Nå kommer et innlegg om noe som sikkert omtrent ingen av dere har hørt om, men som betydde en del for meg, og veldig mye for folket i Arnabygda. Jeg vil fortelle om et fantastisk tilbud som kom mange til gode, og som bør stå som eksempel for andre besøksgårder rundt om i landet, og som dessverre måtte avslutte nå i desember.

Besøksgården jeg har jobbet på i to år hadde en organisasjon som kaltes for Lørdagslaget. Disse holdt åpne lørdager gjennom skoleåret, og lot folk komme gratis til gården, holdt åpen kiosk hvor folk kunne kjøpe kaffe, saft, grøt og vafler, og arrangerte ponniriding og vognkjøring. Alt sammen for en så lav pris som mulig  — for 10 kroner kunne du ri en runde på ponni eller kjøre vogn rundt naturstien. For 15 kroner fikk du grøt og et glass saft. «Alle» skulle ha råd til å benytte seg av tilbudet, og de som ikke hadde penger kunne likevel være på gården og hilse på dyrene, grille medbrakt mat og slappe av i spiseområdet eller rundt ildstedet i den koselige gammen.

Lørdagslaget var i stor grad drevet av barnefamilier, med barn og unge som leide hest og foreldre som hjalp til i kiosken. I bytte mot noen få lørdagsvakter hvert år fikk medlemmene i lørdagslaget lov til å bruke hestene en gang i uka, og dermed hadde hestefrelste barn og unge i Arnabygda, uansett hvor mange penger de hadde, mulighet til å ri en gang i uka, noe som vanligvis er rådyrt og forbeholdt de med god råd.

 

Også innad var Lørdagslaget en fantastisk organisasjon ❤ . Dyktige, kunnskapsrike og flittige folk, voksne som unge, med et fantastisk godt miljø både på lørdagene og når vi trente hester på ettermiddagene 🙂 . Gjengen tok imot nye med åpne armer så du bare gled rett inn i miljøet, og brant virkelig for å gi folk et fantastisk tilbud, samtidig som de klarte å holde prisene nede så barnefamilier skulle kunne ta seg råd til å besøke gården. Det var også et fantastisk system at du kunne ri gratis, i bytte mot litt stallarbeid og at du jobbet noen lørdager i året. Dette gjorde at hestesporten ble noe alle i Arnabygda kunne drive med, ulikt mange andre staller hvor det er rådyrt å skulle la opptil flere barn ri en gang i uken. Inntektene til Lørdagslaget gikk uavkortet tilbake til organisasjonen og til gården og hestene, ingen av de involverte fikk noen sinne en krone i lønn.