Asiaturen: hjemme igjen

Det ble visst med tanken å blogge hver dag fra Singapore- og Viet Namturen. For det meste fordi jeg var skikkelig sliten på slutten av hver dag, men også fordi det føles litt privat å snakke om hva jeg gjorde med familie, slekt og venner. Kommer til å skrive mer, og har fått minner for livet og så mye jeg vil ta vare på til ettertiden, men noe av det blir gjerne skrevet ned privat.

Det er i hvert fall ufattelig godt og rart å være hjemme igjen. Bare å være i Tyskland igjen og høre tysk føltes godt, og rart, og det var nesten litt uvirkelig å være tilbake i Skandinavia, og alt det kjente og trygge.

Har fått en del nye perspektiv på hvor godt vi har det i Norge, hvor høy levestandarden er og hvor mye vi klager over småting. Savner også Nha Trang allerede, og vil absolutt tilbake til Viet Nam en dag.

Har noen notater liggende i kladd, får skrive dem ferdig nå og se hvor mye jeg legger ut.

Asiaturen, del 5: velkommen til Viet Nam

Noen siste inntrykk fra Singapore.

Igår kom jeg endelig frem til Viet Nam. Tok flyet fra Singapore til Ho Chi Mihn-byen, og etter en ganske hektisk tur gjennom baggasjehenting og innsjekking var jeg endelig om bord på flyet og kunne endelig ta fatt på siste etappe. Ble hentet av broren min og kjæresten hans på flyplassen, og en Uber-taxitur senere var jeg endelig fremme og kunne gjenforenes med slekt og venner. Det var utrolig godt å ha kjente fjes rundt meg når jeg var alene så utrolig langt hjemmefra.

Turen gjennom trafikken i Viet Nam var et kapittel for seg selv. Sjåførene i Singapore kjørte rolig, og drosjen hadde en skjerm hvor det sto at sikkerhet var førsteprioritet hos selskapet, med et bilde av en familie og overskriften «please come home safe, daddy». Trafikken i Viet Nam var preget av et slags vei-anarki. Folk kjørte tett opp i støtfangeren på bilen foran seg, eller eventuelt bakhjulet på skuteren foran seg. Ingen holdt seg i kjørefeltet sitt, men presset seg mellom kjøretøy og skutere der det var plass, mens de tutet for å advare skuterførerne om at de skulle passere dem.  De fleste på skuter hadde i det minste hjelm, men ingen beskyttelsesdrakter av noe slag, og jeg så flere familier som hadde med seg spedbarna sine på skuterne, selvfølgelig uten hjelm. Det lages jo ikke motorsykkelhjelmer til spedbarn, av åpenbare grunner. Jeg så en skikkelig stygg nestenulykke på vei til hotellet, og satt vel egentlig med hjertet i halsen hele turen.

Velkommen til Viet Nam (4)

Jeg googlet litt neste dag og fant ut at trafikkulykker ifølge WHO er den største dødsårsaken blant unge vietnamesere, og broren min kunne fortelle at bare de fattigste har førerkort, fordi det er like enkelt å bestikke kjøreskolene til å gi deg et sertifikat. Ikke at et førerkort nødvendigvis hadde hatt så mye å si, for det virket ikke som det fantes trafikkregler, alle bare presset seg frem der det var plass til dem. Det hjelper heller ikke at langt fra alle biler i landet, ikke engang drosjer, er utstyrt med sikkerhetsbelter. Ifølge WHO er det visstnok i det minste et prosjekt på gang om å bedre trafikksikkerheten i blant annet Viet Nam.

Mastene du ser helt i bakgrunnen i det andre bildet, bak det blå flagget, er mastene til verdens lengste gondolbane.

Men bortsett fra trafikken elsker jeg Viet Nam så langt. Naturen er så utrolig vakker, nesten som Norge med alle åsene og fjellene overalt, og så å si alle er hyggelige og serviceinnstilte. Men det er utrolig mye fattigdom her, og veldig store kontraster. Det er et fredelig land, men det er ikke lenge siden det var krig her. Du har hus av bølgeblikk bare et steinkast unna store høyblokker og moderne leilighetsbygg. Kontrasten mellom styrtrike Singapore og Viet Nam var stor.

Har lært meg noen gloser på vietnamesisk og har egentlig et forsett om å bruke dem, men så langt har det stort sett bare vært at vi har sagt takk på vietnamesisk til kelnere og hotellansatte.

Men så turte jeg prøve «hundre år gamle egg», da. Er veldig stolt over det :p . Vet ikke hva jeg ventet meg, men de smakte faktisk ganske godt.

Velkommen til Viet Nam (8)

Asiaturen, 4: siste natt i Singapore

Da har jeg vært i Singapore en dag, og skal videre til Viet Nam imorgen. Sto som sagt opp tidlig for å teste ut all maten i frokostbuffeten, og dro ut for å utforske byen med foreldrene mine senere på dagen.

Igjen: Singapore er en fantistisk by og et fantastisk land. Så flotte bygninger, så frodig, så rent, så mye å se og så mye god mat. Vet jo at det finnes fattigdom her også og at vi turistene ser glansbildet i sentrum og rundt hotellene, men jeg er skikkelig imponert likevel. Det er óg alltid en spesiell følelse å være i en enkelt storby som har omtrent like mange innbyggere som hele Norge.

Forresten: gatene i Singapore er såpass rene som de er fordi det er forbudt å importere eller kjøpe tyggegummi. Turister får lov å ta med opptil to pakker over grensen, og for eksempel nikotintyggegummi er tillatt, men så ingen tygge tyggegummi, og telte null tyggegummiklyser.

Det eneste minuset med å besøke byen midt på sommeren er at luftfuktigheten er så høy at du blir svett etter å ha vært ute bare en kort tur.

Singapore (3)

Rundet av dagen med en porsjon satay på Hard Rock Cafe Singapore, før jeg stakk opp på hotellrommet og sov noen timer. Skulle ønske jeg kunne tilbrakt en hel uke her, er sikkert utrolig mye spennende å få med seg, både av opplevelser og mat 😉 . Skulle gjerne besøkt en ekte markedsplass, men kom ikke så langt, og var sliten etter å ha sovet såpass lite i natt.

Er jo ferdigpakket nå, så lurer på om jeg skal stå opp grytidlig imorgen også og ta meg en bytur før eller rett etter frokostbuffeten 🙂 .

Singapore (1).jpg

Asiaturen, 3: tidlig oppe

Var redd jeg skulle sove lenge i morgen tidlig og gå glipp av hotellfrokosten. Viste seg å være en grunnløs bekymring i og med at jeg våknet grytidlig, tror det var i firetiden. Nå er klokka ti på syv her i Singapore og jeg er lys våken. Tror jeg tusler ned til hotellfrokosten snart.

Jeg sovnet først rundt midnatt, så du skulle trodd jeg skulle være dødtrøtt etter å ha sovet i bare fire timer, men jeg sov veldig tuinge. Får heller eventuelt ta meg en lur utpå dagen eller bare legge meg tidlig.

Asiaturen, 2: natt i Singapore

Flyvning 7. juli.jpg

Da er jeg endelig fremme i Singapore, som er første stopp på veien til Viet Nam. Har fått sjekket inn på hotellrommet, hevet meg i badekaret, hevet på meg rene klær, pakket ut alt jeg hadde pakket, fordi det får det til å føles litt mer «hjemlig» og oversiktlig, og dratt ned på en italiensk restaurant og spist middag.

Har reist med tre flyvninger, til Oslo, Bangkok og Singapore, på én dag, og selv om det egentlig var en behagelig flytur fra Norge til Thailand, med god mat, et veldig serviceinnstilt kabinpersonale og et veldig stort utvalg filmer og TV-serier, inkludert Castle Rock av Stephen King, og en dokumentar om livet i havet fortalt og regissert av Schwarzenegger av alle mennesker, så var jeg rimelig sliten og lei av å sitte på fly da jeg var fremme, men nå som jeg sitter her på hotellrommet føles det faktisk bare godt å være her.

Jeg begynte å få reisefeber for alvor da jeg var ferdigpakket og hadde instruert en venn fra folkehøyskolen i passing av hund og katt hjemme hos foreldrene mine, men det gikk ikke helt opp for meg at det var Asia vi skulle til før Bangkokflyet gikk inn for landing og jeg så Thailand under oss.

Sett i souvenirbutikker i Bangkok. Så også til min store glede at de hadde en Ritazza her, som er én av yndlingskafeene mine i Bergen 😉 .

Singapore er en fantastisk storby, og et fantastisk land. Jeg fikk en sterk følelse av å være tilbake i Houston, både på grunn av luftfuktigheten og på grunn av all den frodige naturen, og noe med arikitekturen og hvordan veiene ser ut, selvfølgelig. Jeg har ikke fått tatt noe særlig med bilder ennå, men får rette på det i dagene som kommer 🙂 .

Har lyst å skrive mer, men tror jeg må finne sengen så jeg ikke er dautrøtt imorgen tidlig.

Stå på!

Sikkerhetsvideoen til Thai Airways var forresten noe for seg selv.