En dag i et liv

Jeg har fått to yndlingssysler: å sitte på biblioteket, og å gå tur på Fløyen.

Har fått øynene opp for både hvor praktisk det er å kunne hente med seg en film eller bok hjem når en vil, og hvor koselig det er å bare være på biblioteket og gå rundt og bla i bøker, eller å sette seg ned med laptopen og surfe på nettet. Pleier å sette meg ned på «Urommet», som jeg mistenker at egentlig betyr Ungdomsrom, og jeg føler meg bitte litt malplassert når jeg sitter med laptopen min der, men er jo ikke akkurat forbudt for voksne å sitte der heller, og jeg er der stort sett bare når jeg trenger Internett for å for eksempel gå innom nettbanken. Selv om jeg har lyst til å være mer der, og ungdomsbøker kan være vel så spennende som «vanlige» bøker — har for eksempel begynt å bla i Jenta fra Mars, som handler om en gutt som er trans og vil bli jente, og har lyst til å dra dit med én eller flere venner og teste ut brettspillene de har på Urommet.

Har også blitt glad i å gå turer oppover Fløyfjellsvingene. Ender som oftest opp med å gå oppover bakkene mot Fløyen rett og slett fordi det er turområdet som er nærmest der jeg bor, og ender som oftest opp med å enten gå til den gamle bransstasjonen på Skansen, eller helt opp til Fløybanestasjonen. Elsker både å gå gjennom de smale smugene og gatene på veien opp til Skansen, og asfaltveiene videre oppover mot Fløyen. Du går oppover mellom gamle trehus og oppover skogsveier, men med utsikt til hele Bergen, noe som er ekstra koselig når det er kveld og hele Bergen ligger opplyst i mørket, spesielt nå som det er så mye snø. Har aldri vært på Fløyen på nattestid, og det er ganske stemningsfullt og friskt å stå der oppe ved stasjonen i snøføyk og vind og se ned på byen. Må ta med akebrett eller ski og en venn eller to så snart jeg kan, for det er jo skikkelig mye snø oppover der nå — noe som gjør stemningen enda bedre.

Det lengste jeg har gått så langt er forbi Skomakerdiket og halvveis til Brushytten, og har jo planer om å gå over Fløyen til Arna eller Eidsvåg med en venninne av meg. Jeg har kjøpt kart og planlagt rute, og tenker å ta turen på én dag. Har hørt den tar rundt tre-fire timer. Skal pakke tursekken med fjellduk, stormkjøkken, noe godt å spise og drikke, og alt vi generelt trenger til tur, og finne en dag været spiller på lag. Det fine med turen er jo at vi kan gå ned i Eidsvåg hvis det blir for kaldt eller for dårlig vær.

Ellers har jeg endelig fått månedens nedlasting hos Audible, så ser frem til å begynne å høre på Fire and Fury 😉 .

Dødtid

Det er overraskende kjedelig og monotont å være uten jobb. Har jo vært mellom jobber, eller slitt for mye psykisk til å kunne gjøre på noe, før, men hadde vel glemt hvor kjedelig det var. Eller så er det at jeg i mye større grad har «fått et liv» og gjør ting med venner mye oftere enn før, sånn at kontrasten blir mye større når jeg sitter her og ikke gjør på noe.

Har en tradisjon om at jeg stikker ned på en kafé eller kaffebar og kjøper meg en morgenkaffe de dagene jeg har fri, noe jeg kanskje må kutte litt ned på siden det blir skikkelig dyrt nå som jeg har «fri» hver dag 😉 , men i alle fall nøt jeg idag morgenkaffen min klokka fire om ettermiddagen, og det sier vel sitt om hvor godt jeg har klart å holde døgnrytmen min.

Er fornøyd med at jeg har det mye bedre psykisk og klarer holde depresjon unna, og også klarer å gjenkjenne når jeg har en dårlig dag og «tar tak i det» ved å gjøre ting for meg selv, som å gå på tur eller ta kontakt med venner. De fleste av vennene jeg pleier å henge med er jo opptatt med sine liv, så det er lant fra alltid vi har tid til å finne på ting sammen, noe som ikke var noe problem mens jeg jobbet på gården, men jeg merker det veldig sterkt nå som jeg ikke har noe å fylle dagene med. Og det er utrolig hvor fort ting som døgnrytme skled ut. Det hjelper ikke akkurat heller at det er vinter og bare noen få timers dagslys, spesielt når jeg har lyst til å trene på å henge opp treteltet mitt igjen, og det er tricky nok å henge opp når det er lyst og jeg ikke må stå der med hodelykt 😛 .

Har gjort et par ting bedre siden nyttår, da. Har kuttet kraftig ned på kaffeininntak ved å bare ha kaffeinfri kaffe hjemme, og har omtrent sluttet å kjøpe kartongene med TINE-iskaffe jeg kjøpte omtrent daglig tidligere. Har vel egentlig erstattet dem med kafébesøk, noe som strengt tatt koster mer og for den saks skyld også sikkert gir meg langt mer koffein, men merker i hvert fall at det er deilig å ikke savne å drikke så mange kopper kaffe hver dag. Har óg blitt flinkere til å drikke vann istedenfor kakao, te, kaffe og så videre når jeg er tørst.

Et annet pluss er jo at jeg får tatt opp kontakten igjen med flere venner enn de jeg pleier å være med, for kjenner jeg virkelig har lyst å komme meg ut av leiligheten og finne på ting. Traff tilfeldigvis på en god kollega fra gården da jeg var på kafé forleden, og det var deilig å se henne igjen og ha noen å skravle med. Eller kanskje jeg tar kontakt med en av de gruppene på Face som New Friends Bergen hvor du kan avtale «dater» med fremmede mennesker og finne på alt mulig rart. Tenker óg på å kanskje engasjere meg frivillig, så har jeg noe å henge fingrene i til jeg får kommet meg ut i praksis eller jobb igjen. Jeg må bare se og få gjort disse tingene, ikke bare tenke på dem 😉 .

Har et par flere bloggideer, og denne bloggen er jo også noe jeg vil få mye mer tid til fremover. Så vi snakkes forhåpentligvis fort, og ofte 😉 !

Stå på!

Nyttårsforsetter 2018

Så var det jul igjen, og her jeg sitter midt i uværet Birk med masse julestemning, tenker jeg det er på tide med et sett nyttårsforsetter igjen 🙂 . 

 

  • Komme i gang med skikkelig kildesortering.

 

  • Prøve å fordele julegaveinnkjøpene gjennom hele året istedenfor bare i november-desember, så jeg får utgiftene fordelt utover året.

Arnanipa dagstur

 

  • Gå flere turer og dra på blåturer alene. Skal selvfølgelig fortsette å gå turer ilag med venner, men vil bli flinkere til å ikke bare vente til det passer for folk å bli med, men gå turer alene.

 

  • Få teken på å henge opp treteltet og bruke det flittig!

Tentsile Flite

  • Opprette en regningkonto og sette til side penger til husleie og så videre.

 

  • Når jeg går inn igjen i jobb: bruke tid på fritiden til å lese meg opp om det jeg jobber med. Fint å kunne litt ekstra om feltet jeg jobber med enn bare det jeg lærer i løpet av arbeidsdagen.

Luminescence

Blandede følelser. Har lyst å skrive, og skulle egentlig vært i seng for over en time siden. Har lyst å gå og legge meg, men har óg lyst å hive på meg sko og jakke og stikke ut i natten. Er rastløs og har lyst å gå rundt i byen eller reise et sted, samtidig som jeg har lyst å krype til køys og ikke gå ut av leiligheten. Eller soverommet.

Tenker på en god del forskjellige ting for tiden, men idag er det mest det at jeg helt tilfeldig fikk vite igår at en av klassekameratene mine fra sirkuslinja på folkehøyskolen døde for en måned siden. Har begynt å skrive noe om henne og hva jeg føler og sånn flere ganger, men det føles bare ikke riktig å skrive så mye, ingenting av det jeg skriver føles riktig, så jeg ender bare opp med å slette det.

Tenker på familien og vennene rundt henne, og at det er urettferdig at det endte sånn, at hun fortjente å få det bra. Tenker at jeg har lyst å i alle fall dra ned til hjembyen hennes for å besøke graven hennes. Det er liksom sånn, hva føler du når noen du ikke hadde noe nært forhold til dør, men så gikk hun i klassen din i folken, så du føler du burde hatt et forhold til henne, that kind of thing.

Så er det det absurde i at noen jeg kjenner godt bare dør, uten at jeg får vite det fordi jeg ikke har kontakt med dem. Er ikke første gang det har skjedd heller, og det er liksom sånn at jeg føler verden burde vært sånn at jeg fikk beskjed øyeblikkelig, telepatisk, når noen går bort som jeg kjenner. Er bare så absurd.

I don’t even know.

Har conflicted feelings rundt ganske mye for tiden. For eksempel — har lyst å skrive mer om hva jeg har veldig veldig blandede følelser om, men har samtid ikke lyst, for det føles ikke riktig.

Får stikke ned på togstasjonen hvor det er trådløst nett så jeg kan laste opp dette og kanskje kjøpe en cola. Selv om jeg også har veldig lyst til å sove.

Farvel, Merete.

11 Meretemor med pengene sine.JPG

Høststemning

Så var høsten her for fullt, og vinteren er rett rundt hjørnet. Har hatt en liten innflyttingsfest/middagsbesøk med to gode venner, begynt å fyre opp i ovnen når jeg er hjemme hos foreldrene for å passe katten, og jeg prøver å alltid ha kakao og andre varme drikker i hus 😉 . Det er også frem med vinterjakke og regnbukse, for høstværet og kulden har slått inn for fullt.

Det er fremdeles kjekt å gå tur med venner, og det er en helt annen stemning i naturen når det er skumring eller mørkt og vi går med hodelykt eller får lys fra månen og stjernene. Pluss at det er ekstra godt å ta fram varm mat og drikke og krype ned i fjellduken med et pledd når det er kaldt og det regner 🙂 . Er for øvrig så glad jeg fikk den fjellduken til jul, for når den er med har vi ly mot elementene på samme måte som om vi lå i et telt, selv om den er like lett å bære med seg som en sovepose.

Tur høstfarger .jpg
Høstfarger

På gården merker vi godt regnet og kulden. Når vi leier hest, fôrer sauer og kaniner utendørs, må vi ofte ta frem oljehyren og varme oss med ullundertøy under klærne.

Det er litt rart å være på gården for tiden, dels fordi det har vært en del drama og litt dårlig stemning i det siste, uten at jeg vil skrive mer om det her, og dels fordi jeg er på vei ut til en ny praksisplass og snart skal slutte på gården etter å ha vært der i snart to år.

Avslapning Blues.jpg

Kjenner jeg er klar for å «gå videre med livet», men samtidig kommer jeg til å savne livet på gården, ikke minst alle stundene med hestene. Blir rart å ikke skulle leie bestevenn Blues mer, eller begynne dagen med å hilse på hestene når jeg går forbi innhengingen deres. Kommer også til å savne gjengen på gården, men satser på at jeg får en god gjeng rundt meg på neste arbeidsplass også 🙂 .

Gleder meg ellers til desember, til jeg gir meg selv lov til å kjøpe jule-iskaffe, julesnop og julekaffe 😉 . Kanskje jeg bør begynne å handle inn julegaver til venner og familie snart óg 🙂 .

En magisk uke

Da var sykkel-VM over, og da jeg sto på Torgallmenningen med flagg og avslutningsseremonien tok slutt, skulle jeg ønsket det kunne fortsatt i hvert fall noen dager til, helst en uke, og gjerne kommet tilbake hvert år.

Da sykkel-VM nærmet seg, var jeg egentlig bare middelmådig interessert, men tenkte som så at siden jeg likevel bodde i Bergen, så kunne jeg vel slentre ned til løypene og arrangementene og få med meg noe av det. Så ikke frem til å bli så veldig engasjert, og tror det kanskje gjaldt mange andre bergensere óg.

Fy faen så feil vi tok.

 

Antall mennesker som møtte var jo helt overveldende, og du ble så revet med. Når jeg gikk nedover fra leiligheten min til Kong Oscars gate og det var ivrige folk langs sperringene med flagg og supporterklær, så måtte jeg liksom stoppe opp og følge med selv også, og når det først kom syklister, så måtte jeg være med å klappe, heie og vifte med flagg hvis jeg hadde det med.

Det noe liksom med den gleden og idrettsånden hos publikum som jeg aldri har opplevd maken til. Vil beskrive det som en hel uke med syttende mai hver dag, hvor sykkel-VM dannet ramme for en folkefest uten like. Folk hadde ikke spesielle folk de heiet på, og de heiet ikke mer på de som lå i tet, eller de med norske drakter. Mange av oss var ikke spesielt interessert i sykkel-arrangement, men vi jublet og heiet som bare det når syklistene passerte likevel.

 

Det var litt som å være på en fotballkamp hvor alle heiet på begge lagene, det var helt utrolig gøy. Både langs løypene, i gatene og på medaljeseremoniene var stemningen rett og slett magisk. Må óg ha vært flott for alle som bor i nabokommunene, for eksempel de utover mot Øygarden, å få en så stor begivenhet rett utenfor dørstokken. Dette var ikke et skirenn eller en fotballkamp som gikk for seg ett bestemt sted, det dekket et stort område, og involverte så mange som til vanlig ikke opplever så mange virkelig store idrettsarrangement der de bor.

Det er óg at sykkel-VM var så stort, hadde fått høre før VM begynte at det var det største idrettstevnet som noen gang var blitt arrangert i Norge på sommertid, med rundt 300 millioner seere verden rundt. Da blir du liksom bare revet med. Ble ikke hektet nok til å kjøpe supporterstæsj og campe ved løypen, eller følge VM tett, men skikkelig følelsesmessig revet med når jeg først var ute i gatene og omringet av sykkelglade bergensere.

Mine beste minner tror jeg er medaljeseremoniene hvor folkemengden som fylte hele Torgallmenningen eksploderte i jubel hver gang navnet og nasjonen til en utøver på podiet ble ropt opp og vedkommende fikk medaljen og trøyen sin, igjen uansett hvilket land vedkommende kom fra. Det var selvfølgelig en herlig følelse å se skandinaviere få medaljer, men jeg ble utrolig rørt da vi jublet like høyt for folk fra England, Slovakia og Nederland. Idrett generelt er jo fantastisk i seg selv i og med at det er en måte for folk fra forskjellige land å komme sammen på og glemme konflitkter, uvennskap og krig, men jeg har aldri opplevd sportsånd som dette før, og jeg sto der med et stort smil om munnen hver gang det var medaljeutdeling.

Sykkel-vm (2)

Skal innørmme at det var litt slitsomt óg. Bilfritt sentrum var deilig, men på samme tid var det en god del sperringer som gjorde det litt tricky å ta seg fra punkt A til punkt B, og masse vektere og politifolk som jeg i utgangspunktet ikke har noe imot, men som ga meg litt den samme følelsen jeg får når jeg går gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser. Følelsen av å bli observert og vurdert, som er ubehagelig selv når jeg ikke har gjort noe galt, eller planlagt å gjøre noe galt. Takler egentlig folkemengder helt greit óg, men det også ble litt mye enkelte dager, spesielt når det var skikkelig stint med folk 😛 .

Det var rart å gå hjemover etter avslutningsseremonien hvor Bergen og bergenserne fikk så utrolig mye skryt, og se folk ta ned sperringer og riggen ved mållinjen, og å krysse Kong Oscars gate som igjen var lysregulert, ved å vente på grønn mann istedenfor å bli sluppet over av løypevakter.

Min eneste «store sorg» er at jeg ikke rakk opp på Fløyen før festen (les rittene 😉 ) der var over, og fikk faktisk heller ikke kjøpt den utgaven av BA som kom ut dagen etter, for den ble revet bort fra butikkhyllene så de var utsolgt over alt når jeg prøvde å få tak i den etter jobb 😛 .

Har «landet» etter avslutningsseremonien nå, og føler jeg begynner å liksom fordøye inntrykk. Skal bli rart å gå tilbake til hverdagen nå, og gå i gater fulle av biler istedenfor sykler og følgekjøretøy, og ikke tenke på når det skjer VM-ting rundt om i byen. Får faktisk lyst til å reise og se neste sykkel-VM i Innsbruck 😛 .

Don’t be sad because it’s over, smile because it happened 🙂 !