Har oppdaget verdens beste serie på NRK. «Eventyrjenter» handler om et knippe unge villmarkens døtre som har tatt steget ut i den store ødemarka og skal forsere lange strekninger til fots, i kajakk og på ski med diger hund, og sanke sin egen mat ved hjelp av jakt og fiske. Eventyrerne har filmet seg selv, så dokumentarene har nesten et slags «found footage»-preg, og i noen øyeblikk er det nesten som om jeg skulle sett på Blair Witch Project eller noe, i hvert fall når de er ute i bekmørke og forteller om hvordan stemningen rundt dem er utrygg og truende; men serien byr også på flotte bilder av nordisk natur, og vi får oppleve lykken og mestringen som følger av å «pushe» egne grenser og trosse naturen på egen hånd. Filmklippene er veldig varierte, og viser alt fra flott norsk natur til fisk som freser i stekepannen, regn som trommer mot teltduken, og hunden som svinser rundt i lyngen.

Liker hvor inspirerende disse turene er; jeg får lyst til å bare hive på meg sekken og dra på tur selv, utfordre mine egne grenser og dra på lengre og lengre turer 🙂 . Vet ikke hvor dypt dokumentaren kommer til å gå i noen av turene, men liker det jeg har sett så langt. Kjenner meg igjen i mange av refleksjonene deres, for eksempel om at naturen gjør at du tenker på «her og nå» så du får et slags friminutt fra hverdagen. Det er liksom bare deg og eventuelt andre du er sammen med eller møter, og på godt og vondt har du bare deg selv. Det gir både en mestringsfølelse og en følelse av ansvar og selvstendighet du kanskje ikke kjenner like mye på i hverdagen når praktisk hjelp fra nettverket av venner og familie bare er en SMS unna.

Liker óg at alle i dokumentaren er så åpne om hva de føler og hvordan de opplever både det å planlegge et slikt prosjekt, og det å være ute i naturen på egen hånd i lang tid. Det gir serien et mer menneskelig preg enn mange andre filmer og programmer jeg har sett, og det minner meg om at villmarksliv ikke er noe som er forbeholdt «superhelter», men at de som drar på lange turer faktisk bare er mennesker, de også. Selv om de selvfølgelig har langt mer erfaring enn meg, og jeg ikke tror jeg kommer til å tilbringe et halvt år i naturen noen gang 😉 .

Husker tilbake til min egen femmilstur, og alt jeg følte før, underveis og etterpå. Det var mestringsfølelse, men også usikkerhet, og en følelse av å være «langt hjemmefra» på en helt unik måte. Jeg var aldri redd, i stor grad fordi jeg tross alt ikke var i villmarka, men på vei eller sti hele tiden 😉 , men det var en ganske særegen følelse, og det var deilig å kunne se seg tilbake når jeg hadde kommet skikkelig langt og tenke på hvor langt jeg hadde kommet, og da jeg var på vei hjem igjen og visste at jeg hadde nådd målet mitt.

Alt i alt — om du liker friluftsliv, bør du få med deg denne serien. Har bare sett oppunder én episode, men er storfornøyd så langt!