Verdensdagen mot seksuelle overgrep, 2016: overgripere trenger ikke flere forbilder

Det begynner å bli et par år siden jeg skrev en sånn tekst nå. Dette skyldes mest at jeg følte jeg hadde sagt alt jeg hadde å si, og at de temaene jeg hadde lyst til å «ta», som hvordan du kan være en god pårørende, allerede er dekket av tjenester som Dixi, som gjør en bedre jobb enn jeg.

Så vant Trump plutselig valget, i samme måned som 2016s verdensdag, og jeg bare måtte skrive noe. For det er så mye her som ikke er greit, og som kan få konsekvenser for jenter i og utenfor USA.

Oppdatert 1. desember: denne undersøkelsen er også relevant her.

USA skal snart styres av en mann med et forkastelig kvinnesyn, som har skrytt av å ha spasert rett inn i garderobene til kvinner som skifter, jenter han attpåtil hadde ansatt selv. Som skrøt av at han kunne kysse og beføle kvinner og slippe unna med det, og som har kommet med flere nedsettende bemerkninger om kvinner generelt. Som skal ha voldtatt sin egen kone og har en sak på vent mot seg for å ha forgrepet seg på en 12 år gammel jente.

Det er et sykdomstegn at noen avfeier dette som «allminnelig garderobesnakk», for dette er ikke en type utsagn som er helt normalt for menn. Tror jeg har kan telle på én hånd antall gutter jeg har hørt, verken innenfor eller langt borte fra garderober, som har sagt noe i nærheten så drøyt. Jeg vet at tallet gjerne øker i visse omgangskretser, for eksempel har vi sett screenshots fra folk som har sneket seg inn i Mannegruppa Ottar, men det er absolutt ikke normalt for menn verken i Norge eller USA å vitse om at vi har begått seksuelle overgrep. At det skjer er et faktum, men det gjør det ikke greit, det er snarere et stort problem.

Det er også symptomatisk når folk sier ting som at «kvinnene som anklager ham burde ha gjort det for lenge siden, og at de helt tydelig bare gjør det for oppmerksomhet eller for å sverte ham når de står frem først nå». Dette er mennesker som sto langt under Trump i «rang», som visste at han nådeløst hang ut alle som kritiserte ham, og som uansett muligens ikke ville hatt en sjangs mot ham i en rettsak eller et søksmål. Det er helt normalt at utsatte for grove og mindre grove seksuelle overtramp tier i lang tid — det er dessverre snarere regelen enn unntaket, og det kan være tusen grunner til det.

Jeg leste et kommentarfelt under en artikkel om overgrep for lenge siden, og det var en mann der som sa noe sånt som «jenter skal på død og liv alltid gjøre seg kostbare. Og så ligger de stille som slakt når du har sex med dem også».

Han visste det kanskje ikke selv, men han beskrev hvordan han etter alt å bedømme hadde begått voldtekter, hvor jenta først hadde sagt nei og så enten ikke turte gjøre mer motstand, eller «frøs» og ikke klarte bevege seg eller rope etter hjelp, eller kanskje engang si «nei». Hadde jeg vært eldre, ville jeg overlevert  til politiet — hvem vet, kanskje de hadde sporet ham opp og det viste seg at han var involvert i en eller annen voldtektsak, men poenget er at disse menneskene finnes.

Overgrep begås ikke bare av psykisk ustabile mennesker som gjemmer seg i busker og smug og overfaller jenter på vei hjem fra trening, eller som utnytter berusede jenter på fest. Du har også de som helt på ramme alvor tror at det er helt OK å klå eller si ting som Trump lirer av seg, eller at de ikke begår overgrep med mindre jenta omtrent slåss for harde livet, eller hvis jenta for eksempel tidligere på kvelden har tatt imot en øl, eller hvis de har ligget med hverandre før. Trump er ikke den eneste i verden som enten ikke vet, eller ikke bryr seg om at han begår og fremmer overgrep mot jenter. Mange overgripere, gutter som jenter, tror de har «rett til» å begå overgrep.

Var på et foredrag i regi av Senter mot incest og overgrep i Hordaland (SMIH) da jeg gikk høyskole, og foreleseren fortalte om hvordan de hadde en økt pågang av unge som hadde gått gjennom en ungdomstid hvor sex i større grad var blitt en «vare» du , og det var blitt mer og mer vanlig å ha «vennesex» og «pulevenner». Samtidig ser vi at det er blitt flere festvoldtekter.

Det skal ikke mye til for å bli veldig traumatisert av at andre går over grensene dine. Dette er én  av mange veldig viktige ting som drukner i diskusjoner om overgrep, som langt oftere handler om «victim blaming» og om anklager om klesstil og alkoholinntak, eller som vi så i en nylig sak, om hva offeret tilfeldigvis kalte seg på nettet. Det bør ikke handle om hva gutter har «berettiget håp om», eller om hvor mye offeret turte og klarte å gjøre motstand, men om at det ikke er greit å påføre andre ubehag, skam og traumer, og at det å gå over grenser faktisk har denne virkningen. Overgrep må i langt større grad inn på timeplanen, så kunnskap og dermed holdninger innprentes i ungdom før de debuterer seksuelt.

Det handler også om at vi må tørre å si fra når noen går over streken. Når folk sier eller gjør ting som påfører andre psykisk eller fysisk skade — si noe. Si ifra, enten til dem eller andre som kan «ta tak i dem».

På samme måte som Trumps valgseier har ført til en bølge av rasistisk motivert trakassering og vold i USA, frykter jeg at han også kan inspirere en økning i seksuell trakassering og vold. Derfor er det kanskje viktigere enn før at resten av oss sier fra når ting skjer som ikke er greit, og bidrar med opplysning om overgrep og traumer. Trump er langt ifra den eneste som jobber med «normalisering» av trakassering og overgrep, og det er skummelt at denne gruppen har fått ham som ledestjerne.


Anbefalte ressurser:

DIXIPandora’s AquariumThe Courage to be MeDu ser det ikke før du tror det

DIXI er et ressurssenter som jobber mot overgrep, og hjelper utsatte og pårørende. DIXI hjelper både gutter og jenter.

«Pandy’s» er en veldig «omfattende» støttegruppe på nett for utsatte og pårørende, som hjelper gutter og jenter og har undergrupper for relaterte tema, som juss-hjelp og psykiske sykdommer som følge av overgrep. Tjenesten er gratis, og du kan være fullstendig anonym.

The Courage to be Me er en fantastisk gratis e-bok som i tegneserieform gir deg en veldig grundig, men lettfattelig, innføring i hvordan overgrep kan oppleves.

Har også skrevet om Inge Marte Thorkildsens Du ser det ikke før du tror det, som er en fantastisk bok om temaet. En utorlig lærerik bok som bør leses av alle.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..