Lange, gode dager alene med Sash! Ble dratt opp av senga av henne tidlig i går formiddag, noe jeg er kjempetakknemlig for, og omkring midt på dagen dro vi på tur i fjellet. Det var kjempefint vær og varmt i været, men hun ville snu omtrent halvveis oppe, så jeg bestemte meg for at vi kunne raste der og gå ned igjen og ga henne en lunsjpakke. Da hun hadde spist den var det plutselig veldig greit for henne å gå videre ;), så vi dro opp til gapahuken og var der en stund før vi stakk hjem igjen. Merker det er tøft for henne å ha svart pels nå som det er så varmt, for hun griper alle sjansene hun får til å vasse og drikke vann, og jeg må gå ut med henne hele tiden fordi hun drikker så mye selv når hun er inne ;).

På ettermiddagen dro vi begge to på sykebesøk, og jeg satt igjen med en veldig sterk følelse av hvor utrolig heldig jeg er som tross alt har en kropp som fysisk virker som den skal. Ikke bare at jeg ikke er alvorlig syk med for eksempel kreft, men at jeg kan stå, gå, løpe, snakke, bære tunge løft og alle andre utrolig viktige ting som vi likevel tar helt for gitt i hverdagen. Er absolutt ikke glad for at mange i samfunnet vårt er alvorlig syke eller sliter på andre måter, men er samtidig takknemlig for at jeg får satt ting i perspektiv iblant. Ja, jeg har det tøft for tiden, men jeg er ikke i en situasjon hvor jeg er redd for å dø eller trenge alvorlige operasjoner, jeg sitter frisk og rask på rommet mitt med en like frisk og rask gordonsetter snorkende på soveposen min på gulvet.

Dagen i dag har vært en slags daffedag, hvor jeg bare har spilt Europe Engulfed-brettspillet (med meg selv, dels for å bli bedre kjent med reglene 😉 ) og vært på noen korte turer med Sash når hun måtte ut. Prøvde å gå en skikkelig tur, men hun snudde bare etter en kort stund, så virker som det er helt greit for henne også å bare slappe av i dag 😉 .