Søndag.

Jeg gleder meg ofte til å gå på jobb. Dels fordi jeg stort sett bare har dratt rett på jobb og rett hjem igjen siden i sommer, sånn at jobben liksom er det jeg har utenom å sitte hjemme, men også dels fordi vi er en så god gjeng på renhold som jeg liker så godt å jobbe med. Nå som Mio plutselig er borte, blir jobben også et avbrekk fra tankene.

Men det blir jo litt av og på. Akkurat nå hører jeg på My Immortal på YouTube og minnes Mio, skal sikkert også gå gjennom bildene og videoene av henne etter hvert og kanskje skrive ut et par av dem. Så blir det kroppsarbeid og skravling med venner på hotellet. Det er godt å minnes de døde, og det er godt å huske å leve selv.

Jeg har også bursdag den syvende, så det blir feiring i flere omganger til uken. Jeg og et par venner planlegger å dra på tur på fjellet, gjøre opp ild i gapahuken, og kanskje lage noe god mat ilag.

When you cried, I’d wipe away all of your tears

When you’d scream, I’d fight away all of your fears

I held your paw through all of these years

And you still have all of me

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..