Midtsommerfjelltur, og en tøff opplevelse for lille svarte hund

Sitter på rommet mitt med gordonsetter snorkende i «hulen» sin under køyesengen. Har ansvar for hunden over helgen igjen, og har tilbrakt dagen med en lang og god tur til toppen av fjellet i duskregn. Det var herlig å komme seg ut døra og ut på tur, og er kjempetakknemlig for at hunden dro meg av gårde når jeg ellers bare ville ligget i sengen og sovet 😉 .

Hadde dog en litt ekkel opplevelse på vei ned igjen. Siste strekk opp til toppen av fjellet må du opp det bratte Lyseskaret, og nå har noen bygd en metalltrapp der det før bare var et tau du holdt deg fast i.

Eneste problemet er at metallgitter og hundepoter er en dårlig kombinasjon. Merker at Sash vegrer seg for å gå i sånne trapper, og tror det er vondt for henne å gå i dem med bare poter, så pleier å få henne til å gå ved siden av dem, men bakken er skikkelig bratt, og på vei ned prøvde hun seg på trappen før jeg fikk stoppet henne.

Etter bare et par trinn satte hun fast ene kloen til bakpoten, snublet, og ble liggende i den bratte trappen med bakpoten hengende etter seg, bøyd i en unaturlig vinkel. Måtte hjelpe henne løs, og merket at hun fikk seg en støkk. Måtte sitte og godsnakke med henne litt før jeg bar henne opp til troppen av trappen og bukserte henne ned bakken ved siden av trappen.

Samme dag gikk jeg innom en gordonsettergruppe på Facebook, la ut bilde av trappen, og spurte om det stemte at det var en god idé å stå over slike trapper, og fikk som svar at slike gitre er hovedårsaken til brukne klør hos hunder, noe jeg har fått bekreftet av nettsidene til hundehelse.no. Kommer definitivt til å fortsette å bare gå rundt slike trapper med hund, eller bære dem opp eller ned.

Men bortsett fra denne ene episoden var det en kjempefin tur! Det var lett duskregn hele veien opp, noe som egentlig bare var koselig, og gjorde at jeg kunne ta noen veldig stemningsfulle bilder, men da vi var på toppen av fjellet begynte det å regne og blåse skikkelig, så da bestemte jeg meg for å «safe» og dra ned igjen i tilfelle det skulle bli skikkelig dårlig. Når vi først hadde forsert metalltrappen gikk turen ned rimelig kjapt, for Sash er fremdeles sunn og sprek selv i en alder av 11, og hun klarer fremdeles turen opp og ned uten problemer, og kan fremdeles fare opp og ned skrenter som en fjellgeit 😀 .

Ellers er det deilig at det endelig er blitt skikkelig sommer!