Fun with depression

8. september 201515. april 2019 Øyvind Psykisk helse

Det går ikke så veldig bra for tiden.

Har vært mer og mer borte fra tiltaket jeg skal være på, og var ikke på legetimen jeg skulle vært på forrige uke. Burde ha sendt SMS og bedt om ny time, men har ikke orket det heller. Har generelt gått glipp av en del legetimer i det siste. Er glad jeg har en positiv lege som er kjempelett å snakke med, og som er støttende og konstruktiv og gir meg håp hver gang jeg er hos ham.

Det er ikke lenger siden jeg pisket meg av gårde hver dag, og tok drosje om jeg mistet bussen, selv om det kostet en del, og alltid ringte om jeg ikke kom. Så fikk jeg mer og mer fravær, ting begynte å skli ut mer og mer, og til slutt nådde jeg punktet hvor det kunne gå en lang stund mellom hver gang jeg møtte opp bare én enkel dag, og nå er jeg faktisk veldig langt nede. Selv enkle ting som tannpuss og dusjing er blitt «tiltak» som jeg pusher fremover i tid, og jeg har gått ned i vekt fordi jeg spiser altfor lite for tiden. Så fikk jeg vite i går at en jeg gikk i klasse med i Sogndal døde forleden, og det fikk meg ikke akkurat til å føle meg bedre.

Ofte når jeg er for mye inne pleier jeg å hive meg på sykkelen og dra og kjøpe meg noe godt på butikken, bare for å komme meg ut i frisk luft og få litt mosjon, men i det siste har jeg ikke gjort det engang, angsten har kommet i veien. Pluss at jeg har minus på konto, bare småpenger i kontanter, og et busskort som er gått ut og må fornyes, så jeg har ingen penger å bruke i første omgang. Og jo, forresten, nedbetaling på studielånet forfaller den 15. Livet er godt.

Har ingenting å fylle dagene med, og kjenner på en del sinne og bitterhet, både på meg selv og andre, på nåtid og fortid. Jeg kan bli sur og frustrert over småting, og føler jeg er inne i en ond sirkel hvor jeg er deprimert fordi jeg ikke har noe å gjøre på, og ikke orker å gjøre noe fordi jeg er deprimert og har angst. Dukket opp på Fia forleden, og et par av folkene der (ikke ansatte) spurte hvor jeg hadde vært på en måte som kommuniserte at de allerede hadde bestemt seg for at jeg bare ikke gadd å komme. Elsker fordomsfulle mennesker. Glad jeg har andre som jeg kan snakke med, eller som bare er åpne om at de har det på samme måte som meg så jeg blir påmint at jeg ikke er alene. Typ disse to innleggene til Sandra og Uperfekte jenter 🙂 .

Har ikke vært så langt nede siden jeg gikk ut i permisjon fra praksisperioden min i Sogndal, da jeg kunne la en kaffekopp stå igjen på skriveborden mitt til jeg så at kaffen var begynt å mugne — og så la den stå i enda noen dager, eller gå flere dager uten å spise og bare drikke kaffe for å få energi. Er ikke så langt nede nå, men har ikke lyst til stort annet enn å ligge i senga og sove for å få tiden til å gå, surfe på nettet eller spille på dataen, eller ligge på baderomsgulvet bak en låst dør.

IMG_20150728_124607 — Setter slik de skal være: på fjelltur, full av skitt så hun lukter deilig skog og mark når hun kommer hjem, og med et stort smil om kjeften, selv om det ikke kom så tydelig med på bildet 🙂 !

Takker gudene for gordonsetter Sasha. Både omsorgen jeg får av henne og turene jeg går med henne gir meg så utrolig mye. Hun er den viktigste skapningen i livet mitt akkurat nå. Tok henne med opp på fjellet i dag og det fikk meg til å føle meg så mye bedre. Både fordi det er bra for meg å komme meg ut i naturen, og fordi jeg ser Sasha elsker det, og det gjør så utrolig godt å gi henne noe, og at hun trenger meg i første omgang. Hun gir livet mitt mening, og jeg skulle ønske hun kunne leve evig. Jeg vet hun er 11, og at et hundeliv ikke varer så lenge, selv om hun er frisk og sprek og settere kan bli veldige gamle. Setter pris på hver dag vi får sammen.

Jeg får prøve hardere på å piske meg av gårde, og gjøre mitt beste for å tenke positivt. Og om litt over en uke skal jeg til Stockholm med bestevenn Benni og se Wear it like a Crown, og sove på den samme båten jeg og klassen bodde på da vi var i Sverige på klassetur. Gleder meg, og håper det gir meg energi til å ta fatt på hverdagen igjen.

This too shall pass.

Disiplin parakrobatikk (acro-balance)

6. september 201525. september 2015 Øyvind Disipliner, Sirkusliv

De som leser aviser har sikkert fått med seg en ny trend som kalles ting som «acro-yoga» eller «ute-yoga». Vi sirkuselevene trente denne disiplinen jevnt og trutt, men jeg har ikke skrevet et innlegg ennå fordi det virkelig ikke var min sterke side; men siden denne akrobatikkformen har blitt så utbredt i det siste, tenkte jeg at jeg like godt kunne dele erfaringene mine med akroyoga!

Eller parakrobatikk, som det egentlig heter 😉 .

Kort og godt om parakrobatikk

God trening for: balanse, koordinasjon, tillit

Gode utgangspunkt: styrke, mykhet og motorikk

Beslektet med akrodans, akrogym, adagio og «cheerleading»

Parakrobatikk, på engelsk acro-balance, utøves med som oftest to utøvere, selv om flere øvelser kan involvere tre eller flere personer. Den ene personen har rolle som «base», og er trygt plantet på landjorden, mens den andre er «flyer» og for eksempel står på basens skuldre, eller inntar en figur med basen, som over. Balanse og konsentrasjon er sentralt, og ofte kan selv små feil gjøre at du ikke får til figuren du prøver på.

Mixed_Pair — «Mixed Pair in One Arm Flag» Kevahoya, CC BY-SA 3.0 Wikimedia Commons

Øvelser i parakro utfordrer deg på mange måter, men god balanse er, som det engelske navnet tilsier, et veldig godt utgangspunkt. Det er også gjerne en fordel å trene med en person du har tillit til, bare vær forsiktig så dere ikke blir for nære om du ikke er interessert i et forhold; parakro er veldig intimt, og læreren vår som kom fra en svensk sirkusfamilie informerte oss om at de som trener parakro i lag alltid blir sammen 😉 .

Det er også veldig viktig, som i de fleste sirkusdisipliner, å ta sikkerhet på største alvor, fordi du veldig lett kan skade både deg og partnere din om du gjør feil. Bruk gymmatter eller annet trygt underlag, og la folk stå ved siden av og ta imot fall («spotte») om flyer mister balansen.

Hvis du vil begynne med parakro, kan du prøve å finne sirkuskurs nær deg, eller søke på ting som «acro-yoga». Kulturhus og andre samfunnshus har ofte kurs av forskjellige slag, inklusive sirkuskurs. Du kan også forhøre deg hos grupper som driver med for eksempel dans eller fysisk teater.

Hvordan logge turer med Google Earth!

25. august 201525. august 2015 Øyvind Ut på tur!

Før i tiden padlet jeg kajakk en del, og en god stund brukte jeg Google Earth som en slags loggbok. Tenkte jeg kunne vise hvordan man gjorde det her. Det kule med å logge turer med Google Earth er at du kan «samle på» turer over tid og se hvordan stiene overlapper hverandre, og plotte inn hvor nøyaktig du tok bilder og hvor forskjellige ting skjedde.

Først høyreklikker du «Mine steder» i høyrestolpen og velger «Legg til» og «Mappe». Du kan kalle mappen noe sånt som «Turlogg». Så kan du lage nye en ny undermappe her for hver tur. Når du først er inne i en mappe, er det tre-fire verktøy du kan bruke for å logge turen din. Du skal kunne se disse øverst i skjermbildet. Google Earth kan også vise en «elevasjonsprofil», altså et slags tverrsnitt av turen du gikk:

Sti-verktøyet lar deg holde museknappen inne for å «trekke opp» en sti, eller bare klikke forskjellige steder for å dra rette streker. Høyreklikk stier i sidestolpen for å vise elevasjonsprofil eller for å endre farge, eller skrive logg om stien.

Tegnestift-verktøyet lar deg legge inn på forskjellige steder. Når du først har plassert en «tegnestift», kan du høyreklikke den på kartet eller i sidestolpen og velge «Egenskaper» for å endre navn eller ikon eller skrive logg.

Bruk linjalen til å måle avstand i luftlinje mellom to punkter.

Både stier og tegnestifter har et felt merket «Beskrivelse» under «Egenskaper». Her kan du skrive logginnføringer.

Hver nye ting du legger inn blir lagt inn i mappen du har valgt i sidestolpen.

Det er selvfølgelig også kjekt å skrive logg i for eksempel hyttebok, og selvfølgelig kan du også tegne opp turer på papirkart, men jeg liker hvordan Google Earth-logger blir så «strukturerte» og oversiktlige. I google Earth kan du også velge selv hva du vil vise og skjule, så hvis du for eksempel bare vil se én tur, er det bare å klikke på hakene ved hver mappe eller ting for å «slå dem av».

Disiplin tøy

24. august 201524. august 2015 Øyvind Disipliner, Sirkusliv

I dag skal vi høyt opp i luften igjen, i noens tilfeller flere tiltalls meter over bakken, og boltre oss uten sikkerhetsline eller -nett i en stoffremse hengt dobbelt fra taket. Vi kommer til å bli slitne og få blåmerker og brannsår, men det er en opplevelse ulikt noe vi noen sinne har prøvd før! Vi skal trene tøy!

800px-Aerial_silk — «Aerial silk performer at a Renaissance Faire in Massachusetts, USA.» Jmorgan (CC SA-BY 3.0)

Kort og godt om tøy, tissue, tissu, aerial silks; kjært barn har mange navn

God trening for: muskulatur, utholdenhet, motorikk og selvtillit. Kan kurere høydeskrekk.

Gode utgangspunkt: mykhet og en porsjon mot; erfaring fra sportsklatring, dans, eller andre former for luftakrobatikk.

Nært beslektet med disiplin rep.

Ikke en form for yoga.

Da jeg begynte på sirkuslinja på Fjordane, var det trapes jeg gledet meg mest til å prøve, men etter hvert ble jeg nesten gladere i rep og tøy, rett og slett fordi jeg er så utrolig glad i å klatre, og fordi tøy og rep har noen syke kontrollerte fall du kan lære deg; øvelser hvor du først binder deg inn i tøyet på forskjellige måter, og så slipper så du for eksempel tar saltoer eller spinner gjennom luften eller faller flere meter før tøyet strammes igjen. Noen ganger må du virkelig psyke deg opp for å tørre å slippe, men det er utrolig gøy når du først tør, og det gir både adrenalinkick og mestringsfølelse 😉 !

1280px-Moore_Theatre_100_Years_-_Tamara_+_Quynbi_Horton_04 — «Aerialist acrobat Tamara the Trapeze Lady performing at the Moore 100 Open House Celebration, celebration of the 100th anniversary of the Moore Theatre, Seattle, Washington.» Joe Mabel (CC SA-BY 3.0)

Tøy-numre gjøres enten alene eller med én eller flere partnere. Når du gjør øvelser i tøy med en annen person, gjør dere mest sannsynlig øvelser hvor én fungerer som «base» og en annen som «flyer», med andre ord, én personholder henger fast i tøyet, mens partneren henger fra denne personen. Du har også numre hvor flere er oppe i hvert sitt tøy, og gjerne gjør det samme nummeret synkront.

Tøy gjør deg fort sliten, siden du først skal klatre opp til du er så høyt oppe at du vet du går klar av gulv eller tjukkas når du gjør øvelsene dine, og også holde kroppen oppe, noen ganger med bare hendene, eller med én hånd, eller for den saks skyld med for eksempel nakke, føtter eller knær. Da vi gikk sirkuslinjen fant vi fort ut at tøynumre alltid måtte ha musikk i bakgrunnen, rett og slett fordi vi nybegynnerne hadde lett for å puste og pese ganske høyt etter hvert som vi ble skikkelig slitne 😉 ! Fikk fort respekt for de mer erfarne artistene som klarte å ha tøynumre uten å fortrekke en mine, for det var både slitsom og til tider veldig smertefullt.

Som nybegynner er det faktisk en fordel at du ikke har altfor mye muskulatur, siden muskler veier mer enn fett. Dette er også grunnen til at du ofte ser jenter gjøre det bedre enn gutter i klatreveggen 😉 . Du vil også fort både lære deg teknikker for klatring og for å gå inn i forskjellige hvilestillinger hvor du «binder deg fast» i tøyet så du bare kan sitte eller henge og slappe helt av.

Som i sportsklatring går klatring opp og ned ut på å «klatre med beina» istedenfor å slite ut armene. Teknikken går kort fortalt ut på at du står med den ene foten oppå den andre, og «klemmer» tauet eller tøyet mellom dem. Så flytter du laveste hånd opp og tar et nytt grep rundt tøyet. Så drar du føttene til deg og tar et nytt grep rundt tøyet, før du strekker beina ut igjen, og flytter laveste hånd opp igjen. På denne måten kommer du høyere ved å strekke ut beina og «reise deg opp», ikke ved å dra deg opp etter armene.

Vi ser gjerne på dans, sirkus og akrobatikk som noe som har eksistert i lang tid, og sirkus er visstnok også verdens eldste kjente underholdningsform, men akrobatikk i tøy er faktisk bare noen tiår gammelt. Folk er visstnok ikke helt enige om nøyaktig når, eller hvem som var opphavspersonen, men disiplinen ble i hvert fall til på 90-tallet en gang.

Vil du begynne med tøy, kan du enten oppsøke en sirkusskole, eller for eksempel Sirkus Xantis Sirkuslandsby som turnerer i disse dager, eller kanskje et dansestudio som også underviser i tøy. Du kan også kjøpe din egen remse nervøs fløyel og en håndbok og begynne selv, bare du er ytterst forsiktig, aldri trener alene, og tar sikkerhet på aller største alvor. Er du ute etter sirkusuststyr generelt kan du stikke innom fantastiske Firetoys, som jeg tidligere har skrevet om her. Lykke til!

Ilma-akrobaatti_Seija_Pitkänen_H9430_C — «Aerialist Seija Pitkänen was performing during Circus Festival 2009 in Kerava.» Anneli Salo (CC BY-SA 3.0)

Disiplinområde «pole»

16. august 201512. oktober 2015 Øyvind Disipliner, Sirkusliv

I dag skal vi opp i en stang og trene akrobatikk og dans, gjerne høyt over bakken! Vi skal snakke om pole!

Kort og godt om pole

God trening for: mykhet, muskulatur, motorikk og selvtillit

Gode utgangspunkt: mykhet, styrke, erfaring fra dans

Ikke en form for yoga.

Da jeg gikk sirkuslinja, var det to i klassen som hadde gått poledance fra før, og som til og med hadde med sin egen stang. Denne ble satt opp i kjellerstuen, hvor de trente med den til den slo hull gjennom taket. Da gikk hun til innkjøp av en skikkelig stang, som hadde sin egen lille runde «scene» og faktisk var litt jobb å rigge opp, og startet like så godt hemmelig valgfag med andre jenter på skolen, med døra til sirkusrommet låst og gardinene trukket for.

Personalet på skolen, som lenge lurte på hva som egentlig foregikk der inne, ble lettere sjokkerte da de til slutt ble informert om «valgfaget», men ikke mer enn at de til slutt godkjente det som offisielt valgfag på skolen, med to av sirkusklassekameratene mine som lærere 🙂 .

Siden vi likevel hadde stang, ble også pole innført som pensum på sirkuslinja, og vi tilbrakte noen timer i undertøyet hvor vi apet oss i stanga, med de to «pole-veteranene» våre som instruktører. Siden vi hadde gjestelærere innom titt og ofte, fikk vi også like godt gjestelærer i stang 🙂 . Syntes det var kult å ha prøvd, men må innrømme at det ikke lå for meg, og omtrent det eneste av «pole-kunnskap» jeg har igjen fra timene er evnen til å klatre rett opp «nakne overflater», som trestammer og lyktestolper 😉 .

Når folk tenker «pole», tror jeg mange tenker på strippere på lyssky barer med toppløsservering, men påle-akrobatikk er så utrolig mye mer enn bare dette. Akrobatikk i stang gir deg muskulatur og mykhet, det kan være veldig bra for selvtilliten din, og det er en god måte å trene og ha det gøy på samme tid. Som mye annet i sirkus kan selve øvelsene og tøyingen for å bli myk gjøre skikkelig vondt, så du får gjerne trent opp smerteterskelen din også 😉 , og det er helt utrolig hva du får til i stanga når du først har øvd en stund og bygd opp mykhet, muskler og teknikk. Det er som om tyngdekraften opphører å eksistere for enkelte av utøverne jeg ser på 😛 .

En beslektet disiplin er «Chinese pole», hvor stangen er mye høyere og gjerne går fra gulv til tak. Fikk prøvd en «kinesisk stang» da jeg var på audition i København, og selv om jeg ikke prøvde meg på noen figurer eller noe ,var det gøy å klatre opp og henge i en stang tre-fire-fem meter over gulvet. Var også et par av de som hadde audition med oss som fremførte solonumre i en av stengene, og det så utrolig imponerende ut. Så selv om jeg ikke driver med påle-akrobatikk lenger selv, er jeg fremdeles glad i å se andre drive med det, og følger stang-akrobater som Polecat på Instagram.

Hvis du har lyst til å begynne med pole eller bare ta en time for å prøve noe nytt, fins det stadig flere pole-studioer rundt omkring. Flere av dem har også sirkus-tøy (tissu) du kan prøve 🙂 .

Mørkerommet

13. august 201521. april 2019 Øyvind Life is Strange, Viktige spill

Har «landet» skikkelig etter å ha fått besøk fra Slovakia-Stavangår og Østerrike. Har fått en ny venn, og hatt det kjempegøy, og det er stille uten dem. Sash var så glad for å se igjen Benni også, og jeg skulle ønske vi hadde mer tid sammen, spesielt sammen med Katrin siden vi fikk så god kontakt sammen alle tre (eller fire med Sash 😉 ). Men nå gjentar jeg meg vel selv etter forrige innlegg, så skal slutte 😉 .

Føler kroppen er ferdig uthvilt etter sykkelturen óg. I flere dager etterpå fikk jeg omtrent ikke sove fordi jeg var så sliten i beina (ironien i det :p ), men nå føler jeg at jeg er restituert og klar for å dra ut igjen, og sykle og gå helt til Gullbotn, selv om jeg tror det blir minst noen uker til 😉 . Må handle inn ting til turen uansett.

Har også nettopp spilt ferdig episode fire av Life is Strange, og blir bare gladere og gladere i dette spillet. Kunne skrevet side opp og side ned om hvorfor, og har forsåvidt både allerede gjort det og skrevet en anmeldelse 😉 , men vil bare si, igjen, at utviklerne er utrolig gode «fortellere», og veldig flinke til å tørre å utforske problematikk fra det virkelige liv, på en voksen måte. Brukte 15-20 minutter på det første dilemmaet i spillet, for de blir så mye vanskeligere når det handler om en av karakterene jeg har blitt så «knyttet til» og glad i. Life is Strange kunne blitt brukt i etikkundervisning. Liker også at det er flere skikkelige «puzzles» i denne episoden, hvor du faktisk virkelig må tenke for å komme deg videre i spillet.