Disiplin rep

Vi skal opp i lufta igjen og svinge oss i noe jeg forventer absolutt alle har prøvd før — et helt alminnelig rep.

Kort og godt om rep (corde lisse)

Disiplinområde: luftakrobatikk.
God trening for: muskulatur; balansesans og mykhet; dans og mot. 
Gode utgangspunkt: sportsklatring, dans, eller generell trygghet på høyder.

Luftakrobatikkdisiplinen rep, eller corde lisse, som rett og slett betyr «enkelttau», går rett og slett ut på å gjøre forskjellige dansefigurer og «flytt» oppe i et tau, gjerne så høyt som mulig over gulvet. Det er ikke uvanlig på sirkuselever og profesjonelle artister å befinne seg syv meter oppe eller høyere når de er «i aksjon», med en tjukkas (eller buldrematte, eller ingenting) som sikring langt under dem. Sikkerhetsmessig skiller luftakrobatikk seg veldig fra «slektningen» sportsklatring her. I sportsklatring faller du liksom hele tiden, og blir stoppet av tauet og sikreren din. I luftakrobatikk har du minimalt med sikring, men en veldig, veldig liten sjanse for å falle. Faktisk er ulykker i luftakrobatikk svært sjeldne, godt mulig sjeldnere enn i sportsklatring.

Trygt forankret i tauet.

Rep-rutiner består av klatring opp og ned, figurer, overganger mellom figurer («flytt»), og forskjellige kontrollerte akrobatiske fall og saltoer/»drops». Det er et utall forskjellige ting du kan gjøre i repet, og de forskjellige øvelsene krever . Fallene krever som oftest også at du faktisk tør gjøre dem.

Det fine med rep som disiplin er at du mest sannsynlig har tilgang til rep og tjukkas i en gymsal nær deg, spesielt hvis du er elev i grunnskolen. Det gjør det rimelig lett å komme igang med treningen, og trene ofte når du først har tilgang til gymsalen. En av tingene jeg liker best med rep er at det er så utrolig «effektiv» trening, du kjenner at du blir god og sliten omtrent med én gang. For å holde ut lenger, kan du begynne med å lære å klatre med beina. Som i sportsklatring har du mye energi å spare på å bruke bena mer enn armene, siden det er i beina du har de kraftigste musklene dine. Dette er litt vanskelig å forklare, men kan legge ved noen bilder fra håndboka mi:

Ikke verdens beste tegninger, men prinsippet er at du hopper så høyt du kan (hvis repet har en knute stiller du deg oppå den) og trekker føttene til deg med tauet rundt det ene benet (selv om det ikke er vist på bildet, så hjelper det). Plasser føttene så du har den ene foten oppå den andre, med tauet klemt immelom. Hold godt fast med føttene, og reis deg opp i stående. Så flytter du den armen som er lavest så høyt du kan, og gjentar. Kort sagt: ta tak i tauet med føttene, strekk ut beina så du står, og flytt ene armen opp. Da bruker du benmusklene mye mer enn du ellers ville gjort, og sparer krefter på vei opp 🙂 . Husk når du klatrer at du må ha krefter til å komme deg ned igjen 😉!

Når du skal ned på gulvet igjen, gjør du det samme i motsatt rekkefølge: grip tauet med føttene, sett deg ned på huk, og flytt beina nedover. Det er komplisert i begynnelsen, men det er litt som å knyte skolissene; når du først kan det, gjør du det helt automatisk. Det er mange måter å klatre i tauet på, men dette er den enkleste av dem.

Når du først har klatringen inne, kan du begynne å lære «triks». Mange liker å lære gjennom å se på andre utøvere, og YouTube er genial her. Tren på én figur om gangen, så vil du fort ha mange nok til å lage en rutine som du eventuelt kan vise fram for andre. Her hjemme har vi luftartist Karoline Aamås fra Volda som har spesialisert seg på akrobatikk i rep, hvis du søker på henne på YouTube finner du et utall klipp du kan bruke som inspirasjon, selv om mye av det hun gjør er forholdsvis avansert.

AFUK Night Cabaret
Par-rep ved Elise Reine og Karoline Aamås

Kort innføring i sikkerhet: rep er statistisk sett veldig trygt, men vil likevel si noen ord om sikkerhet før du eventuelt prøver deg. 
Det anbefaler veldig sterkt at du aldri trener uten tilsyn (kjipt hvis du henger deg fast eller skader deg og ingen kan hjelpe deg😉), og at du ikke gjør figurer eller «drops» du ikke er trygg på. Aller helst bør du ha en kvalifisert instruktør, i hvert fall i begynnelsen. Se om det er nysirkus eller sirkusskoler nær deg som holder luftakrobatikk-workshops. Du bør og ha kvalifiserte til å instruere deg om du skal gjøre fall eller kompliserte/risikable figurer. Hvis du kjenner at du holder på å falle mens du er opp ned, se på magen din (altså, bøy hodet nedover), så beskytter du nakken hvis du lander med hodet først.


Og husk å varme opp og tøye ut hele kroppen, ellers får du det veldig vondt😉!

Disiplin sjonglering

Føler for å skrive et sirkusinnlegg igjen, og siden det handlet om luft forrige gang, føltes det riktig å ta noe helt annet denne gangen. Vi holder oss fremdeles innenfor de kjente «grunndisiplinene» innen sirkus, for denne gangen skal det handle om sjonglering med baller!

Et lite avbrudd: ja, jeg vet det er mange rare ting man kan sjonglere med,
men jeg velger å holde meg til baller her :3

Kort og godt om sjonglering med baller

Disiplinområde: sjonglering
God trening for: armmuskulatur, koordinasjon og kroppskontroll, konsentrasjon
Gode utgangspunkt: en solid dose tålmodighet, og en innstilling om at sjonglering er gøy!

Sjonglering er ikke noe for alle. Læreren vår på folken lærte oss at det er to typer sirkusartiser, sjonglører og akrobater, og at akrobater hater sjonglering, og sjonglører hater akrobatikk. Det stemte for meg og flere andre i gruppa vår, selv om det faktisk også var flere som drev med både akrobatikk og sjonglering med irriterende stor dyktighet. Men tro meg, enkelte av oss hatet det. Selv mislikte jeg det dels fordi jeg rett og slett ikke var så interessert i det i utgangspunktet og egentlig aldri har vært det, men også dels fordi det å lære å sjonglere i veldig stor grad består i å miste baller i gulvet så de triller hver sin vei, og løpe etter dem og samle dem inn igjen så du kan miste dem i gulvet og de triller sin vei og du må hente dem igjen. Gang på gang på gang. Så skal du lære å sjonglere, er det en fordel med god innstilling og tålmodighet, du må rett og slett gi deg selv tid og finne deg i at det kanskje ikke lykkes deg så fort som du tror😉.

stress.no
Kilde

Men på en annen side kan nettopp det at du ikke får det til med en gang faktisk være en god grunn til å gå inn for å lære seg å sjonglere. Da jeg gikk sirkus fant jeg ut at jeg foretrakk å trene disipliner og øvelser jeg ikke var så god på, fordi det føltes så fantastisk å oppleve fremgang og mestring når du måtte jobbe hardt for det🙂! Er vel litt som å bake en kake, du setter mer pris på den når du må gjøre det fra bunnen av enn når du kjøper en pakke fra TORO og bare tilsetter vann.

Det fine med sjonglering med baller som disiplin er uansett at sjonglering er en av de disiplinene du kan praktisere omtrent hvor som helst, når som helst. Alt du trenger er noe å sjonglere med — tennisballer, tomater, små runde steiner, som oftest har du noe innen rekkevidde du kan bruke, og hvis du blir «hekta» på å sjonglere, koster uansett ikke sjongleringsballer så mye i første omgang, og de er langt lettere å ta med seg enn for eksempel en trapes eller stram line. Sjonglering er og noe det er lett å komme igang med, du trenger ikke varme opp eller henge opp utstyr eller noe, som med for eksempel luftakrobatikk. Alt du trenger er baller eller noe annet brukandes, og så er det bare å sjonglere av hjertens lyst:3.

Selve det å lære å sjonglere gjør du best ved å begynne med en ball, så med to, og så med tre. Jeg er langt ifra den beste til å forklare dette, så jeg overlater det til en ekspert. Kjør film.

Kort fortalt: du begynner med en ball, høyner til to, og begynner på tre. Når du kan tre og har funnet ut at du liker å sjonglere, vil du mest sannsynlig begynne å lære «triks». Når du når stadiet hvor du kan tre baller og et triks eller tre, har du noe å imponere med i sosiale sammenhenger, eller for eksempel på et «åpen scene»-arrangement. Og når du først kan sjonglere med tre baller, er det ingenting som hindrer deg i å gå ett skritt videre og lære deg sjonglering med fakler eller kjegler, eller bare høyne antall baller, eller lære deg «passing», som er sjonglering mellom deg og én eller flere andre. Men hvor du går er strengt tatt helt opp til deg — mange bestemmer seg for å holde seg på tre baller og lære masse triks med dem, og det kan være like imponerende å se på som en som klarer å sjonglere med kjegler, eller med et større antall baller.

Når du får det til, vil du uansett oppleve at sjonglering er god trening for koordinasjon og konsentrasjon, og at det gir god mestringsfølelse, og at det er godt mulig at du blir glad i å sjonglere selv om du ikke liker det i begynnelsen. Merket akkurat det litt selv… selv om jeg ikke har det som disiplin, må jeg innrømme at «sirkus-stashet» mitt inkluderer tre baller jeg kjøpte på leketøysbutikk. Det som er igjen av dem.

Og hvis du ikke liker det, er det bare å gi ballene til 
andre som setter pris på dem.

Er som sagt ikke yndlingsdisiplinen min, men jeg vil faktisk anbefale alle å gjøre et helhjertet forsøk på å lære sjonglere. Spesielt hvis du har opplevd at du ikke får det til med en gang! Lykke til!

Reader participation: hvis noen vil vite mer om en bestemt disiplin, så er det bare å legge igjen en kommentar:)

Disiplin statisk trapes

Lovte at neste innlegg skulle handle om sirkuset, og da kan jeg like godt starte opp en serie innlegg jeg har hatt lyst til å skrive en lang stund, hvor jeg rett og slett tar for meg forskjellige sirkusdisipliner. Begynner med mitt eget disiplinfokus, såkalt statisk trapes!

Kort og godt om statisk trapes

Disiplinområde: luftakrobatikk
God trening for: armmuskulator, koordinasjon og bekjempelse av høydeskrekk!
Gode utgangspunkt: trygghet i høyden, mykhet i kroppen, armmuskulatur, ikke altfor mye kroppsvekt og litt mot og smerteterskel 😉

Er ikke alle som vet hva en trapes er for noe, men kort fortalt er det en metallstang som er festet i to tau, som en disse. Det fins tre hovedvarianter av trapes i sirkuset: statisk trapes, svingtrapes og «flying trapeze».

 En akrobat fra
den britiske gruppen
Aviatrix i aksjon.

«Flying» er det de fleste forbinder med trapes, og er vel en av de mest ikoniske sirkuskunstene. «Flying trapeze» går ut på at akrobater klatrer høyt opp til spesialbygde plattformer og kaster seg ut over manesjen i trapesene sine, og gjør forskjellige stunts som å kaste seg fra en trapes til en annen, gjerne med saltoer og andre «triks» på veien. Har faktisk aldri sett flying trapeze i mitt liv, men drømmer hovedsaklig mest om å få prøve det selv. Finnes heldigvis steder der de holder workshops, så det er absolut et oppnåelig mål!

Sirkuselever trener trapes
 

«Swinging trapeze» er mye av det samme — en artist svinger frem og tilbake i en trapes som holdes stabil av lodd som er festet til hver ende av stangen. Brukes som oftest sikkerhetsline istedenfor sikkerhetsnett. Tror dette er en relativt utbredt disiplin i norske sirkus, i og med at det ser flott ut og ikke tar altfor mye plass.

Statisk trapes tror jeg derimot det er ganske få som har hørt om. Disiplinen går ut på at trapesen skal henge så stille som mulig, mens du gjør alskens figurer og fall («drops»). Avslutningsforestillingen vår hadde hele fire numre med statisk trapes, ellers kan du se et YouTube-klipp her:

Noa i statisk trapes

Statisk trapes bruker som oftest ikke andre sikringsmidler enn en tjukkas under utøveren, og trapesen henger som regel lavt (2,5 meter eller lavere) over gulvet. Henger trapesen høyere, henger det gjerne et rep ved siden av som han eller hun bruker til å komme seg opp. Det gjør temmelig vondt å holde rundt stangen i begynnelsen, og etter kort tid får du elefanthud i hendene, som når du driver med sportsklatring eller buldring. Vi sirkusfolk kaller det «trapeshender», og en yndet øvelse på Fjordane for å herde hendene så det ikke skulle gjøre vondt mer var å henge strakt ut etter stangen i et minutt, noe som gjor rimelig vondt de første gangene;). Sikkert noe å prøve hvis du driver med klatring og — heng etter to gode tak eller en pull-up-bar eller noe i ett minutt av gangen, så utvikler du kledelig elefanthud i håndflatene før du kan si «smerte»!

Håndboka mi, Methodologie Trapeizoidale.
Eget bilde

Statisk trapes kan også utøves med to utøvere som gjør kunster sammen, dette kalles partrapes og kan bli skikkelig fint med dyktige utøvere. Var aldri så veldig god på par-ting, men liker veldig godt å se andre drive med det.

Trapes kan og utføres med mer enn to utøvere!

Digger uansett trapesen fordi du kan gjøre så å si alt mulig i den — styrketrening, mykhetsøvelser, fall, mann/kvinndomsprøver, i grunnen hva som helst du kan tenke deg og litt til. Du kan lage en rutine full av fart og stunts, eller for eksempel en «myk» rutine med sakte bevegelser til klassisk musikk. Var en som var innom folkehøyskolen vår og hadde et metallnummer i trapesen iført grå joggebukse, hettegenser og hanekam. Det sier vel sitt;).

Vet ikke om det går an å få kjøpt trapes i Norge, men den jeg har fikk jeg for 1400 NOK på Fler Bollar i Luften i Stockholm, og de selger stort sett alt av sirkusutstyr på fantastiske www.firetoys.co.uk. Ellers er det en idé å stikke innom en sirkusskole eller et nysirkus som driver med workshops om du bare vil prøve deg! Anbefales på det høyeste om du synes det høres interessant ut, var flere vi var instruktører for i løpet av folkenåret som prøvde det bare én gang og ble «hekta»!

Sikkerhet: tren ikke luftakrobatikk uten tilsyn. Tren aller helst sammen med en erfaren utøver, i hvert fall i begynnelsen, og vær påpasselig med å varme opp og tøye ut kroppen — særlig skuldre er utsatte for slitasje og skader.