Gikk gjennom alle innleggene igjen, fordi jeg ville merke innlegg om psykisk helse med en egen emneknagg (se alle innleggene her), og kom over flere innlegg jeg føler fortjener å bli lest igjen (i all beskjedenhet, liksom). Flere av dem hadde jeg helt glemt selv. De handler om folkehøyskoleliv, turliv, rasisme, sirkus og psykisk helse og omsorg. God lesning.
Sitter og plangger tur igjen! Planlegger å dra med sykkel til stedet jeg snudde på forrige sykkeltur, ved Lille Brekkevatnet for de som er kjent rundt Gullfjellet, og så fortsette innover. Ifølge turkartene går det en bratt, bratt sikk-sakk-sti ned til RV 137, og kommer jeg meg ned på riksveien med sykkelen, er det mulig jeg fortsetter helt inn til Gullbotn.
Dette blir på en måte «rekognoseringstur» nummer tre: vet ikke hvordan forholdene er i virkeligheten bare av å se på turkart, og vil ikke spørre lokalkjente om råd, for vil at dette skal være en «oppdagelseferd» hvor jeg finner veien selv, bare uten å utfordre grensene mine så mye at jeg setter meg selv i fare. Så målet er å se hvordan det er å ta seg ned til veien, og så enten ta en natt i naturen eller ta fatt på veien hjem. Så tar jeg hele strekningen, til Gullbotn, på en senere tur.
Fikk dog en solid porsjon selvtillit etter forrige tur. Jeg lærte at jeg takler å gå og sykle en distanse på to og en halv mil og tilbake, noe som igjen gjør at jeg kan dra lenger denne gangen uten å føle at jeg «pusher» grensene mine for mye. Ble skikkelig sliten etter forrige tur, men det var samtidig så deilig, og en så fantastisk ting å ha gjort, at jeg gleder meg utrolig til jeg skal av gårde igjen! Har forbilder som jeg skrev om i det forrige innlegg mitt, og det er kjempegøy og meningsfylt å dra på lenger og lenger turer selv!
Skal tilbringe de neste dagene med å se mer på kart, handle inn mat og andre ting jeg trenger, og pakke sekken for turen. Så bærer det av gårde fredag eller lørdag. Skal sykle til slutten av veien ved foten av fjellet, sikkert med en pause eller to, og så trille sykkelen oppover veien langs elven, og kanskje gjøre opp ild ved et ildsted jeg rastet ved forrige gang. Så blir det å se hvordan stien er forbi Brekkevatnet og hvem vet, kanskje jeg drar helt til hytta og overnatter der. Blir utrolig deilig hvis jeg kommer meg helt opp dit, skulle bare ønske jeg fikk mer tid enn en helg der, og at jeg kunne tatt med Sasha hund. Vet også at det går en buss fra rett nedenfor Gullfjellet og fra hyttefeltet, så hvis jeg av en eller annen grunn ikke skulle klare eller orke å sykle hjem, kan jeg heldigvis ta bussen 🙂 .
Gleder meg som en unge til å sette meg på sykkelen til helgen og se igjen Gullfjellet. Stå på!
Vetle Brekkevatnet, fra forrige tur på Gullfjellet
Da sitter jeg med en porsjon havregryn på fanget, dagen etter «den store dagen» 🙂 ! La ut på sykkeltur rundt kvart over 12 og kom hjem igjen rundt halv åtte på kvelden, og kan nå stolt si at jeg har syklet og gått sammenlagt rundt fem mil 🙂 . Dro ikke helt dit jeg skulle, stoppet et par-tre kilometer før, men fant ut det jeg ville vite om stien videre innover, og fikk en strålende tur!
Tidligere på dagen var det grått og regn, og jeg var redd jeg ville måtte utsette hele prosjektet, men midt på dagen var det sol, og jeg satte meg på sykkelen. Innså første tabben jeg hadde gjort da jeg sto på nærbutikken og skulle betale for en bolle og iskaffe jeg hadde planlagt å kose meg med på turen. Hadde fått med meg alt fra pakkelisten, men jeg hadde hevet på meg regnjakken fordi det var grått, og bankkortet mitt lå selvfølgeilg igjen i den andre jakken min. Typisk meg, og bra jeg hadde med skikkelig niste hjemmefra 😀 .
Følte ikke jeg hadde hastverk, så jeg la inn en del pauser, blant annet for å kose hester jeg traff på veien 😉 .
Syklet en rimelig flat og lite trafikkert strekning frem til foten av Gullfjellet, men det er fremdeles langt dit, og jeg kjente jeg begynte å bli sliten i beina da jeg satte meg ned for å raste ordentlig første gang. Jeg syklet også dypere og dypere inn i et område hvor jeg ikke var kjent, så det var noen ganger jeg så meg tilbake og spurte meg selv hva jeg hadde gitt meg ut på, men jeg var på en vei, ikke ute i ødemarken, og hver gang jeg vurderte å snu, tenkte jeg at nei, nå har jeg kommet så langt som dette, nå må jegt bare stå på til jeg er fremme.
Veldig hjemmelaget panorama av fjellene i dalen ^_^
Majestetiske fjell innover mot GullfjelletJeg fant inngangen til Fanafjellstunnelen o.O !
Det var en rar og god følelse å sykle innover i en dal jeg bare hadde sett på kartet. Hadde riktignok vært her før, men det var for et halvt liv siden, og det var først da jeg nådde foten av Gullfjellet at jeg kjente meg igjen og innså at her hadde jeg faktisk vært før :p . Det var en spesiell følelse fordi det føltes litt som en «oppdagelsesferd» med masse å oppdage og veldig mange fine bildemotiver, og det var utrolig digg å nå «milepæler» jeg hadde sett på kartet og faktisk være der i virkeligheten.
Ved foten av Gullfjellet sluttet asfaltveien, og veien opp fjellet var en steinete grusvei som jeg var redd kunne punktere hjulene på sykkelen min, så jeg låste den og lot den ligge igjen mens jeg gikk oppover til fots. Jeg var selvfølgelig sliten, men samtidig var det utrolig deilig å ha gått av sykkelen og fortsette til fots, og etter hvert kom jeg inn i en slags «flyt» hvor tankene vandret og jeg bare gikk «automatisk» fremover. Stoppet ved en liten strand ved elven som fulgte veien nedover mot dalen, og hadde en skikkelig rastepause på en bålplass mellom noen store trær.
Var óg noen broer over elva hvor jeg kunne stoppe, puste ut, og ikke minst dingle med beina over vannet 😉 .
Utsikt fra «toppen» (okei, ikke i nærheten, men det føltes sånn :p ) av Gullfjellet
På toppen er det en liten knaus hvor noen har malt på et hvitt kvadrat, og det var en helt spesiell følelse å stå der og se nedover dalen jeg hadde kommet fra, og på utsikten rundt.
Jeg var sliten og trøtt, og da jeg la meg ned kjente jeg at jeg kunne sovnet der, så jeg ble der en stund for å hvile og for å bestemme meg for om jeg skulle gå videre eller snu, og bestemte meg for at det «tryggeste» ville være å stikke ned igjen.
Du føler deg ganske liten når du står ved en sånn mast 😉 !
Solen hang ennå høyt på himmelen, men det hadde begynt å bli sent på ettermiddagen, og jeg var fremdeles usikker på om det ville begynne å regne for alvor, og jeg var rimelig sliten, så jeg begynte å traske nedover igjen. Tok ikke lang tid før jeg var tilbake ved foten av fjellet og kunne hive meg på sykkelen igjen.
Følte turen hjemover gikk atskillig raskere enn turen opp, selv om jeg virkelig kjente at jeg begynte å bli sliten og trøtt. Kan ha en sammenheng med at det var langt flere nedoverbakker enn oppoverbakker på hjemveien 😉 , men tror det også var at jeg bare var utålmodig etter å komme meg hjem, så jeg unnet meg færre pauser og «pushet» meg litt mer enn jeg gjorde på veien til. Tror det at jeg var lettere trøtt, og var såpass lokalkjent når jeg først nådde Kalandsvannet, også bidro. Var utrolig deilig å være i hjemlige trakter igjen og vite at jeg nesten var hjemme.
Kom inn døra hjemme rundt halv åtte på kvelden, og var superstolt av meg selv. Belønte meg selv med å hive i meg en pose snop og kjøpe Cities Skylines på Steam :p . Hadde ikke dratt helt så langt som jeg hadde planlagt, men det var bare et par-tre kilometer om å gjøre, og jeg var uansett storfornøyd. Kjente, og kjenner at jeg er sliten i beina, og jeg har vondt i baken som om jeg skulle sittet på hesteryggen, men det er lenge siden jeg har vært så glad, og skal definitivt opp Gullfjellet igjen!
I morgen skal jeg endelig ut på en lenger sykkeltur jeg har planlagt og «drømt om» i lang tid. Jeg har veldig lyst til å sykle til hyttefeltet på Gullbotn, og i morgen skal jeg på en slags «rekognoseringstur» for å finne ut om det går an å sykle over Gullfjellet via en tursti som jeg vet går over der.
Jeg liker både å dra på turer og planleggingen før jeg drar. Å se på kart og Google Earth, skrive pakkeliste, finne frem ting, «dagdrømme» om selve turen. Det er sånn en god følelse å sitte og krysse av ting på listen etter hvert som jeg har pakket og gjort ting klare, og vite at «den store dagen» nærmer seg.
Hvis du tegner en «sti» i Google Earth, og så høyreklikker på den når den kommer opp i listen til venstre i programmet, kan du få Google Earth til å vise en «elevasjonsprofil». Fancy-shnancy 😉 !
Skal spise en skikkelig frokost imorgen tidlig og så begi meg av gårde. Har pakket alt av «turting» og god niste, og skal ta med en REAL turmat-pakke og en thermos med varmt vann så jeg får laget meg et varmt måltid på turen. Gleder meg til å sykle utover, bli skikkelig sliten, ta masse bilder, sitte og kose meg med niste ett eller annet sted, og oppdage nye steder hvor jeg ikke kan huske å ha vært.
Det er en lang strekning jeg har sett meg ut, rundt to og en halv mil hver vei, så jeg må tenke realistisk og se hvor langt jeg kommer, se an krefter, vær og tidsforbruk. Da jeg red hos Stall Henne måtte jeg sykle en mil hver vei, og det gikk helt fint selv om jeg i tillegg red hest, ble bare god-sliten etterpå.
Har veldig respekt for naturen og tar alltid vare på meg selv når jeg er ute. Jeg tar ikke sjanser, jeg snur når jeg ser at været kan bli ille, og jeg har alltid med meg hodelykt, refleksvest og førstehjelpsutstyr i sekken. Skal ha med tøy og føler meg klar, men blir det for likevel for langt, eller for regntungt og kaldt, gir jeg meg og drar hjem.
Turen går til gamleskolen min, gjennom et nabolag og nedover en sykkelsti til et vann jeg skal sykle rundt, og så oppover mot Gullfjellet. Håper bare det ikke blir altfor dårlig vær så jeg må avlyse hele turen, har vært noen skikkelige regnskyll idag. Det var meldt fint vær imorgen, men du vet liksom aldri.
Har forresten fått en del «ekstra» trafikk på bloggen. Tipset Inga-Marte Thorkildsen om at jeg hadde anmeldt boka hennes, og hun likte tydeligvis anmeldelsen så godt at hun likesågodt anbefalte bloggen min tilbake 🙂 . Koselig å ha spredt glede, og glad for å få litt ekstra mange folk innom her 😉 .
Noen ganger må jeg bare ut av huset. Som oftest når jeg drar på langturer, enten det er med Sash eller på min kjære sykkel, så er det helt på impuls; jeg føler bare at okei, nå må jeg ut i naturen, eller for den saks skyld til bensinstasjonen eller McDonald’s for å kjøpe nattmat ;p . Et hendig og fint instinkt å ha :3 .
Denne gang dro jeg ut på en lang, lang sykkeltur og «oppdagelsesferd» midt på svarte natta, omtrent helt på impus, bare på med regnjakke, refleksvest og hjelm og ut døra. For å komme til Stall Henne, hvor jeg driver og rir, må jeg rundt et stort vann som heter Kalandsvannet. Jeg har alltid syklet om vest- og nordsiden, siden det er kortest når jeg skal i stallen, men jeg vet det går veier rundt hele vannet, så i natt bestemte jeg meg for å prøve sørsiden. Gang- og sykkelveien jeg red sykkelen på er ifølge Wikipedia en gammel togtrasé, og det var mest flatmark hele veien og noen få veldig slakke bakker, og veien lå så tett opptil uberørt natur at jeg traff på to rever (som ikke sa noe 😦 ) og et rådyr. Syklet til nordsiden av vannet og Bontveitskiftet, hvor jeg tar av når jeg skall opp til Stall Henne, og snudde og syklet hjem igjen samme vei som jeg kom.
Sykkelturen var dels oppdagelsesferd, og dels «rekognosering» for en lengre tur jeg har ambisjoner om å foreta, og da jeg tegna den opp i Google Earth kom den på over to mil. Fikk ikke tatt bilder, siden mobilen lå hjemme og det var bekmørkt bortsett fra lyset fra gatelyktene, men skal definitivt sykle denne ruta igjen!
Livet kan fly 