Lenge siden sist

Lenge siden sist jeg har skrevet her for alvor nå, bortsett fra innlegg om andre ting enn livet mitt. Jeg har ikke engang skrevet skikkelig om leiligheten jeg flyttet inn i mai, og plutselig er vi midt i oktober.

Det har skjedd en god del siden sist. Jeg har jobbet som innhøster i Hardanger (et eventyr som fortjener sitt eget innlegg), har fått gått på flere blåturer, har vært innom et flyshow på Flesland, og feiret dagen min i den nye leiligheten.

Jeg er blitt skikkelig hjemmekjær her. Da jeg bodde i den ganske slitte kjellerleiligheten min i byen var det nærmest deprimerende å komme hjem, men her er leiligheten virkelig et sted hvor jeg kan slappe av og lade batteriene. Jeg har et skikkelig kjøkken, en koselig stue, og til og med mitt eget lille uteområde. Huset jeg bor i ligger i et koselig nabolag med barnefamilier, mange hunder og katter, og til og med en del pinnsvin. Jeg har kort avstand til gården jeg jobbet på for mange år siden, og stikker innom nå og da for å snakke med hestene.

Akkurat nå sitter jeg og ser ut vinduet på treet som så smått har begynt å få gule blader. Det blåser ofte friskt her oppe i lia, og vinden får godt tak i treet. De første høststormene har allerede vært, og jeg gleder meg til å få oppleve flere.

Ellers er jeg i full jobbsøkingmodus. Eller, jeg prøver, i hvert fall. Har strengt tatt ikke sendt så mange søknader som jeg kunne ha gjort, selv om jeg fikk jobben i Hardanger, og ble invitert til intervju for en jobb som ordensvakt på en lokal skole. Det føles som det går litt trått, og jeg er blitt litt demotivert. Heldigvis trenger jeg bare jobb til jeg begynner på studiene til høsten igjen, og jeg har uansett en del penger spart opp, så jeg lider strengt tatt ingen nød. Det er bare frustrerende å ikke ha noe å gå til om dagen.

Inntrykk fra den siste tiden. Diverse Arnabilder, henging med venn ved Lille Lungegårdsvann, besøk til Urban Zoo i sentrum, dagen jeg og en god venn dro ned til naustet til familien hennes og badet og spilte brettspill, og turen med veterantoget som kjører den gamle linjen fra Arna til Midtun.

Skal bli flinkere til å oppdatere bloggen fremover, om ikke annet fordi det er koselig og avslappende å sitte og skrive, og dele bildene jeg tar. Gleder meg til flere høstkvelder med kakao og stearinglys og lyden av uværet ute.

Stå på.

Tanker etter 10-årsdagen

Da var 10-årsmarkeringen over.

Jeg har faktisk gledet meg litt til 22. juli. Jeg tror det var fordi jeg så frem til samholdet, og til å kunne markere det som hadde skjedd ordentlig. Det var godt å se (nesten) hele Norge stå samlet, og å se alle stemmene som endelig er blitt lei av å holde kjeft om trusselen ytre høyre utgjør i Norge, og hvordan ekkokamre inspirerte Breivik og Phillip Manshaus.

Jeg tilbrakte første del av 22. juli 2021 i den gamle leiligheten til to venner av meg, jeg kunne hjelpe dem med å vaske ut. Det ble en slags dugnad, og det føltes som en veldig norsk ting, så det føltes litt passende på en måte. Ettermiddag, kveld og natt ble tilbrakt hjemme med en god venn. Vi så minnekonserter og -markeringer i lag, og støttet og trøstet hverandre.

Jeg fikk ikke med meg alle markeringene, men jeg fikk med meg mye flott som ble sagt og fremført. Stoltenberg som sa at morderen var en av oss, men «ikke en av oss som respekterer demokratiet, men en av dem som mener de har rett til å drepe for å oppnå sine mål». Påminnelsen om hvor like ytre høyre og islamistene er. Påminnelsen fra markeringen i domkirken om å ikke sammenligne det verste fra andres tradisjoner med det beste fra din egen.

Dessverre fikk vi også påminnelser om at vi fremdeles har en kamp å kjempe.

Minnekonserten måtte avholdes på hemmelig sted på grunn av trusselen fra høyreekstreme, og 22. juli var ikke engang over før Stang og Listhaug inntok offerrollen og nektet for at Høyre kunne gjort mer, eller at høyresiden har et særskilt ansvar for å ta tak i høyreekstremt tankegods. I går ble det publisert en kronikk hvor forfatteren påstod at «absolutt ingen i Norge har Breiviks tankegods» — noe vi kan motbevise bare ved å kikke innom kommentarfelt om innvandring, for ikke å snakke om sider som Document og Resett. Tror du meg ikke, får du et fint tverrsnitt hvis du stikker innom Operasjon Askeladd på Facebook.

Hadde det vært kontroversielt for Høyre og FrP hvis noen sa at muslimer har et særskilt ansvar for å motvirke islamisme?

Hvordan hadde man reagert om Støre påstod at «absolutt ingen muslimer i Norge deler IS’ tankegods»? Høyre og FrP hadde gått i taket. Listhaug hadde antakelig trengt pustehjelp.

Og det uten at IS har drept 77 mennesker i Norge for 10 år siden.

En av de viktigste tingene vi alle kan gjøre mot ekstremisme og terror (og for å komme eventuelle whataboutismer fra dere-vet-hvem-dere-er i forkjøpet, så ja, jeg mener selvfølgelig fra begge sider) er samhold og likeverd. Både Breivik og Manshaus sto utenfor samfunnet ble radikalisert av grupperinger som på samme måte som ungdomsgjenger jakter på ensomme, sårbare, «mislykkede» mennesker. De som blir radikalisert trenger tilhørighet, noe meningsfyllt å jobbe mot og ikke minst noen å bruke som syndebukk.

Det er utrolig viktig både å erkjenne og ta tak i høyreekstremt tankegods. Men det er vel så viktig å forebygge at folk søker mot dem i første omgang.

En flott blåtur, og en merkedag

Jeg elsker blåturer. Ikke med andre, men på egen hånd, med helt ukjent bestemmelsessted. Jeg dro på så mange før pandemien kom, men så ble det frarådet å ta buss, så da ble det en del av dugnaden å gi avkall på dem. Men i morges, i et forsøk på å snu døgnet på rett kjøl, tok jeg første buss fra den nye leiligheten min og gikk av på et vilkårlig stopp. Så dagen idag føles som en merkedag – det er første gang siden pandemien at jeg har vært på blåtur med buss. Jeg gjorde det mest fordi jeg visste jeg ville endt opp med å legge meg igjen og sove til utpå ettermiddagen hvis jeg hadde blitt hjemme, men jeg endte opp med å få gått en fantastisk fin tur gjennom en dal jeg gjerne kommer til å besøke igjen.

Jeg hadde tatt akkurat denne bussruten sikkert hundrevis av ganger før, men gikk av et sted som så spennende ut, men som jeg alltid bare har kjørt forbi og glemt igjen.

Krysset jernbanesporet til den nedlagte Osbanen og bega meg opp denne svingete veien.

Jeg forventet ikke at den skulle gå så langt, men den førte meg inn i en dal med spredte hus og gårdsbruk.

Som jeg har skrevet om tidligere så er det beste delen av turer som dette alle overraskelsene på veien, alle tingene du ikke forventer å finne. Denne gangen var det en lapp som averterte sommerjobb som kattepasser (hadde jeg bare gått denne ruten litt før) og en hest og ponni som spiste frokost ved veien.

M for mulekos.

Mesteparten av bebyggelsen langs veien var faktisk sånne tradisjonelle gamle små trehus som ikke bygges lenger. Det fikk meg til å tenke på hvor fint det er at de også fremdeles finnes. Nå som jeg skriver om dem, skulle jeg ønske jeg tok bilder av mer enn ett eller to av dem. Jaja.

Så kommer du rundt en sving, og vips så er du tilbake i sivilisasjonen igjen.

Jeg var ikke helt klar for sivilisasjonen, så jeg holdt meg til stiene og sideveiene.

Men apropos tradisjonelle hus, så kom jeg over dette lille nabolaget på en bakketopp med små hus bygd i «gammel» stil, til og med med gress på taket. Det var utrolig koselig.

Endte til slutt opp på en vei like ved tettstedet Nesttun, så kjøpte en bensinstasjonburger der og tok bybanen hjemover. Sitter igjen med et nyoppdaget turmål, en reddet døgnrytme, og minner etter en fin tur.

Sååeh jeg har lagd et spill

Spillutviklingskanalen Game Maker’s Toolkit på YouTube arrangerer en stor ‘game jam’ hvert år, som går ut på at du har 48 timer på deg til å lage et spill etter et bestemt tema. Vågde meg utpå isen for første gang i år, og etter en dag med grubling over temaet «Joined together» landet jeg på et Tommy&Tiger’n-aktig eventyrspill, hvor du styrer to figurer med vidt forskjellige evner og egenskaper som sammen skal forsere en skog full av farer, fra forferdelige uhyrer til naboen med jentelus.

Så hvis du vil ha et koselig lite spill du kan slappe av med i 10 minutter, så er det bare å prøve Alvin, ulven og de forferdelige hurroffene. Kos deg!

Well written, amazing presentation

Hinz Art

A great submission with charm all over it

NvrSkipGameDay