Da er jeg hjemme igjen, og det er lenge siden jeg har hatt en så gøy og meningsfull hyttetur. Ankom hytta samme dag som tante, onkel, kusine og familiehunden deres, og dro dagen etter at de dro nordover mot Trondhjem. Har et veldig godt forhold til dem og føler vi treffes altfor sjeldent, så det var ufattelig godt å være med dem igjen! Vi fikk dratt på en skikkelig tur, selv om det viste seg at jeg og kuss (og hundene) var i bedre form enn resten av gjengen og godt kunne gått lenger :p , og vi spilte noen herlige omganger av Norden-versjonen av Ticket to Ride.

Var utrolig godt å være ute på tur i terrenget rundt hytta. Den ligger akkurat på tregrensa, så bakken er dekket av lyng og kratt, med krokete og hardføre trær. Det er en del dyre- og fugleliv her, så i hvert fall Sasha fuglehund er helt i hundre når hun er her oppe, spesielt når rypene er på sitt mest aktive og hun hører de karakteristiske lydene deres bare hun stikker snuten ut døra 😉 . På turen vår forleden smilte hun fra øre til øre, og tror hun koste seg ekstra mye fordi det var så mange med på tur, inklusive Bruno, hunden til onkelen, tanten og kusinen min. Det er utrolig hvor sprek sistnevnte er, og hvordan han kan holde tritt med Sasha en lang stund selv om han er så liten 🙂 .

Gikk et stykke oppover, og fikk tid til en kort rastepause med saft og Kvikk lunsj før vi måtte begynne å begi oss nedover på grunn av været. Merker at hundene begynner å bli godt voksne, for de hadde hviledag neste dag begge to, og fordrev stort sett dagen med å ligge rett ut og kose seg 🙂 .

Var óg kjempegøty å få spilt Ticket to Ride med kuss og tante igjen. Elsker det spillet, både fordi det er kjempegøy og fordi det er et sånt spill som «tar null tid å lære, og en lang stund å mestre». Det er ikke komplisert eller tidkrevende på noen måte, men fremdeles så dypt at det er veldig mye strategi i det, og du vet ofte ikke hvem som har vunnet før du teller opp poengene på slutten av spillet. Det er ikke som Monopol eller Risk hvor det raskt blir tydelig hvem som kommer til å vinne, selv timesvis før spillet er ferdig. Syns óg det er kjekt å spille et spill som finner sted i Norge og omegn, og får óg pugget nordisk geografi mens jeg har det gøy 😉 .

Kuss har vist seg å være betydelig flinkere i spillet enn meg og tante, så føler jeg får en skikkelig utfordring når jeg spiller, og kjemien vi har ilag gjør at vi pleier å ha det kjempegøy når vi spiller, selv om kuss kan være en litt «dårlig vinner» og ha det nesten litt for gøy når det går bra for henne 😉 .

Fikk ikke gjort alt vi planla fordi jeg og kuss hadde litt forskjellig døgnrytme :p , men hadde det kjempegøy likevel, og jeg fikk virkelig ladet opp batteriene. Det er så ekstra godt å være glad og fornøyd når du har vært langt nede, for da får du en så stor kontrast, og du setter ekstra stor pris på gleden, tilferdsheten og overskuddet du føler 🙂 ! I bilen på vei tilbake la jeg planer om å sykle fra Bergen til Voss, en strekning på 19 mil, såpass gira var jeg etter hytte-oppholdet 😉 .

Var også utrolig deilig å komme hjem igjen, og gleder meg til å få huset helt for meg selv. Driver og prøver å få til en Life is Strange-kveld med to venner nå som episode fire er sluppet. Litt vanskelig å finne et tidspunkt når alle har tid, men fikser det nok til slutt 😉 . Blir nok en skikkelig sykkeltur óg, selv om den kanskje ikke blir 19 mil.

Stå på 😀 !

Sitter på rommet mitt med gordonsetter snorkende i «hulen» sin under køyesengen. Har ansvar for hunden over helgen igjen, og har tilbrakt dagen med en lang og god tur til toppen av fjellet i duskregn. Det var herlig å komme seg ut døra og ut på tur, og er kjempetakknemlig for at hunden dro meg av gårde når jeg ellers bare ville ligget i sengen og sovet 😉 .

Hadde dog en litt ekkel opplevelse på vei ned igjen. Siste strekk opp til toppen av fjellet må du opp det bratte Lyseskaret, og nå har noen bygd en metalltrapp der det før bare var et tau du holdt deg fast i.

Eneste problemet er at metallgitter og hundepoter er en dårlig kombinasjon. Merker at Sash vegrer seg for å gå i sånne trapper, og tror det er vondt for henne å gå i dem med bare poter, så pleier å få henne til å gå ved siden av dem, men bakken er skikkelig bratt, og på vei ned prøvde hun seg på trappen før jeg fikk stoppet henne.

Etter bare et par trinn satte hun fast ene kloen til bakpoten, snublet, og ble liggende i den bratte trappen med bakpoten hengende etter seg, bøyd i en unaturlig vinkel. Måtte hjelpe henne løs, og merket at hun fikk seg en støkk. Måtte sitte og godsnakke med henne litt før jeg bar henne opp til troppen av trappen og bukserte henne ned bakken ved siden av trappen.

Samme dag gikk jeg innom en gordonsettergruppe på Facebook, la ut bilde av trappen, og spurte om det stemte at det var en god idé å stå over slike trapper, og fikk som svar at slike gitre er hovedårsaken til brukne klør hos hunder, noe jeg har fått bekreftet av nettsidene til hundehelse.no. Kommer definitivt til å fortsette å bare gå rundt slike trapper med hund, eller bære dem opp eller ned.

Men bortsett fra denne ene episoden var det en kjempefin tur! Det var lett duskregn hele veien opp, noe som egentlig bare var koselig, og gjorde at jeg kunne ta noen veldig stemningsfulle bilder, men da vi var på toppen av fjellet begynte det å regne og blåse skikkelig, så da bestemte jeg meg for å «safe» og dra ned igjen i tilfelle det skulle bli skikkelig dårlig. Når vi først hadde forsert metalltrappen gikk turen ned rimelig kjapt, for Sash er fremdeles sunn og sprek selv i en alder av 11, og hun klarer fremdeles turen opp og ned uten problemer, og kan fremdeles fare opp og ned skrenter som en fjellgeit 😀 .

Ellers er det deilig at det endelig er blitt skikkelig sommer!

^^Gazpacho, kald meksikansk tomatsuppe, hører sommeren til for meg 😉 !

Bilder fra toppen av Fanafjellet

Lange, gode dager alene med Sash! Ble dratt opp av senga av henne tidlig i går formiddag, noe jeg er kjempetakknemlig for, og omkring midt på dagen dro vi på tur i fjellet. Det var kjempefint vær og varmt i været, men hun ville snu omtrent halvveis oppe, så jeg bestemte meg for at vi kunne raste der og gå ned igjen og ga henne en lunsjpakke. Da hun hadde spist den var det plutselig veldig greit for henne å gå videre ;), så vi dro opp til gapahuken og var der en stund før vi stakk hjem igjen. Merker det er tøft for henne å ha svart pels nå som det er så varmt, for hun griper alle sjansene hun får til å vasse og drikke vann, og jeg må gå ut med henne hele tiden fordi hun drikker så mye selv når hun er inne ;).

På ettermiddagen dro vi begge to på sykebesøk, og jeg satt igjen med en veldig sterk følelse av hvor utrolig heldig jeg er som tross alt har en kropp som fysisk virker som den skal. Ikke bare at jeg ikke er alvorlig syk med for eksempel kreft, men at jeg kan stå, gå, løpe, snakke, bære tunge løft og alle andre utrolig viktige ting som vi likevel tar helt for gitt i hverdagen. Er absolutt ikke glad for at mange i samfunnet vårt er alvorlig syke eller sliter på andre måter, men er samtidig takknemlig for at jeg får satt ting i perspektiv iblant. Ja, jeg har det tøft for tiden, men jeg er ikke i en situasjon hvor jeg er redd for å dø eller trenge alvorlige operasjoner, jeg sitter frisk og rask på rommet mitt med en like frisk og rask gordonsetter snorkende på soveposen min på gulvet.

Dagen i dag har vært en slags daffedag, hvor jeg bare har spilt Europe Engulfed-brettspillet (med meg selv, dels for å bli bedre kjent med reglene 😉 ) og vært på noen korte turer med Sash når hun måtte ut. Prøvde å gå en skikkelig tur, men hun snudde bare etter en kort stund, så virker som det er helt greit for henne også å bare slappe av i dag 😉 .