Jeg fikk fint besøkt på søndag – fra en veldig god venn jeg ikke hadde sett på lenge (den samme som jeg hang med på 17. mai for et par år siden, da hun hadde farget håret med et norsk flagg), kjæresten hennes, og en buhund ved navn Bruno. Livet er ganske tøft for tiden, av forskjellige grunner, og da merker jeg at det er deilig å være med gode venner og få ladet opp batteriene mellom slagene.
Så var det deilig å ha et dyr i huset igjen. Det var deilig å ha en hund å klappe, å måtte fylle en vannskål, å ha noen å måtte gå tur med. Det var til og med en god følelse da de hadde dratt og jeg sto og støvsugde hundehår. Det er utrolig tomt uten kjæledyr, og da blir du utrolig glad for «påfyll» i form av hundebesøk — med alt som hører med!
Jeg merket det gjorde meg utrolig godt. Vi satte oss i den koselige loftstuen til foreldrene mine og fyrte opp i ovnen. Vi spilte et dataspill jeg hadde fått av dem til bursdagen min. Vi gikk tur med hunden over jordet og på traktorveien innover i skogen. Vi så på stjernehimmelen, så en satelitt, og prøvde å identifisere en planet som hang lavt over fjellet, vi tror det var Uranus. Vi satt og så ut vinduet etter hjort på jordet, og snakket om å telte i hagen en natt for å se etter hjorten. Jeg åpnet julegaven hun ikke hadde fått gitt meg før nå. Vi drakk cola og spiste kake. Vi slappet helt av og bare snakket og satte pris på å være med hverandre igjen. Vi syndet mot koronareglene og utvekslet klemmer.
Jeg kan ikke beskrive hvor mye de besøkene ga meg, og jeg kan helt ærlig si at hvis det ikke hadde vært for vennene mine, både de jeg har fra tidligere og de jobber med på hotellet, så vet jeg ikke hvordan det hadde gått med meg akkurat nå. Når livet er skikkelig tøft, er det de rundt deg som hjelper deg å holde ut og holde hodet over vannet, mye lenger enn du trodde det var mulig. Det minner meg for den saks skyld på hvor det viktig det å være sosial selv om det er pandemi.
Som sykepleier Ingeborg Senneset sa det så fint da hun skrev de 10 koronabud:
«Problemet er store ansamlinger på små steder, ikke små ansamlinger på store steder.» Så gå ut! Spis! Lev! Bare la leve.
Det er forbudt med store sammenkomster, med det er lov å treffe venner og gå en tur, sette seg på en benk et sted og snakke, eller bare treffes hjemme og holde god avstand, eller avtale å møtes på for eksempel kafé tidlig på dagen, når det ikke er så mange der, eller ta maten eller kakaoen du kjøper med og så finne et fint sted å sitte utendørs.
Jeg vet ikke alle har så veldig store nettverk i første omgang, spesielt tenker jeg på studenter som nettopp har flyttet til et nytt sted der de ikke kjenner noen, men til dere som har noen — husk å ikke isoler deg!
Og for deg som ikke kjenner noen — tør å prøve å finne folk å for eksempel gå tur med via sosiale medier eller turgrupper. Vi er alene sammen, og det sitter så mange andre der ute som er akkurat like ensomme som deg, og som bare venter på at noen skal ta kontakt. Husk også at det finnes tilbud som Røde Kors-besøksvenn (med og uten hund!) og kafeer som er der spesielt for at du skal komme og treffe andre som trenger noen å være med.
Stå på!
Livet kan fly 