Da har jeg fått beskjed om at permisjonen mest sannsynlig kommer til å vare over påske. Jeg hadde begynt å glede meg skikkelig til å komme tilbake til en slags hverdag igjen, men nå ser det ut til at permisjonen blir til en slags forlenget påskeferie.

Hverdagen min består fremdeles for det meste av å være hjemme i leiligheten, kun avbrutt av korte turer ut. Det føles som en så lang stund siden at jeg slo av alarmene som skulle vekket meg om morgenen mandag til fredag. Prøver å kose meg litt ekstra med litt snop og desserter som jeg har fått til å vare en stund, men dagene blir veldig like, og jeg savner fremdeles kontakt med andre mennesker. Jeg har ikke vært så veldig flink til å variere aktiviter, så det har blitt en del spilling, og skriving og andre prosjekter på dataen, og knoting på Snapchat og Messenger til den store gullmedalje for å holde kontakten med venner.

Nevnte jeg at gatene er tomme? Det er virkelig en rar følelse, at gatene er nærmest helt folketomme i Norges største by. Ironisk nok var det jo faktisk dette jeg gledet meg mest til med påsken, bortsett fra de stengte butikkene – det å ha hele byen for meg selv, uten trengselen, trafikken og folkemengdene. Men den utrolig trykkende stemningen (tror jeg har nevnt den óg) kunne vi klart oss uten. Plakatene og høyttalermeldingene og antibacflaskene og menneskene som styrer unna hverandre. Det føles nesten som å være i en film, som sagt.

Jeg har lagt de fleste av turene mine til kveld- og nattestid, dels fordi det er koseligere og føles litt «tryggere» da, men også selvfølgelig fordi jeg har snudd døgnet ganske kraftig. Bergen er ikke så annerledes nattestid. Gatene er tomme, alt er stille, kattene kommer fremdeles gjerne for å få kos.

Idag har jeg i det minste reist hjem til foreldrene mine en tur. Moren min har bursdag, og jeg kjøpte et kort og bestemte meg for å belønne blomsterbutikken som var så snill å sette ut blomstene sine ved å kjøpe en fin bukett av dem. Får se hvor lenge jeg blir, men var litt godt å være med andre mennesker igjen, og selvfølgelig koselig å feire bursdag 🙂 . Hunden begynner å bli svakere på sine gamle dager, noe som er ganske vondt å se, men det betyr vel bare at vi får dulle ekstra mye med henne mens vi har henne.

Jeg tror jeg får utfordre meg selv til å gjøre litt mer hjemme enn å bare sitte på dataen, og komme meg ut litt mer. Dette skal jo tross alt vare en stund.

Stå på!