Til deg som har det tøft på folkehøyskolen

Leste et innlegg på en annen blogg skrevet av en elev som vurderte å slutte på folkehøyskolen på grunn av depresjon, og fikk lyst til å skrive et eget innlegg hvor jeg deler mine egne erfaringer og råd, og kanskje hjelper noen som har det tøft på folken selv.

8e01b-10minnevegg

De sier folkehøyskolen er det beste året i ditt liv. Det stemmer sikkert for mange, og jeg er glad på deres vegne, men hvilken del av livet ditt som kan bli den beste tror jeg har med veldig mange faktorer å gjøre. For meg er den beste delen hittil høyskoletiden min i Sogndal.

Men når det fins en sånn forventning, blir det kanskje litt som julefeiringen som står for døren, at det kan bli ekstra tøft om du faktisk ikke opplever det sånn. Det kan også være vanskelig å være den som «ødelegge glansbildet» ved å åpne seg og dermed fortelle at det faktisk finnes ensomhet, utfrysning eller mobbing på skolen.

Jeg gikk folkehøyskole i to år: sirkuslinja v/ Fjordane FHS fra 2010-2011, og hest i fokus v/Namdals FHS fra 2013-2014. Det første året hadde jeg det tøft psykisk og hadde veldig dårlig konsentrasjon på grunn av ting som hadde skjedd, og jeg var utrolig usikker både på meg selv og andre. Jeg tok bare to valgfag, fordi det var det minste antallet du kunne ha, og jeg satt mye for meg selv selv om jeg visste jeg burde ha vært mer sosial.

Jeg var så utrygg på alle rundt meg at det hendte jeg dro og kjøpte en kebab i bygda istedenfor å spise middag med de andre i matsalen, og jeg hadde en innstilling om at jeg ikke skulle åpne meg eller be om hjelp til ting fordi jeg ikke ville være «til bry» eller «i veien». Jeg tok ikke mer plass enn jeg absolutt måtte, og jeg var så redd for å bli avvist at jeg ikke turte være mer enn minimalt sosial. Jeg var så innelukket at jeg faktisk ikke kjente de fleste av elevene på skolen, og jeg tror de fleste av dem kunne gått forbi meg på gaten idag uten at jeg engang hadde kjent dem igjen.

Miljøet på skolen og i klassen kunne også vært bedre, det foregikk blant annet ganske drøy mobbing som aldri ble tatt tak i, og det og angsten min gjorde at jeg gikk veldig mye for meg selv, og jeg følte meg egentlig aldri som en del av klassen, heller som om jeg var der på besøk, eller en tilskuer som så alt fra sidelinjen. Selv om jeg har kontakt med flere av elevene fra skolen på sosiale medier og er glad for at jeg har dem som venner, har jeg endt opp med å velge ikke å ha kontakt med noen fra selve klassen idag.

Jeg hadde det mye kjekt det året også, både i og utenfor den klassen, men samtidig kjenner jeg enda på en del bitterhet og sinne, for det var mye som skjedde det året som «forgiftet» det for meg. Mobbing og lignende opplevelser kan sitte i en god stund.

f37d3-skutersafari036Da jeg begynte mitt andre folkehøyskoleår i Nord-Trøndelag to år senere, hadde jeg vokst veldig og blitt bedre kjent med meg selv, jobbet meg gjennom en del ting, og tatt med meg lærdom fra både høyskoletiden og det første folkehøyskoleåret. Jeg meldte meg på en drøss valgfag fordi jeg hadde funnet ut at det passet bedre for meg, jeg var langt mer sosial generelt, jeg meldte meg også inn i elevlaget og jeg holdt til og med to lange morgensamlinger, om sirkus og selvskading. Jeg havnet også i en fantastisk klasse, som riktignok hadde sin andel drama og problemer som jeg ikke skal skrive mer om her 😉 , men som fremdeles alt i alt var en herlig og fargerik gjeng. Jeg har kontakt med de fleste i klassen i dag, og savner miljøet i stallen.

Så på den ene siden er det veldig mye i det med at folkehøyskoleåret er hva du gjør det til, men samtidig er det så mye du ikke kan kontrollere, som hvem du havner i klasse med. Jeg isolerte meg veldig det første året, og det var hundre prosent mitt eget valg, selv om det var grunnet sterk angst og usikkerhet. Samtidig var det ikke mitt valg at jeg ble behandlet som dritt av opptil flere på skolen, flere av dem ansatte der, og at ingen virket som de brød seg nevneverdig, flere virket snarere som om de støttet og oppmuntret oppførselen til minst én av dem. Sånt ødelegger veldig, uansett hvor sterkt forsett du har om at du skal få et godt år, og det er én av hovedgrunnene til at jeg til slutt endte opp med å «skyve klassen bort fra meg».

Vet ikke om jeg har noen «universalråd» til noen som har det tøft på folkehøyskolen, for alle er forskjellige, men jeg vet at åpenhet kan hjelpe veldig mye. Da jeg gikk mitt første folkehøyskoleår, turte jeg ikke klage på de som behandlet meg dårlig fordi jeg var så usikker på meg selv, og lurte på om det bare var jeg som overragerte. Jeg turte heller ikke si noe særlig om hvordan jeg hadde det eller hva jeg hadde opplevd før. Det andre året hadde jeg blitt modigere, og turte både å være mer åpen om meg selv og å si ifra mer.

Så hvis du er ensom, føler deg misforstått, eller opplever noe som urettferdig, så prøv å pushe deg selv til å si fra. Jeg har opplevd at folk har hatt det vanskelig eller vært ensomme og fått det mye bedre når de har åpnet seg, enten muntlig, gjennom Facebook/SMS, eller ved å få lærere til å fortelle ting for dem. Det kan selvfølgelig ikke hjelpe i alle situasjoner, men jeg har sett det hjelpe flere som har vært ensomme eller hatt det vanskelig, og ofte bryr folk seg mer om deg enn du tror når du har det tøft. Husk at andre kan «se» deg og tenke på deg uten at du er klar over det.

Det er óg viktig å ikke isolere seg. Vet veldig godt dette er en ting som ofte høres mye lettere ut enn det er å faktisk gjøre det 😉 , men prøv å pushe deg selv til å være sosial. Det trenger ikke engang bety at du hiver deg med på ting, det kan være små ting som å ta med deg laptopen eller boka du leser ned til peisstua, og rigge deg til under et pledd i en sofakrok. Når du først har kommet deg ut blant folkenfolket, får du ofte lyst til å sette deg ned og snakke med noen, bli med på brettspill, eller gjøre noe annet sosialt 🙂 .

Det kan også være givende å engasjere seg på skolen. Ting som å bli med i elevlag kan være langt mindre jobb enn du tror, og også veldig meningsfyllt.

 

Ellers har jeg et knippe generelle råd til folkehøyskole-elever her. Håper de kan hjelpe!

Grunnkurs, ny student i Sogndal (SAFT-101)

En tid tilbake hadde jeg et innlegg der jeg delte erfaringer fra høyskolen til de som skulle begynne førsteåret selv. Nå som jeg har bodd to år i saftbygda, tenkte jeg at jeg kanskje kunne lage en litt mer lokal guide der jeg delte erfaringer og råd om det å bo i gode gamle, Sogndalsfjøra!

Bygden er akkurat passe stor, og også utrolig vakker og rolig. Når høsten kommer kvikner høyskolebygden til liv, og de mange studentene som gjør sitt inntog hver august har et utrolig godt miljø både seg imellom og ovenfor bygden. Vinteren byr på masse snø og alpinmoro, våren er ensbetydende med varme og blomstrende frukttrær, midnattsolen går ikke ned, og vannet i fjorden er ikke salt. Sogndal er et magisk lite sted.

Eget bilde

Bolig

Først av alt når du skal til Sogndal: om du skal bo på studenthjem, bør du søke tidlig, ettersom det er prekær bolligmangel i bygden. Studentsamskipnaden og Lurkarlaget (studentorganisasjonen for friluftsliv) organiserer henholdsvis sovesal og studentteltleir i begynnelsen av året om du er sent ute og ikke får noe sted å bo, men det er aller beste er at du får plass et sted med én gang.

Sogndal har tre forskjellige studentbostader:

Elvatunet er oppdelt i en ny og gammel del. I begge delene bor studentene i seksjoner på fem og deler kjøkken og to bad. Det er óg leiligheter som er forbeholdt småbarnsforeldre, disse ligger i egne bygg.

«Eldre Elvatunet» (bilde) består av tilårskomne brakkebygg med en standard som er så som så. SISOF driver og pusser opp byggene over tid (vi fikk for eksempel nytt kjøkken over sommeren), men ikke ha det som førstevalg om du er opptatt av høy standard (oppdatering per 2020: dette innlegget er fra mange år tilbake og jeg vet ingenting om standarden på Elvatunet idag). Om du derimot vil spare opp penger og samtidig bo sentralt med skolen rett over veien, betaler du bare 2770 i måneden på «gamle Elvatunet», med strøm og Internett inkludert. «Nye Elvatunet» ble ferdigbygd i år og holder betydelig høyere standard, men har også høyere pris per måned. Uansett hvilken prisklasse som passer best for deg kan jeg glatt anbefale Elvatunet, om ikke bare fordi du bor rett over veien fra skole og idrettsanlegg!


Liker du fest og takhøyde, er Studentheimen der det skjer. Denne erverdige gamle murblokka rommer
dubletthybler der to og to studenter deler kjøkkenkrok og verdens minste bad. Studentheimen ligger et minutt utenfor sentrum og et par minutter unna skolen, og er et yndet sted for vorspiel og andre festligheter. Personlig bodde jeg på Studentheimen en veldig kort stund førsteåret, og hadde ingen problemer med det.

Stedjeåsen ligger høyt oppe på en ås, med god utsikt over bygda. Alle hyblene har eget bad. Har vært på besøk der og må si det virker kjempekoselig å bo der. Det største minuset er at det er på toppen av en lang og bratt bakke.

Vær ellers veldig på vakt når du oppsøker private utleiere i Sogndal. Det er selgers marked og du kan råke ut for mye rart av utleiere. Husk å alltid lese kontrakten nøye (og husk at huseier er like bundet til den som deg), og prøv å alltid dra på visning før du takker ja til en leilighet. Kan du ikke gå selv, har du kanskje noen kjente i Sogndal som kan gå for deg?

Ymse andre store og små råd

  • Bli medlem av Studentsamskipnaden! Da får du rabatt på en rekke arrangementer, og du blir med på å «dra lasset» på verdens beste studenthus!
  • Meld deg inn i forskjellige lag og organisasjoner! Det er en super måte å knytte nettverk på, og krydrer dager som ellers i stor grad vil bestå av lesing og skriving. Ikke vær redd for å henge deg på ting som virker interessant, det er bedre å prøve for mye enn for lite!
  • Bli medlem av Kundeklubben til Sogningen, kjøpesenteret vårt! Medlemskap er helt gratis, og du vil motta veldig gode tilbud på SMS.
  • Trenger du mat eller andre dagligvarer på søndager, er Fjøra Mat og MENY søndagsåpne. Begge ligger i sentrum, et steinkast unna Meio. Vi har også to bensinstasjoner, én i hver ende av bygda, men disse er stengt på nattestid.
  • Dra på epleslang! Sogndal bugner av frukttrær, og mange av dem har faktisk ikke folk som høster dem fast. Finner du slike «ville» epletrær er det bare å forsyne seg med et eple eller tre (men vær så snill, bruk sunn fornuft både i valg av trær og hvor mange epler du forsyner deg med!).
  • Vær klar over at gatelysene utenfor sentrum av én eller annen grunn blir slukket klokka to om natten.

Første uke

Da var Øyvind offisielt blitt NAV-byråkrat — iallefall for et halvår 😉. Det har vært en spennende uke, og jeg har siste dag i morgen og lesedag fredag. Har hatt opplæring de første dagene i uka, og så smått begynt å praktisere nå i dag — tok to telefoner, var med og tok notater på en klientsamtale, og skrev journalinnlegg (som alltid kan bli utilsiktet morsomt om man ikke helt følger med på hva man skriver! 🙂). Ellers har det gått mest i å hente post, lære seg telefon- og datasystemer, bli kjent med folk, og komme inn i rutiner.

Er blitt innkvartert i en rimelig slitt kommunal turnuslege-leilighet, veldig rar følelse etter å ha delt alt med mange andre i halvannet år, men godt å ha friheten som følger med å bo alene (kan blant annet rote litt mer enn hva som er akseptabelt når en bor med andre;P!). Merker fortsatt at jeg savner englebarna (klassen min) litt, men det avtar nok når jeg blir mer kjent med stedet og stifter nye vennskap her, og kan jo også holde kontakten med «mine» via Facebook😉.

Er glad jeg er havnet på et så lite kontor som jeg har, vi har et godt miljø, tid til å konferere med hverandre og ikke altfor mange klienter. Kan som sagt ikke skrive noe om hva konkret jeg jobber med her, men det er kjempespennende, ikke minst det å få se NAV fra «innsiden» — kjenner jeg blir litt sur på all den negative medieomtalen vi får, når vi også gjør så utrolig mye bra som aldri kommer ut i media. Er så mange så mange der ute som ikke aner hvor mange som hver eneste dag rundt om i Norge jobber hardt, viser at de bryr seg, og regelrett redder menneskeliv på alle landets NAV-kontorer. Husk óg at vi er bundet av regelverk, og at vi ikke kan gjøre umulige ting (det har vi sirkusartister til).

Vil ikke feie under teppet at NAV har forbedringspotensiale, men hater når folk svartmaler når vi og gjør så mye bra. Så har en oppfordring til alle dere som har fått hjelp av NAV og er fornøyde — la folk få vite det! Jeg personlig fikk hjelp fra NAV for noen år siden og er storfornøyd med hjelpen jeg fikk, og prøver å være en «motvekt» til all den negative omtalen. Det hadde vært ufattelig fint om andre gjorde det samme. Så skal vi på vår side jobbe med å bli enda bedre;)!

Stå på!

Pakket og klar!

Da var siste dag av det tredagers praksis-seminaret ferdig, skolen har spandert lasagnelunsj på oss i kantina, og igjen er englebarna spredd for alle vidder. Var en rar følelse å si ha det i dag, vel vitende om at det blir flere måneder til jeg ser de aller fleste av dem igjen. Er heldigvis et par som har praksis like ved meg, og har óg forsikringer fra noen av bestisene mine i klassen om å ta noen besøk i Sogndal for kaffe og klatring 😉. Kommer til å savne go’-klassen min, men trøster meg med at jeg helt sikkert vil få venner, kanskje for livet, under praksisperioden min i Dale.

Sitter egentlig klar til å hive meg på bussen klokka fem i morgen tidlig (sånn er livet når jeg skal ha praksis dypt inni Ingensteds), har pakket det aller meste, men blir nok minst én tur til for å hente flere ting fra hybelen og sånn. Akkurat nå gleder jeg meg bare til å få sett leiligheten jeg skal leie av kommunen, få innrettet meg, og forberedt meg på første arbeidsdag. Var bare nå i morgen at det passet for kommunen at jeg kom innom, men pytt, pytt, foretrekker faktisk å ha en hel helg fri etter «flyttingen», blir mye mindre stress da.

Synes (og er langt fra alene om akkurat dette) at det er helt utrolig at jeg er halvveis gjennom studiet allerede. Virker både som i går og for en evighet siden at jeg sto i parken som på første skoledag full av fadderbarn-forventninger og undring. Så gikk en høst, en vår, og en høst til. Praksisperioden var liksom noe kjempestort som lå milevis unna, og nå er den plutselig bokstavelig talt på den andre siden av helgen som kommer. Det er litt skummelt, men blir vel som å hoppe uti kaldt vann — når du har vært uti en kort stund er det plutselig helt OK 🙂. Ting virker ofte skumlere på avstand enn når du er midt oppi dem.

PS: jeg kommer til å skrive så lite jeg kan om selve praksisarbeidet mitt, utover vage trekk som «dagen har vært bra på NAV i dag». Dette på grunn av taushetsplikten, spesielt i og med at jeg skal til et så lite sted og dere allerede vet hvilket sted og kontor det handler om. Sorry, men sånn er livet, vil absolutt ikke plumpe ut med noe som gjør at sambygdinger legger to og to sammen og skjønner noe de ikke skal skjønne, spesielt ikke under praksisperioden min😉!

Stå på!

Praksisbesøk, aka venting på buss for viderekomne

Dro hjemmefra med buss til Førde klokka fem om morgenen, og tok buss derfra igjen i syvtiden. Ankom Dale i Sunnfjord i nitiden og så var det bare å gi seg til å vente på avtalen klokka på NAV klokka 11:20. Brukte tiden på å bli kjent med bygda (det tok typ 10 minutter), handle julegaver og sitte på kafé med mobilen og en avis. In hindsight skulle jeg virkelig ha tatt med pensumbøkene mine og fått unnagjort skolearbeid. Så, etter pensumbesøket, var det å sette seg på kafeen igjen for å få tiden til å gå de to timene til bussen til Førde gikk, for så å vente en time på buss fra Førde til Sogndal. Var endelig hjemme klokka åtte om kvelden og la meg rett til å sove. Er glad jeg skulle gjøre dette bare én dag😉.

Har litt blandede følelser for dette praksisprosjektet… besøket på NAV Fjaler gikk kjempebra, fikk et veldig godt inntrykk av kontoret (som var nyoppusset) og de ansatte, og nå gleder jeg meg virkelig til å begynne etter jul!

Så hva er problemet?

Dette er hele bygden:

Jeg trodde Nordfjordeid var et lite sted.

Jah. Følte jeg hadde kommet til Innsmouth da jeg gikk av bussen der i mørket etter en laang tur gjennom skog og mark fra Førde. I tillegg er jeg blitt advart av en tidligere innbygger om at de innfødte er kannibaler («ikke spør innfødte om veien, de vil mest sannsynlig ha deg til julemiddag — og hvis du hører banjoer, løp som faen i motsatt retning!»), noe som underbygges av stedets egen lokalavis:

Hva har jeg gitt meg ut på?
Blir vel vant til det etter hvert, og det blir sikkert kjempespennende og lærerikt å være i praksis et semester! Skal óg bli godt å komme seg bort fra skolebenken bare ett halvår, trives kjempegodt med å gå høyskole, men tror óg det blir godt å gjøre på noe annet en stund. Bare håper jeg klarer å i hvert fall delvis la være å «ta jobben med meg hjem», tror det blir et veldig krevende semester. Får prøve å huske på at jeg gjør en forskjell for dem jeg jobber med!
God jul!