Hvordan komme seg ut på tur

13. desember 201515. april 2019 Øyvind Psykisk helse, Ut på tur!

Har blitt skikkelig bitt av turbasillen i det siste, men det har ikke alltid vært sånn. Det var en tid da jeg omtrent måtte piske meg av gårde på tur med hunden, spesielt hvis det var snakk om skikkelige turer 😉 . Men nå som jeg er blitt såpass glad i friluftslivet, tenkte jeg at jeg kunne lage en liste over råd jeg kan gi hvis du vil ha motivasjon til å dra ut på tur 🙂 .

Pakk sekken!

Pakk sekken på forhånd, og la den stå klar så du bare trenger å hive den på ryggen når du skal ut døra. Ha oppi alt du trenger på tur — refleksvest, hodelykt, varme klær, et par ekstra tørre sokker og hansker, førstehjelpspose, sitteunderlag og noe godt å spise. Sjokolade og appelsin kan fungere godt som motivasjon. Du kan gjerne ha oppi noen ekstra «trekkplastre» hvis du føler for det, som for eksempel en bok du har lyst til å lese, eller et kamera du vet du kan ta flotte naturbilder med. Velg noe som motiverer deg og som du vet du liker å hygge deg med, og hiv det oppi. Da vet du at du får drive med de tingene når du er ute på tur!

Når du vet at sekken står der ferdigpakket og det bare er å gå rett ut på tur, blir «dørstokkmila» kortere!

IMG_20151115_160757

Ta én tur av gangen

Sett deg realistiske mål. Hvis du har lyst til å komme deg ut på tur, trenger du ikke gjøre det til noe stort «prosjekt», for eksempel ved å ha som nyttårsforsett at du skal gå så og så mange kilometer. Da virker det bare enda «større», og selv om det kan fungere for noen, kan det for andre igjen gjøre det enda vanskeligere å komme igang.

Hvis du vil på tur, så vurder å bare gå ut døra og la veien bli til mens du går. Sett deg gjerne et mål, men la være hvis du kjenner at det tar mer motivasjon enn det gir.

Nyt turen

Når du først er ute på tur, så fokuser på alt som er bra med å være ute i naturen. Ofte kan det være koselig å ta turen i et rolig tempo og ta pauser for å slappe og ta bilder, plukke bær, se på utsikten eller kose med hunden. Noen ganger når jeg er på tur vil jeg bare nå bestemmelsesstedet så fort som mulig, mens andre dager drar jeg heller på «koseturer» hvor jeg tar meg god tid og tar masse bilder. Sasha hund er ikke alltid like fornøyd med det, men det er utrolig koselig, og hun er tålmodig nok til at hun finner seg i det 😉 .

IMG_20150920_143810

Dra på oppdagelsesferd

Prøv å gå vekk fra stiene og veiene du pleier å gå, og dra på «oppdagelsesferd».

For litt siden bestemte jeg meg for å «utforske» alle gatene og nabolagene i nærområdet mitt, og jeg oppdaget mange fine ting jeg ellers aldri ville sett — utsikter, ting folk hadde gjort med hagene sine, sånne ting.

Når du skal ut på skogs- eller fjelltur, kan du prøve ut nye turområder, men også rett og slett gå utenfor stiene. Når du går der mennesker vanligvis ikke går, har du også høyere sjanse for å treffe på dyr, og er du skikkelig heldig kan du finne «perler» som kanskje veldig få, eller ingen andre vet om.

Håper noe av dette hjalp, og håper du får mange fine turer fremover!

IMG_20151114_115418

Hyttekos ^_^

16. november 201521. april 2019 Øyvind Hundeliv, Psykisk helse, Ut på tur!

IMG_20151114_115431 — Obligatorisk gledesdans!

Da var jeg tilbake fra hytta! Det ble en helg med regn, vind og tåke, men jeg hadde det utrolig koselig, og det var til og med snø på fjellet da vi kom opp, noe som gjorde gordonsetter Sasha enda mer sjeleglad 🙂 . Det var en flott følelse å oppleve årets første snø, og det gjorde ikke engang noe at den var slapsete, eller at den regnet bort allerede samme dag 😉 .

Vel inne i hytta var det bare å pakke ut, fyre opp i peisen, sette på gassovnen og tenne en drøss stearinlys, og selvfølgelig sette frem masse godt jeg hadde tatt med 🙂 . Det var utrolig godt å være tilbake, og jeg kjente på samme følelse av ro og hygge som jeg gjør i gapahuken, bortsett fra at jeg blir litt «utålmodig» når jeg er i gapahuken og får lyst til å dra ned relativt fort, mens jeg vet jeg skal være der en stund når jeg er på hytta, og klarer å slappe av mer da 🙂 .

Snøen før den regnet vekk 😉

Sashachill

Gode gamle hytta 🙂

Når du er ditt eget selskap, må du gjøre selskapet så koselig som mulig ^_^

Jeg er blitt utrolig glad i friluftsliv, og det er en så deilig følelse å ligge i soveposen i sofaen etter tur, i lyset fra stearinlysene, og høre peisen knitre, med en diger brummende gordonsetter inntil deg. Det regnet og blåste noe skikkelig der oppe, men det var ikke så ille når du først var ute i det, og det var kult å sitte trygt inne i hytta mens du hørte regnet og vindkastene utenfor. For ikke å snakke om at det dårlige været gjorde at vi fikk hele hyttefeltet helt for oss selv, og Sash kunne løpe løs av hjertens lyst! Eneste minuset var at tåka gjorde at jeg ikke turte å gå opp i fjellet, så det ble med noen korte turer i lavlandet.

Var på hytta bare én natt, og fikk ikke kommet meg av gårde på så mye turgåing som jeg skulle ønsket, men jeg storkoste meg, og følte meg så harmonisk og «oppladet» da jeg kom hjem. Det var også en veldig stor overgang å komme hjem til et hus med elektrisk strøm og innlagt vann, og bare kunne skru på brytere for å få lys og varme. Det var utrolig mørkt i hytta, for den har ikke akkurat verdens største vinduer, og det var selvfølgelig helt bekmørkt innendørs om natta når jeg hadde slukket alle lysene. Tok faktisk for gardinene om natta, fordi det var lettere creepy å sitte inne i hytta og se ut i bekmørket. Følte meg ikke utrygg, men hadde følt meg ganske alene der uten Sash 😉 .

Det var også godt å komme seg vekk fra nyhetene et par dager. Jeg bryr meg selvfølgelig om det som skjer i verden, men akkurat der og da var det bare utrolig godt å «skru av» og ikke måtte forholde seg til det som hadde skjedd i Paris.

Trollsk stemning

Tåken på dag to. Ble ikke noe fjelltur på oss, nei!

Sash i sitt rette element

Koseligste hyttefeltet

Håper jeg kommer meg opp på hytta igjen med Sash i nærmeste fremtid, forhåpentligvis med snø 🙂 . Har ikke vært på familiehytta på Gullbotn på evigheter, og hele stedet var så fullt av nostalgi at det gjorde meg helt varm innvendig. Må definitivt komme meg oppover dit igjen snart!

Stå på!

Ny turplanlegging før ny tur!

6. oktober 20157. oktober 2015 Øyvind Langtur, Ut på tur!

IMG_20150807_154936 — Fra forrige tur opp Gullfjellet

Sitter og plangger tur igjen! Planlegger å dra med sykkel til stedet jeg snudde på forrige sykkeltur, ved Lille Brekkevatnet for de som er kjent rundt Gullfjellet, og så fortsette innover. Ifølge turkartene går det en bratt, bratt sikk-sakk-sti ned til RV 137, og kommer jeg meg ned på riksveien med sykkelen, er det mulig jeg fortsetter helt inn til Gullbotn.

Dette blir på en måte «rekognoseringstur» nummer tre: vet ikke hvordan forholdene er i virkeligheten bare av å se på turkart, og vil ikke spørre lokalkjente om råd, for vil at dette skal være en «oppdagelseferd» hvor jeg finner veien selv, bare uten å utfordre grensene mine så mye at jeg setter meg selv i fare. Så målet er å se hvordan det er å ta seg ned til veien, og så enten ta en natt i naturen eller ta fatt på veien hjem. Så tar jeg hele strekningen, til Gullbotn, på en senere tur.

Fikk dog en solid porsjon selvtillit etter forrige tur. Jeg lærte at jeg takler å gå og sykle en distanse på to og en halv mil og tilbake, noe som igjen gjør at jeg kan dra lenger denne gangen uten å føle at jeg «pusher» grensene mine for mye. Ble skikkelig sliten etter forrige tur, men det var samtidig så deilig, og en så fantastisk ting å ha gjort, at jeg gleder meg utrolig til jeg skal av gårde igjen! Har forbilder som jeg skrev om i det forrige innlegg mitt, og det er kjempegøy og meningsfylt å dra på lenger og lenger turer selv!

Skal tilbringe de neste dagene med å se mer på kart, handle inn mat og andre ting jeg trenger, og pakke sekken for turen. Så bærer det av gårde fredag eller lørdag. Skal sykle til slutten av veien ved foten av fjellet, sikkert med en pause eller to, og så trille sykkelen oppover veien langs elven, og kanskje gjøre opp ild ved et ildsted jeg rastet ved forrige gang. Så blir det å se hvordan stien er forbi Brekkevatnet og hvem vet, kanskje jeg drar helt til hytta og overnatter der. Blir utrolig deilig hvis jeg kommer meg helt opp dit, skulle bare ønske jeg fikk mer tid enn en helg der, og at jeg kunne tatt med Sasha hund. Vet også at det går en buss fra rett nedenfor Gullfjellet og fra hyttefeltet, så hvis jeg av en eller annen grunn ikke skulle klare eller orke å sykle hjem, kan jeg heldigvis ta bussen 🙂 .

Gleder meg som en unge til å sette meg på sykkelen til helgen og se igjen Gullfjellet. Stå på!

IMG_20150807_162538 — Vetle Brekkevatnet, fra forrige tur på Gullfjellet

Fantastisk turinspirasjon!

24. september 20153. januar 2016 Øyvind Anmeldelser, Ut på tur!

Har oppdaget verdens beste serie på NRK. «Eventyrjenter» handler om et knippe unge villmarkens døtre som har tatt steget ut i den store ødemarka og skal forsere lange strekninger til fots, i kajakk og på ski med diger hund, og sanke sin egen mat ved hjelp av jakt og fiske. Eventyrerne har filmet seg selv, så dokumentarene har nesten et slags «found footage»-preg, og i noen øyeblikk er det nesten som om jeg skulle sett på Blair Witch Project eller noe, i hvert fall når de er ute i bekmørke og forteller om hvordan stemningen rundt dem er utrygg og truende; men serien byr også på flotte bilder av nordisk natur, og vi får oppleve lykken og mestringen som følger av å «pushe» egne grenser og trosse naturen på egen hånd. Filmklippene er veldig varierte, og viser alt fra flott norsk natur til fisk som freser i stekepannen, regn som trommer mot teltduken, og hunden som svinser rundt i lyngen.

Liker hvor inspirerende disse turene er; jeg får lyst til å bare hive på meg sekken og dra på tur selv, utfordre mine egne grenser og dra på lengre og lengre turer 🙂 . Vet ikke hvor dypt dokumentaren kommer til å gå i noen av turene, men liker det jeg har sett så langt. Kjenner meg igjen i mange av refleksjonene deres, for eksempel om at naturen gjør at du tenker på «her og nå» så du får et slags friminutt fra hverdagen. Det er liksom bare deg og eventuelt andre du er sammen med eller møter, og på godt og vondt har du bare deg selv. Det gir både en mestringsfølelse og en følelse av ansvar og selvstendighet du kanskje ikke kjenner like mye på i hverdagen når praktisk hjelp fra nettverket av venner og familie bare er en SMS unna.

Liker óg at alle i dokumentaren er så åpne om hva de føler og hvordan de opplever både det å planlegge et slikt prosjekt, og det å være ute i naturen på egen hånd i lang tid. Det gir serien et mer menneskelig preg enn mange andre filmer og programmer jeg har sett, og det minner meg om at villmarksliv ikke er noe som er forbeholdt «superhelter», men at de som drar på lange turer faktisk bare er mennesker, de også. Selv om de selvfølgelig har langt mer erfaring enn meg, og jeg ikke tror jeg kommer til å tilbringe et halvt år i naturen noen gang 😉 .

Husker tilbake til min egen femmilstur, og alt jeg følte før, underveis og etterpå. Det var mestringsfølelse, men også usikkerhet, og en følelse av å være «langt hjemmefra» på en helt unik måte. Jeg var aldri redd, i stor grad fordi jeg tross alt ikke var i villmarka, men på vei eller sti hele tiden 😉 , men det var en ganske særegen følelse, og det var deilig å kunne se seg tilbake når jeg hadde kommet skikkelig langt og tenke på hvor langt jeg hadde kommet, og da jeg var på vei hjem igjen og visste at jeg hadde nådd målet mitt.

Alt i alt — om du liker friluftsliv, bør du få med deg denne serien. Har bare sett oppunder én episode, men er storfornøyd så langt!

Hvordan logge turer med Google Earth!

25. august 201525. august 2015 Øyvind Ut på tur!

Før i tiden padlet jeg kajakk en del, og en god stund brukte jeg Google Earth som en slags loggbok. Tenkte jeg kunne vise hvordan man gjorde det her. Det kule med å logge turer med Google Earth er at du kan «samle på» turer over tid og se hvordan stiene overlapper hverandre, og plotte inn hvor nøyaktig du tok bilder og hvor forskjellige ting skjedde.

Først høyreklikker du «Mine steder» i høyrestolpen og velger «Legg til» og «Mappe». Du kan kalle mappen noe sånt som «Turlogg». Så kan du lage nye en ny undermappe her for hver tur. Når du først er inne i en mappe, er det tre-fire verktøy du kan bruke for å logge turen din. Du skal kunne se disse øverst i skjermbildet. Google Earth kan også vise en «elevasjonsprofil», altså et slags tverrsnitt av turen du gikk:

Sti-verktøyet lar deg holde museknappen inne for å «trekke opp» en sti, eller bare klikke forskjellige steder for å dra rette streker. Høyreklikk stier i sidestolpen for å vise elevasjonsprofil eller for å endre farge, eller skrive logg om stien.

Tegnestift-verktøyet lar deg legge inn på forskjellige steder. Når du først har plassert en «tegnestift», kan du høyreklikke den på kartet eller i sidestolpen og velge «Egenskaper» for å endre navn eller ikon eller skrive logg.

Bruk linjalen til å måle avstand i luftlinje mellom to punkter.

Både stier og tegnestifter har et felt merket «Beskrivelse» under «Egenskaper». Her kan du skrive logginnføringer.

Hver nye ting du legger inn blir lagt inn i mappen du har valgt i sidestolpen.

Det er selvfølgelig også kjekt å skrive logg i for eksempel hyttebok, og selvfølgelig kan du også tegne opp turer på papirkart, men jeg liker hvordan Google Earth-logger blir så «strukturerte» og oversiktlige. I google Earth kan du også velge selv hva du vil vise og skjule, så hvis du for eksempel bare vil se én tur, er det bare å klikke på hakene ved hver mappe eller ting for å «slå dem av».

En fantastisk langtur

8. august 201515. april 2019 Øyvind Langtur, Psykisk helse, Ut på tur!

Se også: Kaland by night, kortere tur på samme strekning

Da sitter jeg med en porsjon havregryn på fanget, dagen etter «den store dagen» 🙂 ! La ut på sykkeltur rundt kvart over 12 og kom hjem igjen rundt halv åtte på kvelden, og kan nå stolt si at jeg har syklet og gått sammenlagt rundt fem mil 🙂 . Dro ikke helt dit jeg skulle, stoppet et par-tre kilometer før, men fant ut det jeg ville vite om stien videre innover, og fikk en strålende tur!

Tidligere på dagen var det grått og regn, og jeg var redd jeg ville måtte utsette hele prosjektet, men midt på dagen var det sol, og jeg satte meg på sykkelen. Innså første tabben jeg hadde gjort da jeg sto på nærbutikken og skulle betale for en bolle og iskaffe jeg hadde planlagt å kose meg med på turen. Hadde fått med meg alt fra pakkelisten, men jeg hadde hevet på meg regnjakken fordi det var grått, og bankkortet mitt lå selvfølgeilg igjen i den andre jakken min. Typisk meg, og bra jeg hadde med skikkelig niste hjemmefra 😀 .

Følte ikke jeg hadde hastverk, så jeg la inn en del pauser, blant annet for å kose hester jeg traff på veien 😉 .

Syklet en rimelig flat og lite trafikkert strekning frem til foten av Gullfjellet, men det er fremdeles langt dit, og jeg kjente jeg begynte å bli sliten i beina da jeg satte meg ned for å raste ordentlig første gang. Jeg syklet også dypere og dypere inn i et område hvor jeg ikke var kjent, så det var noen ganger jeg så meg tilbake og spurte meg selv hva jeg hadde gitt meg ut på, men jeg var på en vei, ikke ute i ødemarken, og hver gang jeg vurderte å snu, tenkte jeg at nei, nå har jeg kommet så langt som dette, nå må jegt bare stå på til jeg er fremme.

Veldig hjemmelaget panorama av fjellene i dalen ^_^

IMG_20150807_143241 — Majestetiske fjell innover mot Gullfjellet

IMG_20150807_132212 — Jeg fant inngangen til Fanafjellstunnelen o.O !

Det var en rar og god følelse å sykle innover i en dal jeg bare hadde sett på kartet. Hadde riktignok vært her før, men det var for et halvt liv siden, og det var først da jeg nådde foten av Gullfjellet at jeg kjente meg igjen og innså at her hadde jeg faktisk vært før :p . Det var en spesiell følelse fordi det føltes litt som en «oppdagelsesferd» med masse å oppdage og veldig mange fine bildemotiver, og det var utrolig digg å nå «milepæler» jeg hadde sett på kartet og faktisk være der i virkeligheten.

Ved foten av Gullfjellet sluttet asfaltveien, og veien opp fjellet var en steinete grusvei som jeg var redd kunne punktere hjulene på sykkelen min, så jeg låste den og lot den ligge igjen mens jeg gikk oppover til fots. Jeg var selvfølgelig sliten, men samtidig var det utrolig deilig å ha gått av sykkelen og fortsette til fots, og etter hvert kom jeg inn i en slags «flyt» hvor tankene vandret og jeg bare gikk «automatisk» fremover. Stoppet ved en liten strand ved elven som fulgte veien nedover mot dalen, og hadde en skikkelig rastepause på en bålplass mellom noen store trær.

Var óg noen broer over elva hvor jeg kunne stoppe, puste ut, og ikke minst dingle med beina over vannet 😉 .

På toppen er det en liten knaus hvor noen har malt på et hvitt kvadrat, og det var en helt spesiell følelse å stå der og se nedover dalen jeg hadde kommet fra, og på utsikten rundt.

Jeg var sliten og trøtt, og da jeg la meg ned kjente jeg at jeg kunne sovnet der, så jeg ble der en stund for å hvile og for å bestemme meg for om jeg skulle gå videre eller snu, og bestemte meg for at det «tryggeste» ville være å stikke ned igjen.

IMG_20150807_162233 — Du føler deg ganske liten når du står ved en sånn mast 😉 !

Solen hang ennå høyt på himmelen, men det hadde begynt å bli sent på ettermiddagen, og jeg var fremdeles usikker på om det ville begynne å regne for alvor, og jeg var rimelig sliten, så jeg begynte å traske nedover igjen. Tok ikke lang tid før jeg var tilbake ved foten av fjellet og kunne hive meg på sykkelen igjen.

Følte turen hjemover gikk atskillig raskere enn turen opp, selv om jeg virkelig kjente at jeg begynte å bli sliten og trøtt. Kan ha en sammenheng med at det var langt flere nedoverbakker enn oppoverbakker på hjemveien 😉 , men tror det også var at jeg bare var utålmodig etter å komme meg hjem, så jeg unnet meg færre pauser og «pushet» meg litt mer enn jeg gjorde på veien til. Tror det at jeg var lettere trøtt, og var såpass lokalkjent når jeg først nådde Kalandsvannet, også bidro. Var utrolig deilig å være i hjemlige trakter igjen og vite at jeg nesten var hjemme.

Kom inn døra hjemme rundt halv åtte på kvelden, og var superstolt av meg selv. Belønte meg selv med å hive i meg en pose snop og kjøpe Cities Skylines på Steam :p . Hadde ikke dratt helt så langt som jeg hadde planlagt, men det var bare et par-tre kilometer om å gjøre, og jeg var uansett storfornøyd. Kjente, og kjenner at jeg er sliten i beina, og jeg har vondt i baken som om jeg skulle sittet på hesteryggen, men det er lenge siden jeg har vært så glad, og skal definitivt opp Gullfjellet igjen!

IMG_20150807_183214 — Denne veien til solskinn!

Livet kan fly

–om sirkus og livet

Ut på tur!