Hyttetur, brettspill og natt under stjernene

Øyvind Anmeldelser, Brettspill, Ut på tur!

Første dagen på hytten stakk jeg ut i snøen med spade, og bygde/gravde ut en snøborg med liggebenk og snølykt. Er jo født og oppvokst i Bergen, så er ikke så vant til mye snø, så jeg ble overrasket over hvor fort det tok å forme blokker av snø med spaden og legge dem rundt hullet jeg grov ut av snøen. Lagde til og med en liten trapp ned i snøborgen min, før jeg lagde snølykten i motsatt hjørne fra liggebenken. Ikke verdens mest imponerende snøborg, men bergenseren i meg var storfornøyd 🙂 .

Endte like godt opp med å sove i snøborgen min en natt, så stolt var denne søringen fra regnbyen over byggverket sitt. Ingen av oss på hytta hadde pakket sovepose, så improviserte med fjellduken  min og et tjukt pledd, og tok også med et stearinlys til snølykten. Været var utrolig bra, det var opphold og bare noen få minusgrader, og først da jeg var trygt nede i fjellduken begynte det å blåse og snø litt. Stearinlyset lyste opp hele borgen. Fjellduken er óg utrolig varm, så ble nesten for varmt til å begynne med når jeg hadde både den og fjellduken til å holde varmen 😉 .

Det var utrolig koselig å ligge der med en rund vegg av snø og snøblokker rundt meg, og kunne se mot stearinlyset gjennom den lille glipen i fjellduken jeg hadde åpen for ventilasjon. Hørte vinden utenfor, og så stearinlysflammen blafre i snølykten, men den holdt ut hele natten. Også jeg holdt ut hele natten, men fikk ikke sove, så tuslet ned til hytten igjen rundt halv syv om morgenen. Kanskje jeg skal ha det som mål å sove ute hver gang jeg er på den hytten og det er snø 🙂 .

Neste formiddag var det ekstra pakkeåpning, siden ene lillebroren min og kjæresten hans bor i Trondhjem og kom til Bergen først dagen da vi dro til hytta. Hele søskenflokken er glad i brettspill, så jeg ga Space Alert og Exit til brødrene mine og fikk Dominion i retur 🙂 .

Space Alert er et veldig spesielt spill hvor du spiller som besetningen på et romskip og hører på lydfiler på en CD som varsler om farer og andre ting som skjer i spillet. Spillet foregår i sanntid, med alle spillerne på lag, og dere må legge ut kort for å planlegge hva personen din i spillet skal gjøre, og når lydfilen er ferdigspilt så spiller dere gjennom scenariet for å se hvordan det faktisk utfolder seg når alle kortene er lagt ut. Hvilke handlinger du kan gjøre avhenger av hvilke kort du trekker, og du kan bare bytte kort med andre spillere når du lydfilen melder om et «data transfer», som kommer uten forvarsel og varer i knappe fem sekunder.

Det er et utrolig hektisk spill hvor dere må koordinere og samarbeide, ta imot og bearbeide informasjon, og prøve å få et overblikk og planlegge hva dere skal gjøre, med egentlig altfor liten tid. Det er blitt sammenlignet med fantastiske Keep Talking and Nobody Explodes, og jeg fikk litt den samme følelsen selv. Det er utrolig lett å overse en detalj, gå i veien for hverandre eller bare ødelegge hele oppdraget fordi du gjorde én liten feil på ett tidspunkt.

Det er litt vanskelig å beskrive i detalj hvordan du egentlig spiller Space Alert, så jeg tror jeg heller anbefaler å se en video på YouTube eller noe hvis dette hørtes gøy ut. Anbefaler i hvert fall spillet selv, og merker jeg blir mer og mer giret på å spille  samarbeidsspill, som Keep Talking, Hotshots hvor du slåss mot en skogbrann, Pandemic, hvor du slåss mot en dødelig epidemi, og Battlestar Galactica, som jeg tidligere har skrevet om her.

Dominion: Intrigue er et såkalt «deck-building game», eller et spill hvor du trekker kort og strategisk bygger opp en kortstokk som du så bruker til å få poeng, skade andre spillere, eller kjøpe flere kort. Rammen er at du er en småkonge som bygger opp et rike, og når det er din tur skal du trekke fem kort fra kortstokken din, og bruke disse til å kjøpe flere kort eller ødelegge for andre spillere, og siden du legger tilbake alle kortene dine i kortstokken og stokker den mellom hver tur, må du bygge opp kortstokken din på en sånn måte at du kan gjøre så mye du kan hver tur. Du har både kort som bare fungerer som penger og lar deg kjøpe kort, og «befalinger» som lar deg trekke flere kort fra kortstokken den turen, kjøpe flere ting, og så videre. Intrigue-utvidelsen lar deg også kjøpe hekser, røvere og så videre som kan ødelegge for de andre spillerne, og selv om vi ikke kom så langt som til å bruke disse, tror jeg de gjør spillet mye mer spennende og utfordrende. Ellers liker jeg hvor mye du må tenke strategisk, og hvordan du i likhet med Ticket to Ride ikke vet hvem som har vunnet før spillet er slutt og dere legger sammen hvor mange poengkort dere har.

Er hjemme igjen i huset til foreldrene mine nå, dro hjem tidlig så ikke kattepus skulle bli igjen flere dager alene hjemme, og det er litt rart å være alene på nyttårsaften, men kjenner samtidig at det egentlig ikke gjør noe, synes faktisk det bare er koselig, pluss at det er og godt å ha hele huset for meg selv 🙂 .

Godt nyttår!

Nyttårsforsetter 2018

Øyvind Nyttårsforsetter, Uncategorized

Så var det jul igjen, og her jeg sitter midt i uværet Birk med masse julestemning, tenker jeg det er på tide med et sett nyttårsforsetter igjen 🙂 . 

 

  • Komme i gang med skikkelig kildesortering.

 

  • Prøve å fordele julegaveinnkjøpene gjennom hele året istedenfor bare i november-desember, så jeg får utgiftene fordelt utover året.

Arnanipa dagstur

 

  • Gå flere turer og dra på blåturer alene. Skal selvfølgelig fortsette å gå turer ilag med venner, men vil bli flinkere til å ikke bare vente til det passer for folk å bli med, men gå turer alene.

 

  • Få teken på å henge opp treteltet og bruke det flittig!

Tentsile Flite

  • Opprette en regningkonto og sette til side penger til husleie og så videre.

 

  • Når jeg går inn igjen i jobb: bruke tid på fritiden til å lese meg opp om det jeg jobber med. Fint å kunne litt ekstra om feltet jeg jobber med enn bare det jeg lærer i løpet av arbeidsdagen.

Lovord om Lørdagslaget

Øyvind Gårdsliv, Hesteliv, Ting jeg brenner for

Lørdagslaget Bygdanytt.jpg

Nå kommer et innlegg om noe som sikkert omtrent ingen av dere har hørt om, men som betydde en del for meg, og veldig mye for folket i Arnabygda. Jeg vil fortelle om et fantastisk tilbud som kom mange til gode, og som bør stå som eksempel for andre besøksgårder rundt om i landet, og som dessverre måtte avslutte nå i desember.

Besøksgården jeg har jobbet på i to år hadde en organisasjon som kaltes for Lørdagslaget. Disse holdt åpne lørdager gjennom skoleåret, og lot folk komme gratis til gården, holdt åpen kiosk hvor folk kunne kjøpe kaffe, saft, grøt og vafler, og arrangerte ponniriding og vognkjøring. Alt sammen for en så lav pris som mulig  — for 10 kroner kunne du ri en runde på ponni eller kjøre vogn rundt naturstien. For 15 kroner fikk du grøt og et glass saft. «Alle» skulle ha råd til å benytte seg av tilbudet, og de som ikke hadde penger kunne likevel være på gården og hilse på dyrene, grille medbrakt mat og slappe av i spiseområdet eller rundt ildstedet i den koselige gammen.

Lørdagslaget var i stor grad drevet av barnefamilier, med barn og unge som leide hest og foreldre som hjalp til i kiosken. I bytte mot noen få lørdagsvakter hvert år fikk medlemmene i lørdagslaget lov til å bruke hestene en gang i uka, og dermed hadde hestefrelste barn og unge i Arnabygda, uansett hvor mange penger de hadde, mulighet til å ri en gang i uka, noe som vanligvis er rådyrt og forbeholdt de med god råd.

 

Også innad var Lørdagslaget en fantastisk organisasjon ❤ . Dyktige, kunnskapsrike og flittige folk, voksne som unge, med et fantastisk godt miljø både på lørdagene og når vi trente hester på ettermiddagene 🙂 . Gjengen tok imot nye med åpne armer så du bare gled rett inn i miljøet, og brant virkelig for å gi folk et fantastisk tilbud, samtidig som de klarte å holde prisene nede så barnefamilier skulle kunne ta seg råd til å besøke gården. Det var også et fantastisk system at du kunne ri gratis, i bytte mot litt stallarbeid og at du jobbet noen lørdager i året. Dette gjorde at hestesporten ble noe alle i Arnabygda kunne drive med, ulikt mange andre staller hvor det er rådyrt å skulle la opptil flere barn ri en gang i uken. Inntektene til Lørdagslaget gikk uavkortet tilbake til organisasjonen og til gården og hestene, ingen av de involverte fikk noen sinne en krone i lønn.

Jeg var medlem i laget en kort stund og fikk tatt en håndfull vakter, og jeg gledet meg til så å si hver lørdag jeg var satt opp til å leie ponni. Likte å være med hestene og å spre glede til de som kom på besøk, særlig de som ble skikkelig glad når de fikk sette seg på ponnien. Mange hadde besøk på gården som lørdagstradisjon, og til og med folk fra Os og andre steder langt fra Arna kunne ta turen dit. Det var en tradisjon for mange å dra til «4H-gården» i Arna og spise grøt og ta en vogntur og ri ponni.
P6140123_JPG_274519s.jpg
Foto: Bergen kommune
For ikke lenge siden fikk imidlertid vi i Lørdagslaget nyheten om at det var over. Lørdagslaget skulle drive frem til jul, og ha vår siste vakt den 16. desember, og så skulle forpakter på gården ta over med sitt eget opplegg på lørdagene etter nyttår. Vi i Lørdagslaget hadde vår siste vakt lørdag som var, for så å tømme kiosken og gården for alt som tilhørte laget. Vi markerte at det var vår siste dag ved å gi vekk både riding, vognkjøring og mat og drikke gratis, og stemningen var god selv om det var trist og vemodig å skulle gi oss.
Føler ikke det blir riktig å skrive/diskutere så mye her inne om hva jeg/vi føler for og imot om selve beslutningen om å avslutte samarbeidet med Lørdagslaget, så vil bare si at jeg kommer til å savne denne fantastiske organisasjonen, og kan bare krysse fingrene for at det nye tilbudet blir bra, og at forpakter på gården holder fast på så mange som mulig av verdiene som Lørdagslaget er blitt hedret og elsket for. Det skal godt skal gjøres å nå opp til standarden Lørdagslaget har satt gjennom over 20 år med frivillig dugnadsarbeid, men jeg ønsker dem all lykke til og håper det blir bra.

Gleder meg faktisk til 22. juli-filmen

Øyvind Ting jeg brenner for

Var på årets lysfest i Bergen idag, og koste meg selv om det var masse folk og været var typisk bergensk. Gikk litt frem og tilbake mellom en kafé, leiligheten min, og Lille Lungegårdsvann der lysfesten var, og det var skikkelig koselig å stå der blant alle som sto og holdt fakler i mørket.

Men i likhet med sykkel-VM var også lysfesten preget av mange politfolk, metallsperringer og lastebiler parkert på tvers av veier for å sperre for trafikk, og jeg kjente jeg hadde en uro i meg og et håp om at det ikke kom til å smelle mens jeg var der.

Terror er en del av hverdagen vår. Selv om det «bare» har skjedd noe én gang i Norge, den 22. juli, «vet» vi at det kommer til å skje noe igjen, og at det kanskje blir under en musikkfestival, eller en lysfest, eller et VM et sted, fullt av glade mennesker som er der for å følge yndlingsidretten sin og heie frem utøverne eller lagene sine. Det er nesten så jeg lurer på hvorfor det ikke har skjedd noe her enda, når det skjer hele tiden rundt om i andre land i Europa.

Har tidligere skrevet om hvor synd det er at vi ikke snakker om 22. juli. Det er som et uforløst nasjonalt traume som det gjør for vondt å rippe opp i, så vi lar være. Så en storslått dokumentar om Vietnamkrigen på NRK nylig, og de sammenlignet amerikanerne som ikke snakket om krigen med en familie med en alkoholisert far. «Hysj, vi snakker ikke om det!».

Derfor gleder jeg meg faktisk til Netflix sin film om 22. juli, på samme måte som jeg så frem til å se Til ungdommen, som var både vakker og sterk. Netflix er begynt å filme i Oslo, og selv om jeg skjønner utrolig godt at mange i byen må synes det er tøft, kommer det til å gjøre selve filmen mye mer autentisk og «seriøs». Jeg personlig håper den kommer til å hjelpe oss å begynne å snakke om 22. juli, på samme måte som dokumentaren om Vietnam forhåpentligvis har den virkningen på amerikanerne, og at vi kan reflektere mer over det som skjedde og kanskje også bruke det som en slags motpol mot ekstremismen og rasismen som plutselig står så sterkt i Norge idag.

 

PS: anbefaler denne podcasten med produsentene av Vietnam-serien. De snakker en del om hvordan hendelser kan bli tabuer som hele nasjoner ikke snakker om, og mye av det er gjenkjennelig for oss nordmenn som opplevde 22. juli.

Luminescence

Øyvind Uncategorized

Blandede følelser. Har lyst å skrive, og skulle egentlig vært i seng for over en time siden. Har lyst å gå og legge meg, men har óg lyst å hive på meg sko og jakke og stikke ut i natten. Er rastløs og har lyst å gå rundt i byen eller reise et sted, samtidig som jeg har lyst å krype til køys og ikke gå ut av leiligheten. Eller soverommet.

Tenker på en god del forskjellige ting for tiden, men idag er det mest det at jeg helt tilfeldig fikk vite igår at en av klassekameratene mine fra sirkuslinja på folkehøyskolen døde for en måned siden. Har begynt å skrive noe om henne og hva jeg føler og sånn flere ganger, men det føles bare ikke riktig å skrive så mye, ingenting av det jeg skriver føles riktig, så jeg ender bare opp med å slette det.

Tenker på familien og vennene rundt henne, og at det er urettferdig at det endte sånn, at hun fortjente å få det bra. Tenker at jeg har lyst å i alle fall dra ned til hjembyen hennes for å besøke graven hennes. Det er liksom sånn, hva føler du når noen du ikke hadde noe nært forhold til dør, men så gikk hun i klassen din i folken, så du føler du burde hatt et forhold til henne, that kind of thing.

Så er det det absurde i at noen jeg kjenner godt bare dør, uten at jeg får vite det fordi jeg ikke har kontakt med dem. Er ikke første gang det har skjedd heller, og det er liksom sånn at jeg føler verden burde vært sånn at jeg fikk beskjed øyeblikkelig, telepatisk, når noen går bort som jeg kjenner. Er bare så absurd.

I don’t even know.

Har conflicted feelings rundt ganske mye for tiden. For eksempel — har lyst å skrive mer om hva jeg har veldig veldig blandede følelser om, men har samtid ikke lyst, for det føles ikke riktig.

Får stikke ned på togstasjonen hvor det er trådløst nett så jeg kan laste opp dette og kanskje kjøpe en cola. Selv om jeg også har veldig lyst til å sove.

Farvel, Merete.

11 Meretemor med pengene sine.JPG

Blåtur

Øyvind Ut på tur!

Dro på blåtur igår, egentlig helt på impuls. Har lenge hatt lyst til å bare hive meg på en buss jeg ikke vet hvor skal, og så bare gå av på et vilkårig stopp eller bli med helt til slutten av ruten, og idag bare bestemte jeg meg for å bare hive meg på bussen som omtrent går rett forbi leiligheten min.

Tok den forbi Åsane terminal og gikk av på et stopp omtrent bare basert på at navnet hørtes spennende ut: da vi kom til Fossekleiva, Spondalen og Torvbakken trykket jeg på stoppknappen, og så befant jeg meg på en bro med utsikt nedover et sted som et Haukedalen, som jeg aldri engang hadde hørt om.

En av de jeg jobber på gården med har påpekt hvor ironisk det er at jeg er den som er flinkest av oss å ta bilder, men har det dårligste kameraet, pluss at jeg ser at jeg kunne tatt flere og mer spennende bilder til å begynne med 😛 . Skulle ønske jeg kunne ta bedre bilder jeg kunne lastet opp, men, men :p . Får ta med polaroidkameraet neste gang, eller kjøpe ny lader til speilreflekskameraet 🙂 .

Bega meg iallefall nedover gangveien rett under brua. Gikk gjennom et nabolag med flotte hus, over en liten elv jeg fikk lust til å følge, og til slutt kom jeg til en ny hovedvei, med en ny storslått utsikt til mer natur: skog, flere små vann, og enda en dal og bortenfor der igjen et majestetisk fjell. Tenker gå inn i ut.no eller Google Earth og finne ut hva fjellet heter og hvordan jeg best kommer meg dit, for nå har jeg enda et flott turmål jeg har lyst å utforske.

Første blåtur 2

«Rosinen i pølsa» var da jeg snublet over en kinesisk restaurant rett før jeg skulle snu og dra hjemover 🙂 .

Føler at det omtrent ikke kunne gått bedre med første blåtur. Har fått et nytt turområde jeg gleder meg til å begynne å bruke, og kommer lett tilbake når jeg har bedre tid. Pluss penger til å kjøpe meg kinamat 😉 .

Første blåtur kart.png

PS: fant ut i ettertid, da jeg lette meg frem til området jeg var i med Google Earth at dne flotte dalen jeg hadde utsikt til faktisk var Jordalen, hvor jeg allerede elsker å gå tur. Kanskje jeg kan se på det som et tegn 🙂 ?

Restauranten er forresten Tertnes Kinarestaurant.