I dag får jeg endelig hunden min igjen! Har vært Sasha-løs i flere dager, siden hun har vært på hyttetur og jeg heller ville være hjemme og ha huset for meg selv, men i dag kommer foreldrene mine og broren min hjem igjen et par dager og tar henne med seg. Savner å gå tur i skog og mark med henne. Så skal vi opp på hytta igjen alle sammen, og på mandag kommer tante og kusine innom på vei til Dana-cup. Blir kjempekoselig å se dem igjen 🙂 !

Ellers kommer fjerde episode av Life is Strange ut nå på tirsdag, så hadde avtalt med to gode venner å spille det med dem, men må jo prioritere tante og kusine, selv om det betyr at jeg må utsette Life is Strange-kveld. Typisk at når det passer for én, så passer det ikke for de andre 😉 . Men, men, betyr jo til syvende og sist bare at jeg har én ting til å glede meg til, og nå blir det å nyte tiden på hytta med Sasha, familien og slektsbesøk for alle pengene ❤ !

Har for så vidt flere ting å glede meg til for tiden, får jo bestevennen min fra folken og kjæresten hennes på besøk om bare to uker, og i september drar jeg og henne til Stockholm for å se Wear it Like a Crown-forestillingen til Cirkör. Så kommer høsten, som betyr mørke, regntunge kvelder med bål i peisen og kakao, og vinteren med herlig snø. Føles godt å ha så mye på én gang å se fram til 🙂 .

Ikke for det, er utrolig godt med sommer også, spesielt når jeg greier å komme meg ut av huset. Dra av gårde på Fia på onsdag, og har vært ute på sykkelen torsdag og fredag, dels fordi jeg var rastløs og bare måtte ut, men også fordi jeg var snopesyk, som på bildet til venstre 😉 . Gleder meg til vinteren, men samtidig er det så utrolig godt når det er sol og varmt ute. Du trenger ikke jakke, du blir ikke klissvåt av regn, og det virker som om alle du treffer er mye gladere og mer smilende når det er fint vær ute.

Pleier bare å sykle til og fra Kiwi-en eller Bunnpris-en som ligger et stykke unna huset mitt, men skolen ligger rett ved, og ofte sykler jeg innom der. Noe som egentlig er rart, for jeg har veldig mange vonde minner derfra. Ble mye mobbet og sånn da jeg gikk der, og i ungdomskolen var jeg i en periode, kanskje i hvert fall litt på grunn av mobbingen, hvor ga jeg passe faen i skolen og skulket over en lav fjøl. Så når jeg tenker tilbake på skoletiden, er det ofte sånne minner som dukker opp.

Det rare er at når jeg faktisk er på skolen, på sykkel eller på tur med Sash, er det faktisk godt å være der, og jeg tenker tilbake på de gode minnene, som da jeg lekte i skogen, eller når vi hadde prosjektarbeidene våre som vi hadde det kjempegøy med — og jeg tar meg selv i å ønske at jeg fortsatt kunne være ung og gå der (bare ikke sammen med de som så ned på meg og/eller behandlet meg som dritt 😉 ).

Vet ikke hvorfor det er sånn, men det har vel litt å gjøre med at sinne og bitterhet har en tendens til å vokse seg større når du er borte fra ting — eller for den saks skyld folk. Så ser du dem igjen, og blir påminnet om hvordan de egentlig var? For selv om jeg hadde det tøft på skolen, var det også en fin skole å gå på, og et sted jeg har mange gode minner fra.

Ellers går det veldig opp og ned for tiden. Har dager og stunder hvor jeg hater meg selv og livet mitt og ikke ser poenget med å leve, og dager og øyeblikk, som akkurat nå, hvor jeg gleder meg over de fine tingene i livet, og ser frem til ting, og fokuserer på at det kommer til å bli bedre. Blir uansett utrolig godt å se igjen Sash ❤ !

Og forresten: sto en random gremlin utenfor butikken idag 😀 .