Lyspunkt i disse koronatider

Snø på bakken når jeg våkner og ser ut vinduet.

Én måned for én krone-tilbud fra Bergens Tidende så jeg får en avis å kose meg med i lesekroken hver morgen. Pluss at jeg får tatt vare på noen aviser fra pandemien, det er historiske tider vi lever i.

Fantastisk fint vær og fin utsikt da jeg endelig kom meg ut på en skikkelig lang tur.

Små morsomme ting man kommer over, som kreativ bruk av persienner og kaffefiltre.

Prøver å være produktiv nå som jeg har så mye fritid, så har endelig fått gjort en del arbeid på et hobbyprosjekt jeg har gående på dataen, så det ikke bare blir spilling på meg. Prøver fremdeles å holde kontakten og avtale ting med venner på Snap og Messenger, tenker på de rundt meg, og gleder meg til jeg kan gjøre småting som å stikke bort på butikken og bare kjøpe en iskaffe, fordi jeg ikke trenger tenke på å gå på butikken så få ganger som mulig. Eller bare stikke bort på bystasjonen og hive meg på en buss når jeg vil på tur eller handle et sted. Eller gi en god venn en bjørneklem når jeg treffer henne igjen. Eller gå på jobb, for den saks skyld.

Ellers er jeg glad antallet intensivinnleggelser ser ut til å ha stoppet opp for denne gang, selv om det nok tar seg opp igjen.

PS: husk å være der for hverandre <3.

Har vært i selvpålagt karantene de siste dagene, siden fredag. Feiler meg ingen ting, og er egentlig ikke redd viruset, men har på en måte bare instinktivt ville holde meg inne, er noe med den litt trykkede stemningen nå med viruspandemi og så mange som ikke kan eller tør gå ut av huset. Men på samme tid har jeg hatt lyst til å komme meg ut døra, og tidligere idag tok jeg treteltet med meg ut til skogen over jordet og bestemte meg for å øve meg litt på å henge det opp. Mio katt var også inne store deler av lørdag, så hun bestemte seg for å bli med ut døra, selv om hun ikke ble med på tur.

Har ikke hengt det opp siden jeg kjøpte en jekk nummer to så jeg kunne stramme begge stroppene bak, og det gjorde teltet så mye lettere å henge opp så alle sidene ble like stramme. Trærne i «Trollskogen» der jeg hang opp teltet er halvdøde, så tør ikke sove i teltet over natten, men har hengt opp teltet der et par ganger før bare for å få det inn i fingrene, så å si, og idag brukte jeg stedet igjen for å se hvor mye lettere jekk nummer to skulle gjøre ting.

Det var skikkelig kaldt ute, noe som hindret meg i å komme meg over dørstokka igår, men idag pakket jeg meg inn i superundertøy og regnbukse og kom meg av gårde. Det kom også flere turfølger forbi, godt å se at flere tør å være ute nå i pandemitiden 😛 .

Sitter her nå i uværet med pus som også er kommet inn, og er glad jeg gikk ut da jeg gjorde. Får prøve å komme meg ut på flere turer nå som jeg har «fri» så mye fremover.