I morgen får jeg plutselig besøk fra bestisen min i Stavanger. Har telt dager i evigheter, og i morgen ettermiddag er de plutselig her. Sasha kommer til å bli så glad også. Hun tar med kjæresten sin óg, så jeg satser på at jeg får en ny venn 😉 .

Ferien min er over, så jeg skal ut døra klokka halv åtte i morgen tidlig. Føles faktisk deilig, selv om det har vært godt å slappe av med god samvittighet også. Turen jeg var på i forigårs ga meg så utrolig mye, både et «energi-boost» og en god del selvsikkerhet, så gleder meg faktisk til imorgen. Skal på Fia til 12 som vanlig, så tar jeg Bybanen til byen og henter dem før vi drar rett hjem til meg og gjenforener Benni med Sash 😉 . Er en like rar følelse som forrige gang hun kom.

Og jo, har begynt så smått å spille Life is Strange. Har egentlig planlagt å spille det med to venner, men det er vanskelig å finne et tidspunkt som passer for alle og jeg føler hele opplegget er begynt å renne litt ut i sanden 😉 . Så jeg begynte å spille det idag, dels fordi jeg er lei av å snuble over bitte små «spoilers» hele tiden, men kom bare omtrent 10 minutter inn i spillet før jeg innså at det kanskje var bedre å spille det sammen med noen. LiS er inne i en litt «heavy» fase, tror du vet hva jeg sikter til hvis du har spilt episode tre 😉 . Vanskelig å legge ut screenshots nå uten å røpe ting, så nøyer meg med dette teddybjørnbildet :3. Og nei, bare i tilfelle du fikk feil inntrykk, Chloe er ikke død ;p .

Colaflaskene på bokhyllen min lever sitt eget liv. Jeg finner stadig Veronicaflasken et stykke bak de andre, og resten av dem har en tendens til å snu på seg i ny og ne. En gang fant jeg Emily-flasken faretruende nær kanten på bokhyllen. Om jeg var overtroisk, hadde jeg trodd det spøkte her 😉 .

Utenfor regner det, og det er allerede lyst klokka seks om morgenen. Tenker å komme meg ut døra og avgårde i dag, og gleder meg til ting jeg vanligvis ikke gleder meg til. Å gå i regnet og kjenne vinden i ansiktet. Å gå i butikkene på kjøpesenteret. Å kanskje utforske én eller annen vei eller sti jeg aldri før har gått. Bare å komme meg ut av huset og «ut i livet» skal bli deilig. Tenker å kjøpe en kebab for å kose meg litt ekstra når jeg skal hjem for dagen, og siden foreldrene har dratt på hyttetur og tatt med Sash, som jeg knapt klarer meg uten, så blir nok ekstra mye kosing på veien hjem med hestene som står i innhengning her. Glad flere av dem er noen ordentlige kosedyr 😉 ! Tenker å gi bort Du ser det ikke før du tror det til de ansatte på Fia, så kan den stå i bokhylla i lokalet deres og forhåpentligvis bli bladd i og lest av flere enn bare meg 😉 . Brenner veldig for dette, og da føler jeg at jeg må være med å «spre ordet» nå som jeg har lest boka selv 😉 .

Her hjemme har jeg ene lillebroren min på besøk, og siden han ikke ble med på hyttetur likevel, så det har blitt noen runder med Europe Engulfed-brettspilling og skravling. Rart å ikke ha huset helt for meg selv, men litt godt å ha noen hos meg óg. Planlegger óg Life is Strange-kveld med noen venner av meg når episode fire kommer ut om litt, og om bare tre uker kommer også verdens godeste folkehøyskolebestevenn på beøsk fra Stavanger. Tror det kommer til å bli en energiinnsprøytning jeg trenger akkurat nå 😉 .

Stakk ut døra rundt åttetiden etter å ha gått tur med hunden, og ble møtt på Nesttun av et skilt om at Fia hadde stengt idag. Så bar det tilbake til Lagunen, hvor rutetidene opplyste om at det var over en time til det gikk buss hjem. Kjempegøy. Så det ble å traske rundt en time, men strengt tatt er jeg omtrent glad jeg dro, for det er en utrolig fin dag, og det var kjempegodt å være ute.

Klokka 10 åpnet iallefall butikkene på Lagunen, og jeg fikk kjøpt en bok jeg har ønsket meg lenge. «Du ser det ikke før du tror det» handler om apatien ovenfor vold og overgrep mot barn og unge, og om hvordan altfor mange barn og unge som opplever vold, utrygghet og overgrep hjemme får ikke hjelpen de trenger, fordi vi overser selv åpenbare signaler og ikke tør tro det verste, og ikke klarer eller vil spørre oss selv hvorfor barn gjør som de gjør når de utagerer.

Forfatter Inga Marte Thorkildsen jobber for Barnas Beste og Forandringsfabrikken, og deler både egen erfaring, fakta fra andre kilder og innspill fra blant annet barn og unge. Hun diskuterer hvorfor så lite blir gjort i Norge for å forebygge disse handlingene, selv om de utgjør et stort samfunnsproblem, og de aller fleste av oss ser på barnemishandling og overgrep med avsky.

Jeg har bare rukket å lese noen få sider, men den er fantastisk så langt, og jeg vet jeg kommer til å anbefale den til andre. Det er en prekær mangel på kunnskap om seksuelle overgrep i samfunnet vårt, og kunnskapen som formidles i denne boken er ting alle burde vite, spesielt om de har barn selv eller jobber med barn og unge. Vurderer sterkt å ta den med til Fia og sette den i bokhylla der, så de som vil kan kikke i den, og jeg kommer sikkert til å skrive et eget innlegg om den når jeg har lest den ut.

Ellers er det ikke mye som skjer i dag, skal av gårde igjen om et par timer til en legetime, så da får jeg meg en sykkeltur også. Så planlegger jeg å ha Life is Strange-maraton med lillebror og en kamerat av oss, og kanskje skvise inn tid til brettspill óg.

Dette blir en god dag 🙂 .

Da har jeg vært på historiens korteste Trondhjemsbesøk. Dra fra Bergen fredag, overnattet en natt i hytta på Tyin, og dro videre til Trondheim grytidlig neste morgen. Ankom omtrent midt på dagen, og så var det bare å hive på seg finklær og dra ned i Olavshallen hvor konfirmasjonsseremonien skulle holdes.

Kuss skulle konfirmere seg humanistisk, og jeg hadde aldri vært på en human-etisk konfirmasjon før, men det var en veldig fin seremoni, og det var ikke en «preken» om noe som helst, men en kort presentasjon av kurset konfirmantene hadde tatt, hvor tema var «Tenke sjæl», hvor de blant annen hadde lært om grensesetting og toleranse. Det ble holdt tale hvor alle ungdommene ble skrytt av for modenhet og gode holdninger, og så ble alle overrakt kursbevis. To av konfirmantene holdt tale, og underveis var det orkester- og korinnslag med blant annet Til Ungdommen.

Fikk særlig respekt for én av konfirmantene, en jente som stilte i konfirmasjon i dress og det korte håret farget lyseblått; hun hadde med glans tatt til seg budskapet om å tenke sjæl og tørre å være seg selv, og jeg håper foreldrene hennes var stolte av henne 🙂 .

Etter endt seremoni bar det opp igjen til barnehagen som hadde blitt leid for anledningen, hvor alt av matlaging nesten var ferdig og gjestene for alvor begynte å komme. Det ble en lang kveld med mange folk i et lite rom, men det gikk over all forventning og jeg tror alle fikk et minne for livet.

Overnattet én natt til i Trondhjem før vi hadde en kort lunsj hos kusine, tante og onkel og så måtte vende snutene hjemover mot hverdagslivet igjen, med nok en overnatting på veien hjem hvor jeg endelig fikk sovet skikkelig ut 😉 . Skulle gjerne blitt lenger i Trondhjem for å finne på ting, men må dessverre tilbake til «det virkelige liv». Men kjente jeg trengte et kort friminutt fra alt, så kan jeg ta fatt på denne korte uka med batteriene ladet opp. Gleder meg faktisk ;).

Fun fact: jeg er på den gamle dataen min igjen. Fikk brukt den nye i en dag eller to, så begynte den å gå veldig varm bare jeg slo den på, så nå må jeg levere den inn til reparasjon. Så her sitter jeg på den gamle PC-en, som går tregt, henger seg opp i ett sett, og har en e-tast som ikke virker — men det verste er at det føles litt godt óg, den har liksom affeksjonsverdi, og den funker jo tross alt, bare ganske mye tregere enn før 😉 .

Har ikke blogget så mye for tiden, noe som i stor grad skyldes datatrøbbel og at det ikke har skjedd så mye i livet mitt, men også delvis at jeg har vært ganske langt nede. Stikkord er negative og destruktive tanker, tiltaksløshet, apati, generell sinne/irritasjon, og en følelse av bare å være «lei» alt sammen. Føler jeg har havnet i den berømte «onde sirkelen» hvor jeg ender opp med å ikke finne på ting, og det igjen gjør meg enda mer «sliten» fordi dagene blir så tomme. Samarbeider med NAV om å finne meg en praksisplass, men er samtidig redd for at jeg er for «dårlig» til å jobbe akkurat nå. Så på den ene siden er jeg deprimert fordi jeg ikke har noe meningsfyllt å gjøre på, og på den andre siden er det kanskje ikke riktig for meg å gjøre på noe nå fordi jeg er for deprimert. Ironien i det…

Skal på tur i morgen med gjengen jeg er i tiltak med på NAV. Vi skal til Sædalen, samme sted som jeg hadde øvelse med hjelpekorpset i vinter, da vi gikk rundt og lette etter en «jente med diabetes» i mørket. Skal bli interessant å se det igjen i dagslys, hvis vi skal til samme område, da 😉 . Synd vi ikke har lov å ha med hund, visstnok på grunn av allergier og av hensyn til folk som eventuelt er redd hunder, men blir nok en kjekk vårtur allikevel.

Hvis noen lurer: tiltaket i NAV er noe nytt som bare finnes noen få steder, men visstnok skal spres til hele Norge. Du møter hver morgen mandag  til fredag, får servert frokost, og blir på huset til 12. Poenget er at mottakere av sosialhjelp skal ha noe å stå opp til, pluss at du kan drive jobbsøking, be om samtale eller bare være sosial mens du er der. Så har vi treningsturer, dager hvor vi lager mat, og dager hvor folk som kommer innom for å holde små foredrag om forskjellige tema. På den ene siden er det godt å ha noe å stå opp til og folk å være med, og det er godt å ha noen å gå til når du trenger hjelp med noe, istedenfor å måtte be NAV om et møte for så å vente på å få tildelt «time», men samtidig kan dagene der være utrolig meningsløse og «tomme» noen ganger.

…og om dette ikke fremsto som det mest engasjerende og spennende innlegget i verden, forstår du kanskje hvofor jeg ikke har blogget så veldig mye i det siste 😉 .

Lyspunkt: skal til Trondhjem i mai for å feire konfirmasjon til kusinen min #gledeseg-

Da har jeg endelig blitt innkalt til jobbintervju, og på mandag er jeg forhåpentligvis ansatt i Røde Kors på deltid som «fundraiser». Det føles helt utrolig deilig, jeg får sommerfugler i magen når jeg tenker på det, og kjenner jeg får mer og mer lyst til å jobbe for dem. Hadde forestilt meg at jeg ville få en butikkjobb eller noe, men har absolutt ingenting imot denne jobben heller, gleder meg til å være så mye utendørs i vakre Bergen, attpåtil for et godt formål 🙂.

Å være «fundraiser», på godt norsk, vil si å være ute på gaten og verve nye betalende medlemmer til Røde Kors. Det virker som en hyggelig jobb, og de har fleksibel arbeidstid slik at du selv velger hvor mye du vil jobbe i uka, noe som høres deilig ut. Det kommer til å bli interessant å jobbe når det virkelig er kaldt, vått og surt, men det finnes tross ikke dårlige klær, bare dårlig vær — og hvem vet, kanskje det at det er ekte bergensk ruskevær gjør at færre søker, så sjansene mine øker😉?

Uansett om jeg får jobben, merker jeg at dette var en god nyhet jeg trengte. Har vært ganske langt nede i det siste med lite å ta meg til, har jo hatt hjelpekorpset, men jeg var bare hos dem én kveld i uka, og resten av tiden har vært veldig «tom». Jeg er lei av å sitte på sidelinjen og se på samfunnet fra utsiden; nå vil jeg være med å dra lasset selv.

Det føles som å våkne av en dyp søvn.