Jeg er blitt litt for produktiv med bloggingen nå under korona-isolasjonen. Det føles godt å skrive, men jeg vil jo at folk skal lese det jeg skriver også, og da må jeg ta meg selv i skinnet og ikke legge ut flere innlegg for dagen.

Jeg har rigget meg til i hemsesoverommet på hytta igjen, og innviet hytteturen med en filmkveld med Rogue One og bare elsket den, den hadde virkelig den magiske Star Wars-stemningen som du bare kunne drømme deg helt bort i, og som jeg ikke følte de hadde klart å gjenskape i filmene i den nye trilogien.

Kilde

Jeg hadde blitt ganske disillusjonert etter de filmene, men med Rogue One har jeg endelig en ny Star Wars-film jeg vil å se igjen og igjen, som de gamle klassikerne. En veldig god start på hytteoppholdet 😉 , bortsett fra at prisen å betale på å døgne med Star Wars var at jeg sliter med å redde døgnrytmen, så nå har jeg gått glipp av det meste av dagslyset i to dager.

Vi skal bli her på hytten i kanskje en uke, og får bruke tiden til det fulle, med turer og prosjekter i snøen. Som bergenser har jeg ikke akkurat vært bortskjemt med mye snø de siste årene, så tror det må bli noen snølykter eller til og med en liten borg. Så må jeg vel besøke «graven» til Sasha hund på vei oppover. Og i morgen skal vi på en utflukt til Sogndal, bygda jeg studerte i for syv år siden (herregud så fort tiden går) og jeg knapt nok har vært innom siden. Det skal bli godt å se bygden igjen.

Forresten er det høsttakkefest omtrent på denne tiden i USA. Jeg synes det er en fin tradisjon, og jeg syns det er den vi skulle tatt til oss hvis vi absolutt måtte adoptere amerikanske skikker, istedenfor allehelgensaften og «black week». Familien samles, som i julen, og tradisjonen handler mest av alt om å uttrykke takknemlighet. Det er også en tradisjon det er vanskeligere for handelsstanden å kommersialisere med mas om blomster, kort og gaver.

Jeg pleier ikke tenke så mye på høsttakkefesten, men 2020 har vært et mørkt og vondt år på mange måter, og nå er det endelig en del lyspunkter jeg er utrolig takknemlig for. Trump har tapt valget, vi har snart en vaksine mot korona, og folk har endelig sluttet å si «bae». Det ser ut til at ting er i ferd med å snu, så 2021 blir kanskje et veldig godt år.

Under én måned til jul. Snart begynner adventstiden.

Det er helg, det er snø, og det er litt over en måned igjen til jul.

Da var vi kommet halvannen time inn i november. Jeg feirer ikke allehelgensaften, men jeg tilbrakte midnatt med høytlesing av klassiske noveller av Edgar Allan Poe og andre på YouTube, og den høstens kraftigste i høst i mørket utenfor. Det er deilig å bare sitte inne i varmen og høre regnet og vinden utenfor. Da får det bare være at jeg er gått tom for kakao, og at de siste stearinlysene mine er brent ned.

Jeg bestilte en ladning mat fra Morgenlevering fordi jeg ville kose meg litt ekstra, så da ble det eplemuffins til frokost. Jeg bestilte egentlig óg brød og makrell og tomat, men jeg er aldri sulten tidlig på morgenen, og det var en god og hyggelig måte å innvie helgen på. Da får det heller bare være at meldingssystemet deres hang seg opp og jeg fikk 10 meldinger om at maten min var levert i løpet av tiden fra klokken seks til klokken åtte om morgenen. Det var bare å sette mobilen på lydløs, og jeg fant det morsomt mer enn irriterende.

Det er verre at vi ikke har kjæledyr i hus mer. Jeg tar meg i å gå korte turer i nabolaget, eller gå ut på terassen, bare for å se etter katter jeg kan kose med.

Jeg får lage meg noe nattmat og kanskje begynne på sjokomelken jeg også bestilte.

Stå på alle sammen.