Hyttetur og Star Wars-kveld

Jeg er blitt litt for produktiv med bloggingen nå under korona-isolasjonen. Det føles godt å skrive, men jeg vil jo at folk skal lese det jeg skriver også, og da må jeg ta meg selv i skinnet og ikke legge ut flere innlegg for dagen.

Jeg har rigget meg til i hemsesoverommet på hytta igjen, og innviet hytteturen med en filmkveld med Rogue One og bare elsket den, den hadde virkelig den magiske Star Wars-stemningen som du bare kunne drømme deg helt bort i, og som jeg ikke følte de hadde klart å gjenskape i filmene i den nye trilogien.

Kilde

Jeg hadde blitt ganske disillusjonert etter de filmene, men med Rogue One har jeg endelig en ny Star Wars-film jeg vil å se igjen og igjen, som de gamle klassikerne. En veldig god start på hytteoppholdet 😉 , bortsett fra at prisen å betale på å døgne med Star Wars var at jeg sliter med å redde døgnrytmen, så nå har jeg gått glipp av det meste av dagslyset i to dager.

Vi skal bli her på hytten i kanskje en uke, og får bruke tiden til det fulle, med turer og prosjekter i snøen. Som bergenser har jeg ikke akkurat vært bortskjemt med mye snø de siste årene, så tror det må bli noen snølykter eller til og med en liten borg. Så må jeg vel besøke «graven» til Sasha hund på vei oppover. Og i morgen skal vi på en utflukt til Sogndal, bygda jeg studerte i for syv år siden (herregud så fort tiden går) og jeg knapt nok har vært innom siden. Det skal bli godt å se bygden igjen.

Forresten er det høsttakkefest omtrent på denne tiden i USA. Jeg synes det er en fin tradisjon, og jeg syns det er den vi skulle tatt til oss hvis vi absolutt måtte adoptere amerikanske skikker, istedenfor allehelgensaften og «black week». Familien samles, som i julen, og tradisjonen handler mest av alt om å uttrykke takknemlighet. Det er også en tradisjon det er vanskeligere for handelsstanden å kommersialisere med mas om blomster, kort og gaver.

Jeg pleier ikke tenke så mye på høsttakkefesten, men 2020 har vært et mørkt og vondt år på mange måter, og nå er det endelig en del lyspunkter jeg er utrolig takknemlig for. Trump har tapt valget, vi har snart en vaksine mot korona, og folk har endelig sluttet å si «bae». Det ser ut til at ting er i ferd med å snu, så 2021 blir kanskje et veldig godt år.

Under én måned til jul. Snart begynner adventstiden.

Baby steps

Fra en tidligere tur opp til en gapahuk nær huset til foreldrene mine.

Hadde en god dag idag. Jeg hadde en legetime som gikk veldig bra, og når jeg først hadde kommet meg ut av huset stakk jeg like godt til Lagunen, et kjøpesenter utenfor Bergen, for første gang på månedsvis idag. Jeg trengte en salve til noe hard hud jeg har fått på vristen, og jeg fikk også kjøpt noen julekort og gått litt rundt på senteret. Jeg vet det er en liten ting å bare gå innom et kjøpesenter, og for meg har det også vært en liten ting størstedelen av livet mitt, men det føltes som en stor seier idag, noe som føles rart, fordi… jeg trodde ikke jeg skulle ende opp her. Jeg hadde ikke trodd at det å bare gå en tur rundt nabolaget, eller gå på kjøpesenter, skulle føles som en seier. Men så er jo ingenting normalt lenger. 2020 har vært et vondt år.

Jeg vet jeg har vært veldig kryptisk om hva som egentlig er vanskelig for tiden, for jeg er ikke er helt klar for å snakke om det enda. Det er bare ting som har skjedd som jeg sliter veldig med, og som gjør at jeg har isolert meg veldig de siste månedene. Kommer gjerne til å skrive mer om det når jeg er klar for det, og vet hvordan jeg skal skrive om det. Jeg er glad jeg har fått innkalling til Solli DPS, selv om første time er en god stund frem i tid, og kjenner at det skal bli godt å ha noen å snakke med fast fremover, mens jeg prøver å finne veien tilbake til livet.

I mellomtiden teller jeg dager til julaften. En julegave jeg har bestilt ble levert på døren i natt, og jeg fikk ordnet med kort til foreldrene mine. Jeg håper jeg får så mange presanger som mulig unnagjort før jul så jeg bare kan slappe helt av de siste ukene. Så krysser jeg fingrene for at vi får samlet hele familien i jula.

Og så har jeg fått 100+ treff fra Kina de siste dagene. Undres hvorfor. Oppdatert: har gjort noen søk på nettet og funnet ut at en del andre også opplever en del treff fra Kina, og at det sannsynligvis er botter av noe slag, ikke ekte trafikk.

Ruskevær, digital lysfest og tjuvstart på julestemning

Jammen skulle ikke ruskeværet vare enda flere dager. Det er litt mistrøstig når det regner og er grått, men mer koselig når mørket har senket seg og det virkelig stormer utenfor. I går kveld pisket nok en gang regnet mot ruten mens vinden ulte, og da føltes det bare skikkelig koselig.

Så arrangerte Bergen årets lysfest også i år, selv om arrangementet måtte bli digitalt i dette annerledesåret 2020. Lysfesten er en årlig superkoselig novembertradisjon hvor bergenserne samler seg med fakler om Lille Lungegårdsvann for å se en julekonsert og fyrverkerioppvisning, og i år ble festen avholdt for 30. år på rad, selv om den måtte bli digital i år. Det ble ikke noen folkemengde med fakler rundt Lille Lungegårdsvann, men det ble en veldig koselig time med julestemning i den lune loftstuen istedenfor.

I fjor hadde jeg faktisk ikke noe særlig julestemning, selv om jeg er usikker på hvorfor, men i år tjuvstartet jeg med alt fra julesanger til julemarsipan, og merker at det gjør hverdagen mer koselig.

Hvis du trenger noe fint i livet ditt nå i novembermørket, ligger opptaket på nett her til midt på dagen mandag 🙂 .

Den første snøen, og en koselig vennekveld

Snø tar over for storm, regn tar over for snø. Jeg forventet at all snøen skulle regne vekk med en gang, som den pleier å gjøre i Bergen, men det har faktisk snødd i hele dag. Tok nettopp en tur rundt nabolaget, og det var deilig selv om det er blitt ganske kaldt ute og bakken var blitt ganske glatt 😉 .

*midt-i-uka-kos :p .

Fikk to venner innom ikveld, og vi koste oss med skinkepai, nett-TV-opptak av Maskorama, fyr i ovnen, pledd og masse godt. Jeg kjente det gjorde meg skikkelig godt å få besøk og bare kunne slappe helt av med noen, og det er godt i disse koronatider å få litt sosialt samvær som ikke er over nettet.

Så gleder jeg meg også til lysfesten til helgen, selv om den blir heldigital, noe som kanskje er like bra i og med at jeg har veldig sterk angst for tiden og knapt er ute av huset 😉 .

Et annet lyspunkt er at vi kanskje er klare for å vaksinere mot koronaviruset allerede over nyttår 🙂 .

Stormen

Klokka er halv fire og høstens første skikkelige høststorm har ankommet for alvor. Sitter oppe i loftstuen og hører vinden ule i mørket utenfor. Har hatt en litt tøff dag idag, selv om jeg også hadde en legetime hvor jeg åpnet meg litt om det som er vanskelig for meg akkurat nå, men selv om dagene er tøffe merker jeg at jeg ofte slapper av og får det bedre på nattestid, det er vel fordi jeg ikke trenger å forholde meg til andre mennesker. Litt som når en er ute i naturen og bare kan koble av, kanskje?

Utsikt mot mørket og høststormen.

Jeg har faktisk gledet meg til uværet som følger med høsten. Regnet som pisket ned tidligere idag, vindkastene som slår mot husveggen nå. Jeg skrudde av noen lys og fyrte opp i peisen da vinden virkelig tok til å blåse. Det kommer til å varme opp den kjølige loftstuen litt også.

Vindkastene som kommer nå er så sterke at jeg nesten ikke tør gå ut døra for å filme eller ta bilde, men av én eller annen grunn så roer de meg. Jeg sitter trygt og godt inne i et varmt hus med fyr i peisen med stormen raser utenfor. Jeg har ryddet hagemøblene unna og Og i morgen får jeg besøk av to gode venner. Vi planlegger å spise pai til middag, gomle snop og julegodt, få til masse skravling og se Maskorama-episoden fra lørdag i lag.

Nå blåste det opp noe kraftig igjen. Tror jeg må ned en tur og se til utemøblene, og lage meg noe kose-nattmat.

Fyr i peisen

Av og til når ting går i knas, må du bare plukke opp bitene og se hva du kan gjøre ut av dem, ta en dag av gangen, og leve for de gode øyeblikkene.

Som når du sitter i loftstuen med fyr i peisen og skriver på blogginnlegg og spiser ristet brød med sjokoladepålegg mens vinden uler utenfor.

Av og til er livet ganske bra.