Aktive gård- og sirkusdager

Øyvind Gårdsliv, Hesteliv, Sirkusliv

Har nettopp hatt en veldig lang tirsdag. Dro hjemmefra kvart over syv, som vanlig, og så var det av gårde til gården, hvor vi arrangerer Aktive dager denne uka for bergenske spesialskoler. Alltid koselig å ha folk på gården, spesielt når vi får fortalt om dyrene og gjort «gårdsting» som å fôre dyr foran dem 🙂 .

Det er også kommet en ny hest til gården, og selv om jeg savner Emir og syns det kom litt brått på å få en ny hest, var det koselig å hilse på nordlandshest Pondus (!), som viste seg å være både bedårende skjønn og veldig kosete og snill, kanskje dels fordi han følte seg sårbar blant de fiendtlige hestene våre som ikke helt var med på å få en «inntrenger» i luftegården sin.

IMG_20160830_085846
Pondus, til høyre, og en veldig skeptisk Gorm
IMG_20160830_094012
Blues, bakerst, har fått seg en ny venn, og nå har vi to brune nordlandshester på gården 😉

Eneste negative med dagen var at det regnet i ett, så alle søkte under tak store deler av dagen, når de ikke var rundt og så på dyrene eller kjørte hest og vogn. Syntes litt synd på dem, også fordi vi hadde fått en gigantisk oppblåsbar «hoppepute» til lån så lenge vi hadde Aktive dager, og vi ikke kunne blåse den opp fordi det regnet sånn. Var en del elever som hadde gledet seg veldig til å hoppe på den, og forståelig nok ble rimelig skuffet.

Når våre ærede gjester ikke var innom postene med sau, ku, hest og vogn, og så videre, ble altså det meste av dagen tilbrakt under tak, med hot dogs, saft og kaffe, og en klovn som drev med tryllekunster og spilte trekkspill. Oss som jobbet på gården måtte imidlertid ut i regnet for å jobbe, og jeg var sjeleglad når arbeidsdagen var over, selv om jeg ikke skulle hjem for å hvile. Hadde tissu-trening på Motus idag, så måtte rett dit etter jobb. Stilte meg opp på busstoppet, og ventet på bussen som det var viktig at jeg ikke kom for sent til akkurat idag.

Hadde ikke trengt bekymre meg, for bussen kom ikke i det hele tatt. Sjekket rutetidene på mobilen og fant ut at Hardangerveien hadde blitt stengt på grunn av en trafikkulykke, og at det kunne ta en time før den ble åpnet igjen. Spanderte istedenfor en togbillett på meg selv og satte meg på toget, og forlot stasjonen akkurat idet bussen kom likevel.

Ankom Sletten og Fysak-senteret en god stund før timen startet, og etter å ha dusjet og skiftet klær fra topp til tå så jeg ikke skulle lukte hest, ku og fjøs under hele timen var jeg klar til nok en dag med tissu. Vi hadde oppvarming, hodestående som jeg fremdeles må øve på, bro, som jeg i hvert fall må øve på, og herlig tissutrening som var utrolig gøy, og ikke så slitsomt som jeg trodde det skulle bli — heldigvis ble jeg ikke stiv og støl etterpå som etter første gangen.

Der og da var jeg fokusert på å ha det gøy og trene, ikke på å ta bilder, men skal få noen til å ta noen bilder mens jeg er oppe i «silken» igjen neste uke 😉 . Er en kjekk gjeng på Motus, og det var fullt hus denne uka óg, faktisk har de ingen flere plasser igjen 😮 . Var fortsatt utrolig gøy å være i tøyet igjen, og selv om ikke alt «sitter» så er vi en god gjeng som hjelper og støtter hverandre.

Har vært utrolig godt å ha en fridag, og gleder meg til å komme tilbake i morgen og bli bedre kjent med den nye hesten vår. Vi har óg fått en ny kollega jeg gleder meg til å hilse på imorgen, og fredag ettermiddag begynner en deilig helg hvor jeg skal kose meg med huset for meg selv 🙂 .

Lørdagslaget på gården er for øvrig i full sving igjen, og jeg anbefaler hejhjertet å komme på besøk på den flotte gården vår på Garnes. Vi har flotte dyr, vafler og grøt, og du kan ri og kjøre hest og vogn. Eller bare gå rundt og kose deg i den store og koselige «parken» vår av en gård 🙂 .

Stå på!

Endelig tilbake i «silken»

Øyvind Anbefalt, Sirkusliv

E fremdeles stiv og støl etter tirsdag. Har endelig funnet et sted jeg kan trene sirkus i Bergen, så troppet opp på prøvetime hos Motus Studio igår. Timen ble ledet av to erfarne instruktørerer, og i løpet av halvannen time fikk de tid til oppvarming, å stå på hodet, masse tissu, og tøying.

Først var det altså oppvarming, som fikk meg til å innse hvor ute av trening jeg virkelig var, kjente virkelig at det var fem år siden jeg gikk sirkuslinja 😀 . Vel varmet opp var det opp i «silken», som de kalte tøyet, og det føltes så deilig og riktig å være igang igjen når jeg klatret opp og ned for første gang på mange år.

Klassen var delt opp i to så én instruktør ledet de som ikke hadde drevet med tissu før, mens vi som hadde tidligere erfaring fikk gå rett på sak og repetere figurer. Det var som sagt utrolig kjekt å være igang igjen, og jeg skulle ønske jeg tok masse bilder, eller i hvert fall fikk andre til å ta dem for meg, skal prøve å være flinkere neste gang. Dere får stikke innom bildene på Insta-siden deres istedenfor 😉 .

Motus Studio (@motusstudio) * Instagram photos and videos

Selv om figurene og seriene vi skulle gjøre var forholdsvis enkle, merket jeg fort at jeg ikke hadde vært på tissu-workshop siden jeg jobbet på Sirkus Xanti i 2011. De hadde også en type tøy som var veldig god å klatre i, men som også gjorde at jeg kjente det utrolig godt i fingrene etter veldig kort tid. Går sikkert også på at jeg er ute av trening, siden jeg også ble veldig fort sliten. Men det er jo óg én av de gode tingene med luftakrobatikk, at de er utrolig effektive treningsøkter 🙂 .

Merket også at ting jeg kunne godt før ikke «satt» lenger, og de fikk oss også til å gjøre ting med hender og føtter vi ikke brukte til vanlig, så jeg måtte for eksempel slå fotknute rundt høyre fot for kanskje første gang noen sinne 😀 . Var heldigvis også ting som fremdeles gikk, og å lære og bli bedre er jo halve poenget og gøyen med gå sirkus.

Vet ikke hvor ofte jeg kan gå der i og med at jeg skal jobbe annenhver tirsdag på gården fremover, men er utrolig glad for å ha tilbudet. Både klassekamerater og instruktører var kjempehyggelige, og det var en fin blanding av erfarne og nye i klassen. Kjøpte et semester hos dem og gleder meg til neste trening, selv om jeg tror jeg må trene en del tøying, håndstående, og andre sirkuskunster utenom timene for å få kroppen i «sirkusmodus» igjen 😉 .

Emiren av Garnes

Øyvind Gårdsliv, Hesteliv, Hesteportrett

Lang, våt dag på jobb idag. Også litt spesiell, i og med at hesten som jeg har fortalt om før ble avlivet søndag, fordi han fremdeles hadde skaden i benet fra før sommeren. Har visst lenge at den kunne føre til at han måtte avlives, og det har vært en del «frem og tilbake» og usikkerhet, så det var faktisk nesten en lettelse da søndag og mandag kom og jeg visste det var over. Skrev noen ord om ham på Face sammen med noen bilder, og istedenfor å få tårer i øynene eller kjenne på urettferdighet satt jeg der faktisk med et lite smil om munnen fordi jeg tenkte på alle de fantastiske øyeblikkene han har gitt oss på gården. Kommer nok til å komme både gode og tunge tanker rundt ham fremover, men akkurat nå er det faktisk bare deilig å sitte å se på bilder og mimre.

Emir var virkelig en fantastisk hest. Sosial og kosesyk, og fremdeles med unghestfaktene i behold. Hengivenheten hans kom ofte til uttrykk i form av dulting, knuffing og «stanging» med mulen, og når jeg skrapte forhøvene hans måtte jeg ha øyne i nakken fordi jeg visste at han ville komme med hodet for å bite til hvis han så sitt snitt. Pleide å bøye meg ned og løfte opp hoven, for så å snu meg og se kjeften nærme seg rumpa mi. Så kom det et «nei!» fra meg, og han trakk hodet tilbake 🙂 .

Han så heller ikke helt poenget med å måtte stå tjoret fast alene, så når jeg hadde tjoret ham fast og måtte inn i bua for å hente noe, måtte jeg skynde meg fordi jeg visste han ville knyte opp knuten med tennene og komme gående inn til meg så fort han fikk sjansen 😀 . Generelt måtte jeg jobbe en del med ham for å få kustus på ham og få ham til å godta at knuffing og biting ikke var greit, spesielt ikke mens han var «på jobb» som terapiridehest 😉 , noe som lærte meg veldig mye, og «tullingen» og var faktisk én av tingene jeg likte best med ham, og han var bare generelt herlig på så mange måter, uten noe vondt i seg. På et tidspunkt hadde han lært seg at han ville få seg en smekk når han bet meg, så han lærte seg å bite og kjapt trekke hodet til seg så jeg slo i løse luften 🙂 .

Vi hadde et veldig godt og nært vennskap, og både han og jeg var generøse med kos og varme, gode klemmer. Gikk forbi hesteinnhengningen hver morgen, og han kom alltid for å hilse da jeg stoppet der og sa hei til ham, selv om han sto langt inni luftegården eller med hodet dypt i matfatet. Husker også en gang jeg gikk inn i luftegården med pisk for å få hestene bort fra porten så en annen hest kunne komme inn, og tillitsfulle Emir, på tross av pisken jeg viftet med, kom slentrende mot meg for å hilse på 🙂 . Hadde óg en del fine rideturer med ham, for på tross av at han var et bølleponni når du var på bakken med ham, var han lydig og flink når jeg satt på ryggen hans. Han var en tulling og et bøllefrø, men han var «mitt» bøllefrø ❤ .

De siste to arbeidsdagene forrige uke satte jeg meg til på beitet etter jobb og ble sittende der rundt to timer hver gang, mye av tiden med Emir stående ved siden av meg. Var godt å kunne ta et siste farvel med ham på fredag, selv om jeg følte jeg var der for kort tid, noe jeg sikkert hadde tenkt om jeg så satt der hele dagen. Husker óg veldig godt hvordan han sto og så etter meg da jeg var på vei av beitet, som han ofte gjorde når jeg måtte gå fra ham.

De fire andre hestene har kommet ned fra beite søndag, og det var veldig godt å ha dem tilbake, selv om det manglet én. Hestene e fantastiske på hver sin måte, og det er mye trøst i å ha resten av dem å dulle med. Gleder meg til å begynne å gjobbe med dem igjen, men akkurat nå vil jeg bare slappe av. I tillegg til at det var første arbeidsdag etter Emir var det også den mest regntunge dagen på lenge, og vi var rimelig våte etter å ha jobbet utendørs mesteparten av dagen. Jeg har gravd meg ned under et pledd med bål i peisen, og blir her resten av kvelden. Står opp bare for å hente meg blåbærpai. Snakkes.

Tur til Sandviksbatteriet

Øyvind Ut på tur!

Da var enda en helg over, og jeg er godsliten og klar for å ta fatt på en ny uke. Har fått meg en ny turkamerat i en kollega fra gården, og vi hadde tur nummer to på lørdag, fra Jordalen oppover mot Fløyen. Ble en koselig og god tur, preget av godt humør, historisk sus, skiftende værforhold og Pokémon Go 🙂 .

Møtte i Jordalen midt på dagen, la fra meg laptopen hos hun jeg skulle på tur med, og satte av gårde oppover fjellet i retning Langevatnet, på en gammel postvei. Ble et par pauser fordi turfølget kom over Poké-gymmer og ville pokémon å fange, men vi holdt godt tempo oppover.

IMG_20160730_131014
Begynnelsen på en lovende sti før Langevatnet som vi kanskje skal gå/klatre neste gang 😉

Hadde ikke gått i området før, så fikk oppdaget et flott nytt turområde 🙂 .Vi tok en avstikker til en slags gapahuk eller hytte ved et lite vann fordi det kom en skikkelig skur, og fikk anledning til å klappe en veldig søt og kosete hund. så bar det av gårde forbi Munkevatnet, og vi bestemte oss for å dra opp til Sandviksbatteriet på vei mot Fløyen.

Gikk på en smal vei som visstnok var den gamle hovedveien til Bergen med en flott utsikt over Sandviken, og etter noen bakker var vi til slutt oppe, og jeg fikk en omvisning av festningsanlegget før vi tok en rastepause øverst oppe.

IMG_20160730_135817
Sandviken og Bergen by 🙂

Hadde aldri sett Bergen fra denne vinkelen før, og det var godt å bare sitte der og skravle. Bestemte oss for å ta fatt på hjemveien igjen, og rigget oss til med laptop og gaming da vi kom ned igjen til Jordalen, etter et par flere Poké-pauser 😉 .

Er så glad i å gå tur, og er glad jeg har fått meg en tobeint turkamerat som deler den interessen. Ingenting galt i å gå tur med hund, men er óg deilig å ha noen å prate med oppover. Eneste problemet er at det blir mer tid til å ta bilder når turfølget er en 12 år gammel gordonsetter 😉 . Jaja, får prøve å ta flere bilder neste gang 😛 .

5 år

Øyvind Ting jeg brenner for

ad2f7fd219b4aab01345ba39495b22d750929aeb8353f

Det føles ikke som om det er gått fem år, men samtidig føles det som om det har gått mange, mange flere, for det er utrolig hvor mange som later til å ha glemt hva de følte i de dagene, og rasisme og fremmedfrykt er voksende igjen i Norge, Europa og USA.

Kommer til å bli tøft at det er 22. juli igjen, spesielt fem-årsmarkering, men med alle nettrollene som er overalt for tiden, og de høyreekstremistiske partiene og politikerne som vinner frem i flere land, blir det deilig å ha en dag hvor vi står sammen mot høyreekstremisme. Tviler på at alle trollene kommer til å ha sunn fornuft og empati nok til å holde kjeft denne dagen, men vi får bare svare dem saklig eller overhøre dem.

Skal heldigvis på jobb i dag, foretrekker det over å bli sittende alene hjemme. Håper det blir en god dag.

Gi noen en klem idag ❤ .

 

My hell.pngRedigert: forresten, fikk ved en tilfeldighet vite om dette spillet nå i natt. North er et dystert rollespill hvor du spiller som en flyktning fra «Sør», som har kommet til «Nord» og møter rasisme og fremmedfrykt, samtidig som hen sliter med å passe inn og forstå de rundt seg. Du bor i en ruin og har en livsfarlig jobb, du skjønner ikke språket til de rundt deg, og det nærmeste du kommer en venn å snakke med er søsteren din som du sender brev til. Spillet er veldig surrealistisk, men får deg til å tenke. Følte det passet 22. juli veldig godt.