Godt nyttår!

Øyvind Uncategorized
Her er all frukten vi gir kyrne hver dag :3 .
Veldig, veldig mange bier som skal slippes i sommer
Traktorskilt

Da var 2016 overstått. For meg personlig har det vært et godt år. Jeg begynte på jobben på gården i januar, og har lært så mye om både gård og hest, blitt kjent med fantastiske folk, og fått det mye, mye bedre psykisk enn jeg hadde det året før. Ting som krig, flyktningkrise og Trump-seier har preget meg også, men prøver å fokusere på det positive. På de flotte skogsturene jeg har vært på fordi jeg har fått meg en god turkamerat gjennom gården. På fremgangen på turfronten generelt, og at jeg har kjøpt og fått nytt utstyr som jeg gleder meg til å prøve ut, for eksempel presenning vi kan lage gapahuk med. På at jeg har fått jobbe med hest (!) et helt år, noe som virket fullstendig uvirkelig for bare litt over et år siden. På at jeg fortsatte å gjøre fremskritt på hesteryggen, for eksempel ved å ri på egen hånd for første gang, og å jobbe med en real bølleponni og oppleve at jeg helt fint klarte å holde kustus på ham. Har óg vokst enda mer personlig, og føler meg langt mer selvsikker enn i begynnelsen av året 🙂 .

Har besøk fra bestisen min fra Stavangår nå på tampen av året, og vi rakk akkurat å oppdage og se gjennom fantastiske Stranger Things før året var omme. Kan si at den trygt er verdt all den positive kritikken den har fått, fatter ikke at jeg ikke har «oppdaget» denne serien før, er bare litt synd vi har sett hele nå 😛 . Stakk óg på Roll og Rock-dineren i Skostredet og spiste burger og drakk milkshake, og selv om vi var litt småsyke og reduserte begge to var det en hyggelig liten tur til byen. Hadde egentlig tenkt å dra til Fløyen og se fyrverkeriet derfra, men droppet det på grunn av dagsform og været, noe som føles helt greit 🙂 .

2017 blir et spennende år, mest fordi jeg skal videre fra jobben på gården. Håper det blir et bra år, og får gjøre mitt beste for at det skal bli et år fullt av gode minner, som 2016 🙂 .

Godt nyttår, alle sammen!

Om å sitte på et levende vesen, og ikke alltid ha full kontroll

Øyvind Gårdsliv, Hesteliv

Selv om jeg har juleferie har vi som jobber på gården lov til å stikke innom og ta en ridetur på dagtid om vi vil, så lenge vi gjør småting som å møkke stallen og fôre hester. Siden jeg er godt over gjennomsnitt hestefrelst og, som sjefen sier, kunne bodd i paddocken med hestene, dro jeg ned til gården med en god kollega idag for å ta en ridetur. Hadde sovet bare et par timer natten før og merker jeg fremdeles kanskje ikke er 100 prosent frisk etter influensaen forrige uke, men dro meg av gårde og er glad jeg gjorde det 🙂 .

Etter å ha møkket ferdig salte vi opp hver vår hest. Jeg valgte Molnar, fjordingen jeg liker best å bruke fordi han elsker å virkelig gi alt og løpe, og kollegaen min salte opp Pondus, den nye lynghesten hun pleier å bruke. Det viste seg fort at fjordingen hadde en «tulledag», kanskje fordi han var sulten fordi vi kom litt sent og måtte vente med å fôre til etter ridingen. Kom oss i hvert fall av gårde, og vi kunne bekrefte at fjordhest var sulten, for han gikk av veien omtrent hver gang vi kom til en plen eller et gresskledd jorde. Bestemte oss for å ta en kort tur, men det skulle fort vise seg at den lille turen skulle romme langt mer action enn vi hadde forestilt oss.

Siden fjordhesten er over lynghesten i rang, hadde vi bestemt vi oss for å la ham gå først, men siden han hele tiden gikk ut på gresset, havnet Pondus foran på naturstien. Så bestemte Pondus seg for å gå opp i trav, og da skjedde det: Molnar skulle ha seg frabedt å ligge bak Pondus, og slo like godt over i full gallopp uten forvarsel, i nedoverbakke, for å tvinge seg forbi Pondus. Både meg og ridekameraten min ble tatt rimelig på senga, men vi får stoppet hestene rimelig fort. Rundt svingen skjer imidltertidig akkurat det samme igjen: Pondus havner litt foran Molnar, Pondus setter så vidt opp farten, og Molnar går fra 0 til 100 på sekundet. Pondus har derimot ingen planer om å bli tatt igjen, for han virker som han er blitt «pisket opp» av Molnar og setter over i gallopp — og så flyr vi bortover naturstien, jeg på en fjordhest som legger seg skummelt langt ut mot grøftekanten for å skvise seg forbi, og venninna mi på en nordlandshest som legger seg helt ut i motsatt grøftekant for ikke å bli løpt ned.

Har som rytter nok med å henge på og tenke sits og rytme, for klarer ikke å bremse hesten samme hvor mye jeg drar i tømmene, så kan bare konstantere at jeg for første gang sitter på en hest jeg ikke har kontroll over og som er havnet i et «kappløp» med hesten foran, som ikke er det minste interessert i å stoppe for å bli tatt igjen 🙂 . Er ikke redd for å dette av, men er redd for at Molnar skal snuble eller havne utenfor stien, så sitter ikke akkurat trygt i salen. Rytteren på Pondus er like overrasket som jeg, spesielt siden Pondus vanligvis er litt «treg» å få igang, men hun klarer heldigvis å holde seg i salen, og på toppen av en bakke, når underlaget går over fra grus til asfalt og Molnar har klart å komme i tet igjen, roer dyrene seg, såpass at Molnar like godt rusler ut på nærmeste plen og planter mulen i gresset 😀 .

Det blir en rolig tur resten av naturstien, bare avbrutt av en kontrollert gallopp over parkeringsplassen til gården, og så saler vi av og henter fôr til fem stykk takknemlige hester 🙂 . Følte alt i alt at det hadde vært en gøy ridetur, og at jeg både hadde «vokst» som rytter og lært en lekse om dynamikken mellom Molnar og Pondus 😉 .

Er deilig å ha juleferie og slappe av, og nyter virkelig siste dagen min alene, men kjenner innerst inne at det skal bli godt å komme tilbake til gården til uka også. Stå på!

Et lite livstegn

Øyvind Uncategorized

Det e så deilig å bare være alene og ikke ha noen forpliktelser. Har akkurat hevet meg på sykkelen og rukket butikken før den stengte, hevet en pakke ferdigmiddag i stekepannen og spist den foran laptopen i joggebukse 🙂 . Ellers har jeg vel egentlig ikke gjort det skapte grann i hele dag, bortsett fra å rydde litt.

Pådro meg en aldri så liten influensa i forrige uke, så var hjemme og innendørs hele uka når jeg egentlig skulle hatt siste uka før jul på gården, inklusive en juleavslutningslunsj jeg hadde gledet meg til lenge. Er endelig blitt frisk nå, og selv om det selvfølgelig var koselig å feire jul med slekt og venner, er det óg utrolig deilig å bare kunne slappe av for meg selv. Har kattepus som holder meg med selskap, og merker at hun er alt selskapet jeg trenger hjemme hos meg akkurat nå 🙂 . Det er noe utrolig deilig med å ha en katt som hopper opp i senga, legger seg inntil deg og maler som hjelper så utrolig godt mot bekymringer og slitenhet, det blir liksom et «friminutt fra virkeligheten» hvor jeg bare er i nuet og slapper av.

Fikk en fjellduk og en del andre turting til jul, og gleder meg til å ta dem i bruk når jeg og to venner av meg skal ut på tur etter nyttår 🙂 . Blir nok et blogginnlegg fra ridetur imorgen og 🙂 . Stå på!

Hvordan hjelpe Syria

Sitat Øyvind Ting jeg brenner for

Kjenner som mange andre en skikkelig avmakt og hjelpeløshet over hva som skjer i Syria og spesielt Aleppo akkurat nå. Siden det norske militæret sitter på sidelinjen denne gangen (skal ikke gå inn på om det er en god eller dårlig ting, har overhodet ikke satt meg inn i det), får vi «vanlige mennesker» hjelpe til så godt vi kan.

Heldigvis har Ingeborg Senneset laget en fin liste over organisasjoner du kan sende penger til for å hjelpe til i Syria. Senneset er journalist i Aftenposten og hadde tidligere den flotte psykiatribloggen Surfer. Tar meg den frihet å knabbe listen hun delte på Facebooksiden sin her.

Hvis du som meg er sjokkert over bildene og historiene fra Syria og har lyst til å hjelpe, ikke la det bli med tanken. Alle monner drar 🙂 !

Dropp en julegave eller fem, gi heller en skjermdump av et bidrag. Del oversikten med noen som ønsker de kunne gjort noe. For det kan de.

UNICEF: Rent vann, mat og medisin til barna. SMS SYRIA til 2040 (250,-)

Røde Kors: Grunnleggende humanitær hjelp. Samarbeid med Syrisk Røde Halvmåne. SMS SYRIA til 2272 (200,-)

De hvite hjelmene: Frivillige som henter ofre ut av ruinene. Nominert til Nobels fredspris.

Leger Uten Grenser: Står klare til å rykke inn med medisinsk hjelp. Øver politisk press.

Preemptive Love Coalition: Mat, husly og hjelp til å bygge et liv etter å ha mistet hjemmet. Ligger like utenfor Aleppo.

Syria Relief: Medisinsk hjelp, mat og utdanning. Har et prosjekt med proteser for de som har fått ødelagt lemmene.

International Rescue Committee: Klinikker og mobile redningsenheter. Gir i tillegg til nødhjelp klær og støtte til utdanning og jobb.

The Syrian American Medical Society (SAMS): Medisinsk hjelp og opplæring, både i Sør-Syria og for flyktninger i Libanon, Tyrkia og Jordan. Har behandlet over 2,6 millioner skader.

Redd Barna: Er inne i Aleppo med blant annet ambulanse og skole. SMS NØDHJELP til 2434 (200,-)

Flyktninghjelpen: Akutt og langsiktig hjelp til mennesker på flukt. SMS HJELP til 2142 (200,-)

Amnesty International: Rapporter om brudd på menneskerettighetene. Øver politisk press. SMS-aktivist: AMNESTY til 2215 (30,-/mnd).

Du kan også selvfølgelig sette deg inn i hva du kan gjøre for frivillige organiasjoner, flyktningmottak og så videre i nærmiljøet ditt.

Vi må tåle å høre

Øyvind Ting jeg brenner for

Etter «Dark Room»-saken har media i Norge hatt en serie saker om overgrep mot barn. Sist ut er Aftenpostens artikkel «overgriperen kan være den kule treneren alle liker», som handler om hvordan Redd Barna jobber for å forebygge overgrep innen treninger, blant annet ved å bevisstgjøre oss om at det aldri finnes en garanti for at noen ikke er en overgriper.

– Redd Barna vil ha bort den naiviteten som ligger der, og den lojaliteten som er mellom voksne. Overgrep forekommer, og overgriperen kan være den hyggelige damen eller mannen du kjenner. Vi må få voksne til å erkjenne at de har et ansvar, og det gjelder også trenere og ledere i idretten, sier Elin Langli.

Vi trenger som fagfolkene sier å få bukt med naïviteten, denne troen på at overgrep er noe som skjer med «alle andre», at han koselige gamle karen som er som en bestefar for ungene han trener kan være en overgriper. Vi lukker øynene, vil ikke være «hysteriske», og ignorerer rop om hjelp fordi «barn dikter opp ting hele tiden». Det er utallige historier om barn som prøvde å be om hjelp, enten indirekte eller direkte, og enten ikke ble tatt på alvor, eller ikke trodd. Vi hører mye om barna som tier i x antall år, men mindre om de som prøvde å si fra, med skolestiler, tegninger, eller spede bønner om at «jeg vil ikke bli hentet, for pappa er slem», uten at voksne turte eller klarte å ta dem på alvor og stille oppfølgende spørsmål.

Det er så utrolig viktig å opplyse om tegn på overgrep, og få folk ut av «boblen» så de tar dette på alvor. Likevel kommenterte folk på denne måten på Facebook:

Klipp1.PNG

En av dem innrømte etterpå at hun hadde overreagert, men uansett er disse kommentarene så gode eksempler på reaksjoner som kommer altfor ofte når fagpersoner og utsatte prøver å ta opp dette temaet.

Vi må tåle å få høre fakta. Jeg er lei av å høre at opplysning for eksempel «stigmatiserer menn», eller at det gjør at «folk kan bli redde for å bli trenere». Eller, for den saks skyld, motstanden mot å varsle når du mistenker overgrep eller omsorgsvikt, fordi du vet det vil bli tøft for foreldrene til barnet om de er uskyldige.

Vi må ut med informasjon om at et er ekstremt sjeldent at barn lyver om overgrep, påminnelser om at også helt vanlige mennesker vi er veldig glad i kan gjøre forferdelige ting mot barn, og fakta generelt som gjør at folk klarer å se og ta tak i blant annet overgrep. Fordi overgrep skal tales ihjel, ikke ties ihjel.

Vi voksne har et ansvar for å tåle. Vi har selvfølgelig «smertegrenser», men vi bør gjøre vårt beste for å oppsøke denne informasjonen, og tåle å lytte når andre snakker om overgrep, så vi står rustet om det en dag blir én av oss som står ovenfor et barn som viser tegn til å ha opplevd det utenkelige.

Anbefalte ressurser:

DIXI • Pandora’s Aquarium • The Courage to be Me • Du ser det ikke før du tror det

Her er et sammendrag av et veldig godt foredrag jeg var på i regi av SMISO.

DIXI er et ressurssenter som jobber mot overgrep, og hjelper utsatte og pårørende. DIXI hjelper både gutter og jenter.

«Pandy’s» er en stor støttegruppe på nett for utsatte og pårørende, som hjelper gutter og jenter og har undergrupper for relaterte tema, som juss-hjelp og psykiske sykdommer som følge av overgrep. Tjenesten er gratis, og du kan være fullstendig anonym.

The Courage to be Me er en fantastisk gratis e-bok som i tegneserieform gir deg en veldig grundig, men lettfattelig, innføring i hvordan overgrep kan oppleves.

Har også skrevet om Inge Marte Thorkildsens Du ser det ikke før du tror det, som er en fantastisk bok om temaet. En utorlig lærerik bok som bør leses av alle.

Verdensdagen mot seksuelle overgrep, 2016: overgripere trenger ikke flere forbilder

Øyvind 19/11, Psykisk helse, Ting jeg brenner for

Det begynner å bli et par år siden jeg skrev en sånn tekst nå. Dette skyldes mest at jeg følte jeg hadde sagt alt jeg hadde å si, og at de temaene jeg hadde lyst til å «ta», som hvordan du kan være en god pårørende, allerede er dekket av tjenester som Dixi, som gjør en bedre jobb enn jeg.

Så vant Trump plutselig valget, i samme måned som 2016s verdensdag, og jeg bare måtte skrive noe. For det er så mye her som ikke er greit, og som kan få konsekvenser for jenter i og utenfor USA.

Oppdatert 1. desember: denne undersøkelsen er også relevant her.

USA skal snart styres av en mann med et forkastelig kvinnesyn, som har skrytt av å ha spasert rett inn i garderobene til kvinner som skifter, jenter han attpåtil hadde ansatt selv. Som skrøt av at han kunne kysse og beføle kvinner og slippe unna med det, og som har kommet med flere nedsettende bemerkninger om kvinner generelt. Som skal ha voldtatt sin egen kone og har en sak på vent mot seg for å ha forgrepet seg på en 12 år gammel jente.

Det er et sykdomstegn at noen avfeier dette som «allminnelig garderobesnakk», for dette er ikke en type utsagn som er helt normalt for menn. Tror jeg har kan telle på én hånd antall gutter jeg har hørt, verken innenfor eller langt borte fra garderober, som har sagt noe i nærheten så drøyt. Jeg vet at tallet gjerne øker i visse omgangskretser, for eksempel har vi sett screenshots fra folk som har sneket seg inn i Mannegruppa Ottar, men det er absolutt ikke normalt for menn verken i Norge eller USA å vitse om at vi har begått seksuelle overgrep. At det skjer er et faktum, men det gjør det ikke greit, det er snarere et stort problem.

Det er også symptomatisk når folk sier ting som at «kvinnene som anklager ham burde ha gjort det for lenge siden, og at de helt tydelig bare gjør det for oppmerksomhet eller for å sverte ham når de står frem først nå». Dette er mennesker som sto langt under Trump i «rang», som visste at han nådeløst hang ut alle som kritiserte ham, og som uansett muligens ikke ville hatt en sjangs mot ham i en rettsak eller et søksmål. Det er helt normalt at utsatte for grove og mindre grove seksuelle overtramp tier i lang tid — det er dessverre snarere regelen enn unntaket, og det kan være tusen grunner til det.

Jeg leste et kommentarfelt under en artikkel om overgrep for lenge siden, og det var en mann der som sa noe sånt som «jenter skal på død og liv alltid gjøre seg kostbare. Og så ligger de stille som slakt når du har sex med dem også».

Han visste det kanskje ikke selv, men han beskrev hvordan han etter alt å bedømme hadde begått voldtekter, hvor jenta først hadde sagt nei og så enten ikke turte gjøre mer motstand, eller «frøs» og ikke klarte bevege seg eller rope etter hjelp, eller kanskje engang si «nei». Hadde jeg vært eldre, ville jeg overlevert  til politiet — hvem vet, kanskje de hadde sporet ham opp og det viste seg at han var involvert i en eller annen voldtektsak, men poenget er at disse menneskene finnes.

Overgrep begås ikke bare av psykisk ustabile mennesker som gjemmer seg i busker og smug og overfaller jenter på vei hjem fra trening, eller som utnytter berusede jenter på fest. Du har også de som helt på ramme alvor tror at det er helt OK å klå eller si ting som Trump lirer av seg, eller at de ikke begår overgrep med mindre jenta omtrent slåss for harde livet, eller hvis jenta for eksempel tidligere på kvelden har tatt imot en øl, eller hvis de har ligget med hverandre før. Trump er ikke den eneste i verden som enten ikke vet, eller ikke bryr seg om at han begår og fremmer overgrep mot jenter. Mange overgripere, gutter som jenter, tror de har «rett til» å begå overgrep.

Var på et foredrag i regi av Senter mot incest og overgrep i Hordaland (SMIH) da jeg gikk høyskole, og foreleseren fortalte om hvordan de hadde en økt pågang av unge som hadde gått gjennom en ungdomstid hvor sex i større grad var blitt en «vare» du , og det var blitt mer og mer vanlig å ha «vennesex» og «pulevenner». Samtidig ser vi at det er blitt flere festvoldtekter.

Det skal ikke mye til for å bli veldig traumatisert av at andre går over grensene dine. Dette er én  av mange veldig viktige ting som drukner i diskusjoner om overgrep, som langt oftere handler om «victim blaming» og om anklager om klesstil og alkoholinntak, eller som vi så i en nylig sak, om hva offeret tilfeldigvis kalte seg på nettet. Det bør ikke handle om hva gutter har «berettiget håp om», eller om hvor mye offeret turte og klarte å gjøre motstand, men om at det ikke er greit å påføre andre ubehag, skam og traumer, og at det å gå over grenser faktisk har denne virkningen. Overgrep må i langt større grad inn på timeplanen, så kunnskap og dermed holdninger innprentes i ungdom før de debuterer seksuelt.

Det handler også om at vi må tørre å si fra når noen går over streken. Når folk sier eller gjør ting som påfører andre psykisk eller fysisk skade — si noe. Si ifra, enten til dem eller andre som kan «ta tak i dem».

På samme måte som Trumps valgseier har ført til en bølge av rasistisk motivert trakassering og vold i USA, frykter jeg at han også kan inspirere en økning i seksuell trakassering og vold. Derfor er det kanskje viktigere enn før at resten av oss sier fra når ting skjer som ikke er greit, og bidrar med opplysning om overgrep og traumer. Trump er langt ifra den eneste som jobber med «normalisering» av trakassering og overgrep, og det er skummelt at denne gruppen har fått ham som ledestjerne.

Anbefalte ressurser:

DIXI • Pandora’s Aquarium • The Courage to be Me • Du ser det ikke før du tror det

DIXI er et ressurssenter som jobber mot overgrep, og hjelper utsatte og pårørende. DIXI hjelper både gutter og jenter.

«Pandy’s» er en veldig «omfattende» støttegruppe på nett for utsatte og pårørende, som hjelper gutter og jenter og har undergrupper for relaterte tema, som juss-hjelp og psykiske sykdommer som følge av overgrep. Tjenesten er gratis, og du kan være fullstendig anonym.

The Courage to be Me er en fantastisk gratis e-bok som i tegneserieform gir deg en veldig grundig, men lettfattelig, innføring i hvordan overgrep kan oppleves.

Har også skrevet om Inge Marte Thorkildsens Du ser det ikke før du tror det, som er en fantastisk bok om temaet. En utorlig lærerik bok som bør leses av alle.