Klokka er halv fire og høstens første skikkelige høststorm har ankommet for alvor. Sitter oppe i loftstuen og hører vinden ule i mørket utenfor. Har hatt en litt tøff dag idag, selv om jeg også hadde en legetime hvor jeg åpnet meg litt om det som er vanskelig for meg akkurat nå, men selv om dagene er tøffe merker jeg at jeg ofte slapper av og får det bedre på nattestid, det er vel fordi jeg ikke trenger å forholde meg til andre mennesker. Litt som når en er ute i naturen og bare kan koble av, kanskje?

Jeg har faktisk gledet meg til uværet som følger med høsten. Regnet som pisket ned tidligere idag, vindkastene som slår mot husveggen nå. Jeg skrudde av noen lys og fyrte opp i peisen da vinden virkelig tok til å blåse. Det kommer til å varme opp den kjølige loftstuen litt også.

Vindkastene som kommer nå er så sterke at jeg nesten ikke tør gå ut døra for å filme eller ta bilde, men av én eller annen grunn så roer de meg. Jeg sitter trygt og godt inne i et varmt hus med fyr i peisen med stormen raser utenfor. Jeg har ryddet hagemøblene unna og Og i morgen får jeg besøk av to gode venner. Vi planlegger å spise pai til middag, gomle snop og julegodt, få til masse skravling og se Maskorama-episoden fra lørdag i lag.

Nå blåste det opp noe kraftig igjen. Tror jeg må ned en tur og se til utemøblene, og lage meg noe kose-nattmat.

Av og til når ting går i knas, må du bare plukke opp bitene og se hva du kan gjøre ut av dem, ta en dag av gangen, og leve for de gode øyeblikkene.

Som når du sitter i loftstuen med fyr i peisen og skriver på blogginnlegg og spiser ristet brød med sjokoladepålegg mens vinden uler utenfor.

Av og til er livet ganske bra.