Uncategorized

Lange dager og høstvær

Øyvind Uncategorized

Høsten er kommet til Bergen for alvor. Det er vind og regn om hverandre, og idag fikk vi til og med en haglbyge og tordenvær.

Foreldrene mine er på hytten og vi har ikke kjæledyr mer, så jeg har gjort loftstuen så koselig som mulig og prøver å holde ut isolasjonen. Stearinlys gjør veldig mye for hyggefaktoren.

Jo, og så kom isbilen på besøk igår, så jeg bega meg ut i mørket for å kjøpe en boks is.

Det viste seg at du måtte kjøpe tre. Og jeg hadde veldig lyst på.

Så da så.

Jeg har forresten sluttet på hotellet. Jeg hadde som sagt egentlig kontrakt til juleferien, men jeg opplevde at det riktigste for meg ble å avslutte. Dels fordi jeg har vært der så lenge, og jeg følte at noen andre kunne få overta plassen min. Noe som kanskje, i likhet med meg da jeg begynte der, har gått en stund uten noe å gjøre på og kommer til å sette pris på å få noe å fylle dagene med, spesielt nå som det er koronatid. Han eller hun vil komme inn i en flott og inkluderende gjeng, og jeg håper og tror hen vil stortrives der og oppleve jobben som like meningsfull som jeg gjorde. Hotellet gjør det også veldig bra på rangeringer både i Bergen og på landsbasis, og har vunnet en god del priser, så jeg har vært stolt over å ha det som arbeidsplass.

Jeg merker allerede at dagene blir lange nå som jeg ikke har noe å fylle dem med. Da jeg hadde jobben, dro jeg stort sett bare rett på jobb, og så rett hjem igjen, og samholdet på hotellet gjorde meg veldig godt. Nå er jeg hjemme store deler av døgnet, og det blir litt monotont.

Jeg lurer på om jeg skal vekke liv i forsettet om å ta en halvtimes data- og mobilfri hver dag. Da får jeg tid til litt mer vettuge ting, og får litt mer variasjon enn bare å sitte foran skjermen hele dagen.

Men først tror jeg jammen jeg skal ta meg en tur ut i det fine høstværet.

Stå på!

Fremtidsplaner

Øyvind Uncategorized

Siden kontrakten min med hotellet går ut over nyttår, driver jeg og legger fremtidsplaner. Jeg leker med tanken om å spare opp penger og flytte til utlandet, kanskje først med et studieår i et annet land, kanskje Taiwan. Jeg vet det er nærmest umulig å finne jobb i Norge, og det hadde vært spennende å prøve meg i utlandet. Har jo bodd tre år i Statene, riktignok med familien min, og ene lillebroen min og kjæresten hans har studert i henholdsvis Sør-Korea og Japan, og jeg merker at det fungerer veldig som motivasjon, en slags påminnelse om at det faktisk går an 😉 .

Jeg vet ikke hvilket land jeg kommer til å bestemme meg for, men jeg vurderer Tyskland og Nederland fordi de er forholdsvis lik Norge, og Kanada og England på grunn av språket. Jeg hadde flyttet til Viet Nam om det ikke hadde vært for at trafikken der er livsfarlig. Pluss at vietnamesisk er et vanskelig språk å lære — jeg vet, jeg har prøvd 😀 !

På den annen side er det selvfølgelig sikkert akkurat like vanskelig å finne jobb i utlandet, siden korona er, ja, en pandemi, men det er en god tanke å leke med, så jeg driver nå og leser meg opp og undersøker muligheter, og snakker med en venn av meg som også vurderer å søke jobb i utlandet. Jeg kommer til å finne en jobb før jeg drar (eller, prøve, i hvert fall), og spare opp en god slump penger på forhånd, men det blir likevel et eventyr, og forhåpentligvis spennende og en deilig forandring, og ikke minst lærerikt.

Bursdag

Øyvind Uncategorized

Jeg har hatt den beste bursdagen på lenge. Jeg har fri fra jobben onsdager, så jeg fikk sove lenge, og dagen begynte med at jeg sjekket mobilen og så en tekstmelding om at jeg hadde fått en pakke fra Morgenlevering, bestilt av broren min og konen hans i Oslo. Når jeg sto opp kunne jeg pakke opp esker med brød, havrefletter, juice, iskaffe, kaker, brownies og en morgenavis. Syns det var en kjempekoselig overraskelse, og en flott måte for dem å gi meg en presang på selv om de bor så langt unna.

Utpå kvelden fikk jeg besøk av noen gode venner som jeg har fått vært altfor lite med den siste tiden. Vi spiste hjemmelaget pizza til middag, spilte litt spill, og fikk tatt igjen masse sosialt samvær. Hadde egentlig planer for kvelden, og tenkte egentlig å gå en tur og lage mat i naturen, men det var så godt å bare slappe av og snakke at vi ikke gjorde på noe særlig annet den kvelden 😛 .

Den følelsen når du får et sånt kort på dagen din.

Livet kan være tøft, men samtidig har jeg de beste vennene i verden, og det gjorde meg skikkelig godt å få koblet av med dem en kveld.

Stå på.

Mandag.

Øyvind Mio, Uncategorized

Nei, nå må jeg finne sengen. Skal på jobb imorgen, og arbeidslederne på hotellet skal på fagdag, så jeg har ansvar for gjengen på renhold for en dag. Da er det en fordel at jeg ikke er helt slått ut etter å ha sovet for lite.

Likevel har jeg sittet oppe, som jeg pleier, egentlig. Jeg har for vane å være våken til rundt to på natta, også i uken. Ikveld/i natt har My Immortal nærmest gått på repeat mens jeg surfet nettet og skrev blogginnlegg om å lese gamle blogginnlegg. Det er godt. Nettene føles som en slags «friminutt» hvor ingenting skjer, det er helt mørkt ute, og jeg kan gjøre hva jeg vil mens det er som om verden utenfor ikke er til. Av en eller annen grunn slapper jeg først helt av, og er på mitt mest kreative, midt på natten. Det er vel nettopp fordi det ikke skjer noe annet rundt meg.

Det er fortsatt rart, etter 16 og et halvt år i strekk med kjæledyr, å ikke ha firbeinte i hus. Et halvt liv med Mio katt og Sasha hund er over.

Photo by Pixabay on Pexels.com

Nei, jeg får finne senga for alvor så jeg kommer meg opp klokken halv åtte imorgen tidlig.

Stå på.

Søndag.

Øyvind Mio, Uncategorized

Jeg gleder meg ofte til å gå på jobb. Dels fordi jeg stort sett bare har dratt rett på jobb og rett hjem igjen siden i sommer, sånn at jobben liksom er det jeg har utenom å sitte hjemme, men også dels fordi vi er en så god gjeng på renhold som jeg liker så godt å jobbe med. Nå som Mio plutselig er borte, blir jobben også et avbrekk fra tankene.

Men det blir jo litt av og på. Akkurat nå hører jeg på My Immortal på YouTube og minnes Mio, skal sikkert også gå gjennom bildene og videoene av henne etter hvert og kanskje skrive ut et par av dem. Så blir det kroppsarbeid og skravling med venner på hotellet. Det er godt å minnes de døde, og det er godt å huske å leve selv.

Jeg har også bursdag den syvende, så det blir feiring i flere omganger til uken. Jeg og et par venner planlegger å dra på tur på fjellet, gjøre opp ild i gapahuken, og kanskje lage noe god mat ilag.

When you cried, I’d wipe away all of your tears

When you’d scream, I’d fight away all of your fears

I held your paw through all of these years

And you still have all of me

Mio.

Øyvind Mio, Uncategorized

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive her. Jeg har lyst til å skrive noe klisjéfylt som at «kattehimmelen har fått en ny engel», men ingenting føles riktig.

Mio har vært syk en stund, og blitt verre de siste par ukene. Tilstanden har variert fra dag til dag, og igår hadde hun vært ekstra dårlig. Hun var oppblåst, nektet å ta imot medisiner eller mat, og lå for det meste i ro. Sent på kvelden ble hun skikkelig dårlig, og døde mens jeg snakket med vakthavende veterinær og bestilte drosje til dyrlegen. Kanskje det gamle hjertet ikke klarte mer.

Det var rart å miste henne på den måten, at hun kjempet og døde hjemme, i sofaen og i armene mine, mens jeg gjorde det lille jeg kunne for å redde henne. De andre dyrene vi har mistet har fått sovne inn hos dyrlegen, når vi har skjønt at det ikke var håp. Det var tøft å miste henne så brått.

Etter at Sasha døde var Mio alt vi hadde. Så nå må vi innstille oss på en hverdag uten kjæledyr. Ingen mjauing fra Mio når hun skal inn og ha mat, ingen pelsball å klappe på i sofaen, ingen som hopper opp i sengen min og krøller seg sammen inntil beinet mitt om natten. Den rare, skjønne, snakkesalige og energiske lille luringen vår er ikke mer.

Det kommer til å ta en stund å venne seg til.