Jeg har ikke hatt det så veldig bra den siste tiden. Jeg skal egentlig lete etter ny jobb og et nytt sted å bo, men har ikke vært så flink til noen av delene. Jeg har ikke gjort på noe særlig på fritiden heller, bare dratt på jobb og rett hjem igjen.

I sånne perioder, når livet er litt hardere enn vanlig, er det godt med en pustepause. Som når en god venn fra gården inviterer meg på besøk og vi tar toget til Arna etter jobben og lager middag sammen, og jeg får masse kos av de to hundene hennes. Når vi lager pasta til middag ilag, og bestemmer oss for å prøve å lage pasta med kantereller og soppsaus (+brokkoli og løk) og det viser seg å være kjempegodt, og vi setter på Whisper of the Heart, en Studio Ghibli-film vi ikke har sett før, som viser seg å være kjempekoselig og også ha noen fine budskap om å finne seg selv.

Når vi drar etter middag med hver vår hund i bånd og hun mimrer om oppveksten sin i Arna, og vi drar oppover fjellet og møter noen som er på tur med én av hestene på gården jeg jobbet på. Og hun er snill nok til å kjøre meg hjem etterpå, fordi hun vet jeg bor et godt stykke unna.

Selv om livet fremdeles er litt tøft etterpå, så føles det utrolig godt.

Lev for de gode øyeblikkene!