Koronainnkjøp

Koronapåske (1)

Fikk penger på konto tirsdag og stakk på butikken og kjøpte brød, middager, frukt og grønt og forskjellig godt å kose/trøst meg med. Kjøpte inn så jeg skulle ha til en uke eller to fordi det tross alt er det som er mest økonomisk, og selv om jeg bare er én, og ikke kjøpte mer enn én eller to av hver ting, tok jeg meg i å gå til flere butikker, så folk ikke skulle tro at jeg hamstret.

Vet at disse innleggene begynner å bli ganske like, men idag gjorde jeg tro det eller ei faktisk noe utenom å bare sitte foran PCen mesteparten av dagen, snakke med venner på sosiale medier og småbla i bøker jeg egentlig vil lese. Har Tabletop Simulator på PCen, og oppdaget at jeg hadde lastet ned et spill jeg aldri hadde kommet så langt som til å prøve. Lastet ned regelbøker fra nett og begynte å lese i dem mens jeg spilte mot meg selv (jeg vant), så har i det minste lært meg noe nytt, og kunne satt et brettspill til på ønskelisten min. Spillet het No Retreat!, handlet om østfronten, og så ganske tungt og komplisert ut ved første øyenkast, men viste seg å være ganske lett og raskt å spille.

Sitter her med høretelefoner på fordi han i leiligheten ved siden av pleier å være mest aktiv på kveldinga, og liker å bruke fritiden sin på endeløse telefonsamtaler, med liten forståelse for innestemme. Sannsynligvis på grunn av tidssoneforskjeller pleier han å sette i gang for alvor i ellevetiden på kvelden, men ikveld har han visst begynt tidlig. Er veldig glad for at han får utløp for alle frustrasjonene sine på et språk jeg ikke skjønner, så jeg i det minste ikke får med meg alt han sier, og at det er stuen og ikke soverommet som er vegg i vegg med ham. Og kantakten min med mennesker jeg faktisk vil høre stemmene til er fremdeles 100 prosent Snapchat og Messenger 😉 .

Og sånn går no dagan.

Coronamandag

Da var det første mandag igjen etter en koselig helg og bursdagsfeiring hos foreldrene mine, og jeg kjenner allerede på ensomheten 😛 . Det er stille her i leiligheten, og lite som skjer, og jeg skal jo egentlig gå ut så lite som mulig. Jeg syndet igår ved å ta kjøpe en bolle til å ta med fra Godt Brød, men jeg holder meg mye mer unna butikker, kafeer og kollektivtransport enn før. Det er dugnad nå.

Snakket med en venn av meg tidligere på dagen om at det er rart hvordan dette berører absolutt alle. Når det skjer en ulykke eller et terrorangrep er det jo bare noen som er direkte berørt, men nå er ifølge Aftenposten 40% av jordas befolkning i karantene. Dette angår alle. Jeg vet selvfølgelig at bare noen få blir alvorlig syke og at de er langt mer alvorlig for dem og deres pårørende enn for oss andre, men likevel, det er rart å sjekke Snapchat og Instagram og se hvordan dette er noe absolutt alle snakker om, over hele verden.

Det er viktig med lyspunkter nå. Snøen som kom og faktisk ble liggende en stund forleden var veldig kjærkommen, for eksempel. Skolebollen jeg kjøpte fra Godt Brød og nøt hjemme var et lyspunkt. Det er et lyspunkt at hun vennen min som har vært syk er på bedringens vei og at det sannsynligvis ikke var korona hun led av likevel. De små dessertene jeg prøver å lage meg hver dag etter middag hjelper veldig, om det så bare er et glass med frosne bær og vaniljesaus. Turene jeg går hjelper, om det så bare er en kjapp tur opp til Skansen. Prøver óg å gjøre minst én fin ting for meg selv og leiligheten hver dag, og holde døgnet på rett kjøl. Det hjelper også.

Så er det bare å holde hodet oppe, være der for hverandre, og håpe vi kommer sterkere og klokere og mer sparsommelige og miljøvennlige ut av dette. Og huske at dette vil ta slutt, og etterpå kan vi dra på kjøpesentre, ta bussen, klemme hverandre og henge på kafé sammen igjen.

Coronahverdag

Da har jeg fått beskjed om at permisjonen mest sannsynlig kommer til å vare over påske. Jeg hadde begynt å glede meg skikkelig til å komme tilbake til en slags hverdag igjen, men nå ser det ut til at permisjonen blir til en slags forlenget påskeferie.

Corona - godbiter
Minihamstring til lange koronadager.

Hverdagen min består fremdeles for det meste av å være hjemme i leiligheten, kun avbrutt av korte turer ut. Det føles som en så lang stund siden at jeg slo av alarmene som skulle vekket meg om morgenen mandag til fredag. Prøver å kose meg litt ekstra med litt snop og desserter som jeg har fått til å vare en stund, men dagene blir veldig like, og jeg savner fremdeles kontakt med andre mennesker. Jeg har ikke vært så veldig flink til å variere aktiviter, så det har blitt en del spilling, og skriving og andre prosjekter på dataen, og knoting på Snapchat og Messenger til den store gullmedalje for å holde kontakten med venner.

Nevnte jeg at gatene er tomme? Det er virkelig en rar følelse, at gatene er nærmest helt folketomme i Norges største by. Ironisk nok var det jo faktisk dette jeg gledet meg mest til med påsken, bortsett fra de stengte butikkene – det å ha hele byen for meg selv, uten trengselen, trafikken og folkemengdene. Men den utrolig trykkende stemningen (tror jeg har nevnt den óg) kunne vi klart oss uten. Plakatene og høyttalermeldingene og antibacflaskene og menneskene som styrer unna hverandre. Det føles nesten som å være i en film, som sagt.

 

Corona - Folketom gate 1
Pandemihverdag. Det er en del folk på Bybanen, og i matbutikkene, men omtrent ingen i gatene.

Jeg har lagt de fleste av turene mine til kveld- og nattestid, dels fordi det er koseligere og føles litt «tryggere» da, men også selvfølgelig fordi jeg har snudd døgnet ganske kraftig. Bergen er ikke så annerledes nattestid. Gatene er tomme, alt er stille, kattene kommer fremdeles gjerne for å få kos.

Corona - Skivebakken 1

Idag har jeg i det minste reist hjem til foreldrene mine en tur. Moren min har bursdag, og jeg kjøpte et kort og bestemte meg for å belønne blomsterbutikken som var så snill å sette ut blomstene sine ved å kjøpe en fin bukett av dem. Får se hvor lenge jeg blir, men var litt godt å være med andre mennesker igjen, og selvfølgelig koselig å feire bursdag 🙂 . Hunden begynner å bli svakere på sine gamle dager, noe som er ganske vondt å se, men det betyr vel bare at vi får dulle ekstra mye med henne mens vi har henne.

Jeg tror jeg får utfordre meg selv til å gjøre litt mer hjemme enn å bare sitte på dataen, og komme meg ut litt mer. Dette skal jo tross alt vare en stund.

Stå på!

Coronadagboka

Sitter her i selvpålagt karantene, kun avbrutt av korte turer oppover Fløyfjellsvingene og turer på butikken. Fikk et øyeblikk lyst til å skrive om livet med koronapandemi utenfor døra fordi det sikkert ville være interessant for folk å lese om, men så kom jeg på at dette er en situasjon alle er i nå. Det er bare å stikke hodet ut døra og se på de folketomme gatene, eller gå en tur og legge merke til hvordan folk passer på å holde flere meters avstand fra hverandre. Det er ganske ekkelt å være ute i byen nå, ikke fordi jeg er redd for å bli smittet, men på grunn av stemningen i byen.

Har opptil flere venner med nedsatt immunforsvar og nedsatt lungefunksjon som jeg er litt bekymret for, og én som sier hun har blitt syk og kanskje har korona. Jeg prøver å unngå å ta bussen, og er full av takknmelighet for de som er på jobb som butikkmedarbeidere, vektere, bussfjåfører og, selvfølgelig, helsearbeidere. Jeg blir rørt av hvordan krisen får frem det beste i oss, som da blomsterbutikken stengte, men satte alle blomstene utenfor de stengte dørene og hang opp en plakat om at det bare var å ta blomster, for vi kunne betale med Vipps 🙂 .

Tenker også på alt det vonde, selvfølgelig, både på økonomien i Norge og verden og på det mer nære, alle barna som nå er stuck hjemme i dysfunksjonelle familier, alle syke og psyke, de med spesielle behov som ikke får oppfølgeing de trenger, alle de ensomme som er enda mer ensomme fordi det er pandemi og vi ikke skal være med andre mennesker. Kjenner litt på sistnevnte selv siden jeg bor alene, føler meg ikke ensom sånn sett, men merker det på psyken at jeg ikke får vært med andre mennesker. Ringte en god venn igår, og det føltes faktisk rart at det var første gang på en del dager at jeg har hatt en samtale med noen.

Håpet mitt oppi alt sammen er at vi lærer noe som folk, at vi kanskje skjønner at vi klarer oss med mindre forbruk og mindre ting, at vi tar med oss noe fra denne tiden med knapphet og stengte butikker som gjør oss sterkere i møte med klimakrisen vi står oppi. Så får alle bare klare oss så best vi kan enten vi bor alene eller med andre. Gjøre koselige ting for oss selv og andre, finne på ting sammen og gi hverandre alenetid, prøve å holde døgnet på rett kjøl, og holde på faste rutiner. Er ikke så flink til de siste to selv, men jeg klarer meg egentlig helt fint.

Stå på, og husk å være der for hverandre!

Vårens første telttur

Har vært i selvpålagt karantene de siste dagene, siden fredag. Feiler meg ingen ting, og er egentlig ikke redd viruset, men har på en måte bare instinktivt ville holde meg inne, er noe med den litt trykkede stemningen nå med viruspandemi og så mange som ikke kan eller tør gå ut av huset. Men på samme tid har jeg hatt lyst til å komme meg ut døra, og tidligere idag tok jeg treteltet med meg ut til skogen over jordet og bestemte meg for å øve meg litt på å henge det opp. Mio katt var også inne store deler av lørdag, så hun bestemte seg for å bli med ut døra, selv om hun ikke ble med på tur.

Korona -- tretelt 1

Har ikke hengt det opp siden jeg kjøpte en jekk nummer to så jeg kunne stramme begge stroppene bak, og det gjorde teltet så mye lettere å henge opp så alle sidene ble like stramme. Trærne i «Trollskogen» der jeg hang opp teltet er halvdøde, så tør ikke sove i teltet over natten, men har hengt opp teltet der et par ganger før bare for å få det inn i fingrene, så å si, og idag brukte jeg stedet igjen for å se hvor mye lettere jekk nummer to skulle gjøre ting.

Korona -- tretelt 2

Det var skikkelig kaldt ute, noe som hindret meg i å komme meg over dørstokka igår, men idag pakket jeg meg inn i superundertøy og regnbukse og kom meg av gårde. Det kom også flere turfølger forbi, godt å se at flere tør å være ute nå i pandemitiden 😛 .

Sitter her nå i uværet med pus som også er kommet inn, og er glad jeg gikk ut da jeg gjorde. Får prøve å komme meg ut på flere turer nå som jeg har «fri» så mye fremover.

Turplanlegging, «vinterferie» og folkefiender

Det er rart med det. Da koronautbruddet begynte å slå ut som verst gikk jeg halvveis og håpte på at hotellet ville måttet stenge så vi kunne få fri, for det hadde vært deilig å gå noen dager eller uker og ikke gjøre noe som helst.

Nå på fredag ble vi kalt inn til informasjonsmøte, og fikk høre at vi skulle sendes hjem, i hvert fall til den 26. Vi fikk lov å gjøre ferdig oppgavene vi drev på med akkurat der og da, men vi måtte være ute av huset før lunsj. Var bekymret for økonomien, men vi får heldigvis penger mens vi er borte, noe som var en stor lettelse.

Korona - terapus
Fikk i det minste koseterapi på vei hjem hos en gateterapus :).

Og det føltes egentlig bare trist og vemodig. Elsker jo egentlig jobben min, selv om jeg har lengtet litt etter fri i det siste fordi psyken og formen ikke har vært helt på topp. Men som sjefen sa, så får jeg bare se på det som en uplanlagt vinterferie. Så jeg dro med meg treteltet mitt hjem til foreldrene mine og har rigget meg til der for å slappe av og passe katten. Det er i det minste deilig, fint vær, selv om det plutselig er blitt iskaldt ute.

Det er nesten rart hvordan jobben virker som den har etterlatt seg et tomrom hos meg, som må fylles med andre ting, for er plutselig blitt langt mer produktiv ang. prosjekter jeg ikke har vært så flink til å jobbe med til vanlig, denne bloggen, for eksempel.

Beholder uansett roen selv om det faktisk var litt uhyggelig å gå i de tomme gatene i byen fredag, og sitte på en kafé som vanligvis er full av pensjonister, men hvor det nesten bare var tomme bord, og å ta bussen hjem med nesten ingen medpassasjerer, og sperrebånd mellom oss og sjåføren. Skulle ønske folk tok klimakrisen like alvorlig som pandemien, skjønt, det aner meg at tiltakene som blir gjort nå kanskje vil inspirere til å legge om livsstilen i forhold til klimaendringene også. Det er i hvert fall lov å håpe.

Det er imidlertid ikke alle som holder hodet like kaldt, og jeg blir frustrert og oppgitt over alle de som hamstrer unødvendig, bryter karantene, og flykter til hytter i kommuner uten tilstrekkelig medisinsk kapasitet til å ta seg av dem. Jeg sier som FrP om muslimene de er så redde for, la oss hjelpe dem der de er. Fjellkommunene har nok med sine egne.

Og som i alle andre kriser så danner det seg selvfølgelig en oss-mot-dem-stemning. Kriser får oss til å bry oss veldig om at ting skal gå så bra som mulig, og da får vi en del sinne og frustrasjon som vi lar gå utover dem som ikke tar situasjonen nok på alvor, eller for den saks skyld for alvorlig. Karantenebryterne, hamstrerne og hyttefolket er nærmest blitt folkefiender over natta, quislingene i vår tid. Så faktisk en kommentar hvor en fyr sa rett ut at han mente de burde behandles som de som hjalp nazistene under krigen. Selvfølgelig bra at de får så klar beskjed, siden det kanskje får dem til å tenke seg om, spesielt når det er så ille at de snakker om å bruke sivilforsvaret til å kaste ut hytteboere, og la politiet straffe karantenebryterne.

Misforstå meg rett, de irriterer virkelig meg også noe vanvittig. Leste nettopp innlegg fra en som ikke fikk tak i laktosefri melk, fordi hamstrerne som ikke fikk med seg den «vanlige» melken selvfølgelig hadde tatt med seg den laktosefrie (pluss at de visstnok hadde blitt tipset om at laktosefri melk holder seg i månedsvis), og fra folk som ikke får tak i viktig medisin fordi egoistiske mennesker har hamstret alt som var. Skummelt.

Korona - Laktosefri melk

Fra Instagram-storyen til Ingeborg Senneset.

Får prøve å ta på ullundertøy og stikke snuten ut døra imorgen og prøve å henge opp treteltet, eller gå meg en tur. Tror jeg skal prøve å få syklet mer når jeg skal noe sted også, nå som vi skal prøve å unngå kollektivtransport. Litt skummelt å sykle i sentrum, men det hjelper jo i det minste at det nesten ikke er folk i gatene. Vet ikke hvor mye annet jeg kan gjøre for å hjelpe.

Tror jeg runder av her. Innlegg skriver ikke seg selv, Baba is You spiller ikke seg selv, og Snapper til venner sender ikke seg selv. Snx.