som begikk forbrytelsen, hva slags redskap som ble brukt, og hvor forbrytelsen fant sted, og trenger bare fortelle dette videre til neste detektiv. Det eneste problemet er at hen er døvstum, så hen er avhengig av miming for å kommunisere med neste detektiv.

Detektiv nummer én skal altså mime forbryter, redskap og åsted, for eksempel «en katt gjorde det med en gressklipper i en frisørsalong», eller «en bilmekaniker gjorde det med en hjulvisp på et stupebrett». Du mimer bare én ting av gangen, og ingen av detektivene har lov til å si noe som helst; det eneste du skal gjøre når noen mimer for deg, er å gjøre et forhåndsavtalt håndsignal for å vise at du har forstått hver av tingene som blir mimet. Så kommer detektiv tre inn i rommet, og detektiv to skal sende budskapet videre.

Det er opp til dere hvor mange som er «detektiver» om gangen, men når vi lekte leken var det bare en liten brøkdel av klassen av gangen, sikkert mest fordi denne leken er veldig morsom å se på, men jeg forestiller meg at det er en høyere sjanse for at budskapene vil forandre seg hvis mange er med.

Se også: drama- og sirkusleker!