
Da var jeg tilbake fra hytta! Det ble en helg med regn, vind og tåke, men jeg hadde det utrolig koselig, og det var til og med snø på fjellet da vi kom opp, noe som gjorde gordonsetter Sasha enda mer sjeleglad 🙂 . Det var en flott følelse å oppleve årets første snø, og det gjorde ikke engang noe at den var slapsete, eller at den regnet bort allerede samme dag 😉 .
Vel inne i hytta var det bare å pakke ut, fyre opp i peisen, sette på gassovnen og tenne en drøss stearinlys, og selvfølgelig sette frem masse godt jeg hadde tatt med 🙂 . Det var utrolig godt å være tilbake, og jeg kjente på samme følelse av ro og hygge som jeg gjør i gapahuken, bortsett fra at jeg blir litt «utålmodig» når jeg er i gapahuken og får lyst til å dra ned relativt fort, mens jeg vet jeg skal være der en stund når jeg er på hytta, og klarer å slappe av mer da 🙂 .
Jeg er blitt utrolig glad i friluftsliv, og det er en så deilig følelse å ligge i soveposen i sofaen etter tur, i lyset fra stearinlysene, og høre peisen knitre, med en diger brummende gordonsetter inntil deg. Det regnet og blåste noe skikkelig der oppe, men det var ikke så ille når du først var ute i det, og det var kult å sitte trygt inne i hytta mens du hørte regnet og vindkastene utenfor. For ikke å snakke om at det dårlige været gjorde at vi fikk hele hyttefeltet helt for oss selv, og Sash kunne løpe løs av hjertens lyst! Eneste minuset var at tåka gjorde at jeg ikke turte å gå opp i fjellet, så det ble med noen korte turer i lavlandet.
Var på hytta bare én natt, og fikk ikke kommet meg av gårde på så mye turgåing som jeg skulle ønsket, men jeg storkoste meg, og følte meg så harmonisk og «oppladet» da jeg kom hjem. Det var også en veldig stor overgang å komme hjem til et hus med elektrisk strøm og innlagt vann, og bare kunne skru på brytere for å få lys og varme. Det var utrolig mørkt i hytta, for den har ikke akkurat verdens største vinduer, og det var selvfølgelig helt bekmørkt innendørs om natta når jeg hadde slukket alle lysene. Tok faktisk for gardinene om natta, fordi det var lettere creepy å sitte inne i hytta og se ut i bekmørket. Følte meg ikke utrygg, men hadde følt meg ganske alene der uten Sash 😉 .
Det var også godt å komme seg vekk fra nyhetene et par dager. Jeg bryr meg selvfølgelig om det som skjer i verden, men akkurat der og da var det bare utrolig godt å «skru av» og ikke måtte forholde seg til det som hadde skjedd i Paris.
Håper jeg kommer meg opp på hytta igjen med Sash i nærmeste fremtid, forhåpentligvis med snø 🙂 . Har ikke vært på familiehytta på Gullbotn på evigheter, og hele stedet var så fullt av nostalgi at det gjorde meg helt varm innvendig. Må definitivt komme meg oppover dit igjen snart!
Stå på!