Forfatter: Øyvind

Asiaturen, del 8: etter bryllupet

Øyvind Việt Nam

Etter bryllupet var vi et par dager til i Nha Drang.

Jeg husker ikke helt hva vi gjorde på disse dagene, eller hva jeg gjorde på hvilke dager. Jeg husker strand- og bassengliv, og tror vi for det meste tok det med ro. Har faktisk omtrent ingen bilder fra Nha Trang fra etter bryllupet, og siden jeg elsker å ta bilder sier det vel litt om hvor lite jeg gjorde på, og gjerne om hvor sliten jeg var!

Etter et par dager i Nha Trang tok vi flyet til Saigon, unnskyld, Ho Chi Minh-byen, og ble der et par dager. Fikk sett oss rundt i byen og stukket innom et svært innendørs marked hvor jeg fikk kjøpt et par suvenirer. Fikk også endelig prøve den berømte vietnamesiske iskaffen, riktignok fra Starbucks.

Stråhatt under sete.jpg
Stråhatten fikk heldigvis plass under setet foran meg 😉 .

Ho Chi Minh var selvfølgelig mye større enn Nha Drang, men føltes og mye mer «velfungerende», med litt mer strukturert trafikk og mer synlig politi, og mye mindre støy enn for eksempel Singapore eller Nha Drang sentrum. I hvert fall er det sånn jeg husker den.

Det var noen vestlige spisesteder i Viet Nam óg. Dette stedet solgte en slags oreo-baguett.

^^parken som het 100 Egg Theme Park var visstnok en spa som tilbød gjørmebad. I store egg.

Hjemturen var innom Singapore, så fikk oppleve flyplassen der igjen, med fiskedam, utendørs terrasse, og et «skytrain» som vi ikke fikk tatt fordi vi allerede var på riktig terminal. Så tok vi fly til Tyskland og videre til København før vi endelig skulle til Bergen.

Terrassen på flyplassen i Singapore
Endelig på vei hjem

 

Forresten traff jeg på noen skikkelige douchebags på flyplassen i København. Jaja.

Ho Chi Minh (18)

Asiaturen, del 7: The Big Fat Vietnamese Wedding

Øyvind Việt Nam

Begynner å bli en stund siden turen til Viet Nam nå, og det begynner faktisk å bli litt uvirkelig at jeg har vært der. Kjenner minnene begynner å falme litt også, men vil jo skrive ferdig disse innleggene, og generelt bruke bloggen mer. Har også en del bilder jeg vil laste opp, så får bare se hva jeg får skrevet og lastet opp nå over helgen.

Brudeparet

Etter å ha fått av meg bærerdrakten og slappet litt av etter forlovelsesfesten var det på med dress og av gårde til bryllupsfesten, som ble holdt på et luksushotell med havutsikt i utkanten av byen. Kvelden begynte med at brud og brudgom igjen kom syklende i sykkeldrosje, og fortsatte med buffet, taler, og vestlige bryllupsskikker, som at brud og brudgom satt med ryggen til hverandre og rakte skoene sine i været som svar på spørsmål, eller at alle guttene kunne kysse bruden så snart brudgommen lot henne sitte alene ved bordet, og omvendt. Virker som vietnameserne ble underholdt av tradisjonene våre like mye som vi likte den vietnamesiske seremonien, selv om ingen av dem turte løpe bort for å kysse bruden eller brudgommen 😉 .

Det ble i alle fall en utrolig fin og meningsfylt kveld, med utrolig vakre taler fra både brud og brudgom, veldig mye og veldig god vietnamesisk og vestlig mat, nye vennskap, og dans og fest i mange timer.  Jeg som ikke engang liker fester eller dansing så godt hadde det kjempegøy. Det var óg utrolig hvor mange av vennene til brud og brudgom som hadde tatt turen helt fra Norge for å delta i bryllupet.

Etter bussturen hjem til hotellet dro en del av gjestene videre til en annen fest, mens jeg stakk opp på rommet mitt for å sove ettersom jeg var fullstendig utslitt. Fikk uansett et minne for livet, og skulle gjerne kunne gjenopplive hele dagen.

Forskjellige tanker og oppdateringer

Øyvind Uncategorized

Det har vært ganske stille her i det siste, og selv om det har skjedd en del, så har jeg vært litt borte fra hele blogg-universet i det siste, og en del av tingene jeg vil skrive om er egentlig vanskelige å skrive et helt innlegg om, så kan like godt skrive en oppsummering.

  • Har jobbet fem dager i uka på hotellet en stund, og de siste ukene har jeg hatt to dager på renhold og tre på kjøkken. Kommer godt overens med de fleste på jobben og er stolt over hotellet «vårt».
  • Har fortsatt å dra på blåturer, og kommer sikkert til å skrive innlegg om noen av turene jeg drar på.
  • Kommer nok til å skrive et innlegg om det lukkede Instagram-nettverket NRK har hatt en stor sak om, i stor grad fordi jeg plutselig kjente igjen en av jentene som hadde tatt livet sitt, en av medelevene mine fra sirkuslinja.
  • Har endelig fått bedre økonomi etter noen måneder med bare så vidt nok inntekt til å dekke faste utgifter. Deilig å ha nok penger etter å ha levd på sparekontoen i flere måneder.
  • Må få pisket meg til å skrive ferdig innleggene fra Viet Nam-turen 😉 .
  • Gleder meg til jul og ble skikkelig glad da jeg så det snødde utenfor nå nettopp.
  • Har som tradisjon å ikke kjøpe noen juleting før 1. desember, så gleder meg vilt til jeg kan kjøpe marsipan, julebrus og alt mulig annet godt på søndag 🙂 .
  • Er takknemlig for både at jeg har en jobb å gå til, og at jeg er såpass psykisk og fysisk frisk som jeg er. Går ikke på medisiner, har ikke kroniske smerter, kommer meg opp av senga hver dag, går ikke i noen form for behandling. Det er utrolig hvor langt jeg er kommet, og hvor heldig jeg egentlig er. Er glad hotellet har hjulpet meg med å få tilbake troen på meg selv.
  • Har lyst å skrive noen innlegg om forskjellige ting jeg brenner for eller som bekymrer meg, så det kommer nok noen flere «seriøse» innlegg etter hvert.
  • Skal på over vidden fra Bergen til Arna med en veldig god venn imorgen og gleder meg veldig.

Anbefaling: Depression Quest

Øyvind Anbefalt, Anmeldelser, Psykisk helse, Ting jeg brenner for

Skrev tidligere om et spill som handlet om sorg, ensomhet og selvmordstanker, og prøvde nettopp Depression Quest, et spill om å være en mann i 20-årene som sliter med depresjon. Har hørt om spillet før, selvfølgelig, i og med at det er ganske kjent, men har aldri prøvd det før, ikke før jeg så det nevnt i en YouTube-video jeg så om moderne kunst, av alle ting.

Depression Quest er et tekstspill av gammeldags type, hvor du leser en historie og så velger hva du vil gjøre fra et knippe valgmuligheter. Det spesielle med spillet er at når depresjonen er på sitt verste, hindrer den deg i å ta de sunneste valgene, så du tvinges til å velge alternativet som virker minst destruktivt.

Depression Quest.PNG

Hvis du vil prøve et spill det ikke tar langt tid å spille gjennom, og som fremstiller depresjon på en veldig realistisk måte, kanskje for å lære om det selv eller for å kunne vise det til en venn som ikke vet så mye om lidelsen, så prøv Depression Quest. Det er også et mye mindre alvorlig spill enn You Left Me, så det er lettere å spille om du har det tøft.

Hvis du trenger hjelp:

ung.no har en fin samleside her med lenker til forskjellige hjelpetjenester.

Nye blåturer

Øyvind Ut på tur!

Har blitt glad i å hive meg på mer eller mindre tilfeldige busser*, og gå veier jeg ikke har gått før, bare for å se hvor de fører, både for å bli bedre kjent med området rundt Bergen sentrum, og fordi jeg får så mange fine turopplevelser og oppdager steder de fleste andre ikke kjenner til, for ikke å snakke om at det gir inspirasjon til nye turer!

Nylig dro jeg fra Straume til et sted som het Liaskjæret, som viste seg å være et idyllisk sted med noen fjell som jeg bestemte meg for at jeg måtte komme tilbake til og bestige en dag (noe jeg også senere gjorde). Har forelsket meg litt i Øygarden og kystlandskapet der, og har planer om å gå mange turer der, med og uten telt eller fjellduk. Bruker Straume terminal ved Sartor storsenter som utgangspunkt og tar busser derfra utover til alle de spennende og idylliske avkrokene. Har også en drøm om å dra dit med kajakk og utforske øyer og holmer med telt og mat og drikke til flere dager i lasterommet 🙂 .

Våge, Straume

En annen dag hev jeg meg på bussen til Gravdal, og endte opp med å følge en sti jeg fant som førte meg opp til toppen av Ørnafjellet, en topp på samme fjell som Lyderhorn, med utsikt i alle himmelretninger og et fantastisk lys på nattehimmelen.

Ørnafjell

Blåtur Flesland.jpg

Forleden tok jeg også en tur til Flesland fordi jeg aldri har sett flyene ta av på skikkelig nært hold, og fikk lyst til å dra til vestsiden av flyplassen, hvor du kommer rimelig nær rullebanen. Da jeg kom frem, viste det seg at det var et ridesenter rett nedenfor vollen rullebanen lå på, og at de på akkurat denne dagen holdt sprangstevne. Det er dette jeg liker så godt med å stikke på spontane «blåturer» uten å vite hvor du skal og hva som venter der — du kan hive deg på en buss eller bybanevogn og ende opp med å finne et sprangstevne, kjøpe deg en pappkopp kaffe og bli værende for å kose med hester og tilbringe en solfylt søndag ettermiddag med å se på et sprangstevne mens flyene tar av rett over hodet på deg.

Askøy og Herdla

Alle turene er selvfølgelig ikke like spennende og inspirerende. Ofte er det ikke mye å gjøre annet enn å gå en kort tur, ta noen bilder, og vente på første buss hjemover igjen, eller bare gå til nærmeste bussterminal hvis de er innen gangavstand. Men selv da har jeg kommet jeg meg ut av huset, og får gjerne også en dose mosjon hvis jeg bestemmer meg for å gå tilbake til bussterminal istedenfor å ta bussen tilbake.

Brattholmen, Øygarden

*i tilfelle dette ikke sier seg selv for noen: sjekker selvfølgelig hvor langt bussen går og når det går returbusser.

Blåtur

Utsikt vestover mot Straumsosen, nær Sartor storsenter

Jeg har stemt

Øyvind Ting jeg brenner for

Borgerplikt.jpg

Det er mye jeg ikke liker med politikk.

Jeg er sliten av polariseringen og trollene i kommentarfeltene som uansett tema alltid sitter der og gnåler om muslimer og «sosialister», jeg er lei de til tider ganske rare samarbeidene mellom partiene, og til tider blir jeg sliten av hvordan politikk handler så mye om kompromisser, ikke om hva som faktisk er best for oss, og hvordan politikerne ofte ikke gidder å lytte til fagfolk og eksperter. Og om bompenger så ødelegger for folk aldri så mye, så har jeg ingen tro på polulistiske partier stiftet av folk uten politisk erfaring som går til valg for å kjempe for én enkelt sak. Og så videre, og så videre.

Jeg leser at unge er mindre politisk engasjert enn før, og jeg hører venner sier ting som at de ikke har tro på demokratiet i Norge, og at partiene begynner å bli mer og mer like. Det er både slitsomt og skremmende hvor mye enkelte virker som de isolerer seg i hver sine ekkokamre med «sine» og bare lytter til kilder som forteller dem det de vil høre, og stenger ute de som ikke er som dem, og hvordan upålitelige kilder rundt om på nettet får mer og mer innflytelse. Dette er ting som kunne gjort hvem som helst oppgitt og motløs.

Men jeg stemte den 9. november, rett etter jobb.

Jeg kunne satt meg bedre inn i ting. Hadde som forsett å lese alle partiprogrammene, men kom ikke gjennom mer enn sånn to-tre. Har ikke abonnert på nettaviser fordi jeg har hatt dårlig råd, så har ikke fått fulgt med så godt som jeg hadde hatt lyst til, og nå som jeg har et sånt «prøv én måned for en krone»-abonnement føler jeg plutselig at jeg ligger så langt etter at det blir litt overveldende. Det hjelper ikke heller at ting er blitt så følelsesladet, og sakene er så viktige — alt fra klimakamp og problematikken rundt innvandring, integrering og høyreekstreme, til mer lokale, men like følelsesladde saker som bompengestasjoner og bybane over Bryggen.

Men jeg tok valgomaten, og selv om jeg ikke fikk satt meg så godt inn i ting som jeg sikkert burde, så gjorde jeg borgerplikten min, basert på det jeg hadde av kunnskap. Så får jeg bare jobbe mer med å ta igjen feltet og sette meg inn i ting. Og jeg ble inspirert av lunsj-diskusjonene om politikk på hotellet og følte at de ga meg mer lyst til å lese meg opp selv.

Det er mye tøft og deprimerende som skjer for tiden, men det blir ikke bedre av at folk gir opp å engasjere seg.