Sitter på rommet mitt med gordonsetter snorkende i «hulen» sin under køyesengen. Har ansvar for hunden over helgen igjen, og har tilbrakt dagen med en lang og god tur til toppen av fjellet i duskregn. Det var herlig å komme seg ut døra og ut på tur, og er kjempetakknemlig for at hunden dro meg av gårde når jeg ellers bare ville ligget i sengen og sovet 😉 .

Hadde dog en litt ekkel opplevelse på vei ned igjen. Siste strekk opp til toppen av fjellet må du opp det bratte Lyseskaret, og nå har noen bygd en metalltrapp der det før bare var et tau du holdt deg fast i.

Eneste problemet er at metallgitter og hundepoter er en dårlig kombinasjon. Merker at Sash vegrer seg for å gå i sånne trapper, og tror det er vondt for henne å gå i dem med bare poter, så pleier å få henne til å gå ved siden av dem, men bakken er skikkelig bratt, og på vei ned prøvde hun seg på trappen før jeg fikk stoppet henne.

Etter bare et par trinn satte hun fast ene kloen til bakpoten, snublet, og ble liggende i den bratte trappen med bakpoten hengende etter seg, bøyd i en unaturlig vinkel. Måtte hjelpe henne løs, og merket at hun fikk seg en støkk. Måtte sitte og godsnakke med henne litt før jeg bar henne opp til troppen av trappen og bukserte henne ned bakken ved siden av trappen.

Samme dag gikk jeg innom en gordonsettergruppe på Facebook, la ut bilde av trappen, og spurte om det stemte at det var en god idé å stå over slike trapper, og fikk som svar at slike gitre er hovedårsaken til brukne klør hos hunder, noe jeg har fått bekreftet av nettsidene til hundehelse.no. Kommer definitivt til å fortsette å bare gå rundt slike trapper med hund, eller bære dem opp eller ned.

Men bortsett fra denne ene episoden var det en kjempefin tur! Det var lett duskregn hele veien opp, noe som egentlig bare var koselig, og gjorde at jeg kunne ta noen veldig stemningsfulle bilder, men da vi var på toppen av fjellet begynte det å regne og blåse skikkelig, så da bestemte jeg meg for å «safe» og dra ned igjen i tilfelle det skulle bli skikkelig dårlig. Når vi først hadde forsert metalltrappen gikk turen ned rimelig kjapt, for Sash er fremdeles sunn og sprek selv i en alder av 11, og hun klarer fremdeles turen opp og ned uten problemer, og kan fremdeles fare opp og ned skrenter som en fjellgeit 😀 .

Ellers er det deilig at det endelig er blitt skikkelig sommer!

^^Gazpacho, kald meksikansk tomatsuppe, hører sommeren til for meg 😉 !

Bilder fra toppen av Fanafjellet

Lange, gode dager alene med Sash! Ble dratt opp av senga av henne tidlig i går formiddag, noe jeg er kjempetakknemlig for, og omkring midt på dagen dro vi på tur i fjellet. Det var kjempefint vær og varmt i været, men hun ville snu omtrent halvveis oppe, så jeg bestemte meg for at vi kunne raste der og gå ned igjen og ga henne en lunsjpakke. Da hun hadde spist den var det plutselig veldig greit for henne å gå videre ;), så vi dro opp til gapahuken og var der en stund før vi stakk hjem igjen. Merker det er tøft for henne å ha svart pels nå som det er så varmt, for hun griper alle sjansene hun får til å vasse og drikke vann, og jeg må gå ut med henne hele tiden fordi hun drikker så mye selv når hun er inne ;).

På ettermiddagen dro vi begge to på sykebesøk, og jeg satt igjen med en veldig sterk følelse av hvor utrolig heldig jeg er som tross alt har en kropp som fysisk virker som den skal. Ikke bare at jeg ikke er alvorlig syk med for eksempel kreft, men at jeg kan stå, gå, løpe, snakke, bære tunge løft og alle andre utrolig viktige ting som vi likevel tar helt for gitt i hverdagen. Er absolutt ikke glad for at mange i samfunnet vårt er alvorlig syke eller sliter på andre måter, men er samtidig takknemlig for at jeg får satt ting i perspektiv iblant. Ja, jeg har det tøft for tiden, men jeg er ikke i en situasjon hvor jeg er redd for å dø eller trenge alvorlige operasjoner, jeg sitter frisk og rask på rommet mitt med en like frisk og rask gordonsetter snorkende på soveposen min på gulvet.

Dagen i dag har vært en slags daffedag, hvor jeg bare har spilt Europe Engulfed-brettspillet (med meg selv, dels for å bli bedre kjent med reglene 😉 ) og vært på noen korte turer med Sash når hun måtte ut. Prøvde å gå en skikkelig tur, men hun snudde bare etter en kort stund, så virker som det er helt greit for henne også å bare slappe av i dag 😉 .

Har vært altfor lite på tur med familiehunden i det siste, siden jeg nå er i tiltak på dagtid, men i dag dro jeg ut i skogen med henne, og bestemte meg for ikke å gå oppover mot gapahuken som vi har gjort mange ganger nå; jeg koser meg fremdeles der oppe, men en stor del av kosen med å være der for meg er å gjøre opp ild, og det er mindre «kos» med bål når det er varmt i været, så vi gikk av stien et lite stykke inne i skogen og dro på «oppdagelsesferd». Anbefaler helhjertet å (uten å gå deg bort) utforske turområdet ditt, for du vet virkelig aldri hva du finner bare du går litt bort fra stiene, og du vet at du gjerne får ha eventuelle «perler» du finner helt i fred 🙂 .

I dag gikk vi nær foten av en liten klippe, langs en bekk som sildret gjennom en lysning i skogen. Rett før jeg bestemte meg for å dra hjem igjen, fant jeg en vei opp den bratte fjellsiden.  Et lite stykke opp kom vi over restene etter en lav steinmur, og det gikk en sti oppover, langs kanten av stupet. Stien varte bare et lite stykke, og videre innover sto tynne, døde trær tett. Gikk oppover en bratt skråning, og kom til slutt til et slags platå hvor det var en hel masse veltede trær.

Utsikten var utrolig, og jeg har aldri sett så mange veltede trær så tett går ut ifra at det er stormen som nylig traff som feide dem ned. Driver halvveis å planlegger å sove der en natt nå, og bare ha en presenning over noen falne trær og rulle ut soveposen under dem, er bare litt redd for å bli overrent av insekter og andre småkryp i det høye gresset. Kanskje like lurt å vente til vinteren igjen 😉 .

Selv om jeg hadde lyst til å gå videre og se hva jeg kunne nådd av stier derfra, begynte vi å gå nedover igjen fordi Sasha hadde blitt sliten og ga uttrykk for at hun ville hjem. Hun hadde svinset rundt for seg selv under turen, men hun holder samtidig god kontakt, så hun kom stormløpende etter meg hver gang hun ville tilbake til meg igjen, så tror hun ble rimelig sliten til slutt 😉 . Men ble imponert over hvor mye futt og fart det er i 10-åringen vår, skulle trodd hun var halvparten så gammel som hun er 🙂 . Skal uansett definitivt tilbake hit, og utforske videre oppover lia med Sash!

Utsikt over hjemfjorden.

Noen få av de veltede trestammene som lå i klynger oppe på stupet 🙂 .

Tre med hull, skulle ønske jeg visste hvordan det ble sånn. Hakkespett?

For rundt en uke siden sto jeg opp ekstra tidlig og bestemte meg for å hente avisen, noe det ellers aldri er jeg som gjør. På vei ned trappa sklir jeg selvfølgelig på glatta og forstuer ankelen. Måtte ta det med ro en liten stund for å la foten komme seg, men i dag følte jeg tiden var inne til å legge ut på en skikkelig tur med gordonsetter Sasha igjen. Det lå fremdeles en dis over dalen da jeg gikk fra huset, og selv om det ikke regnet var det «grått» og veldig stemningsfullt ute.

Yndlingsturen min er opp fjellet til gapahuken, men med skadet ankel turte jeg ikke begi meg opp der, så jeg gikk ned til fjorden istedenfor. Nedover mot fjorden er det idylliske trange veier med hvite trehus og koselige bortgjemte hus med trær og hekker rundt, og både jeg og Sash liker å gå bort fra hovedveien og utforske. Hun er litt mindre begeistret når jeg tar frem mobilen for å ta bilder, men det er så mye vakkert der inne at jeg bare må, og da må hun bare finne seg i å stå stille, selv om jeg føler hun har like mye energi i seg som en unghund.

Helt nede ved vannet er det naust (båthus) og et par holmer, og de som er heldige nok til å bo her nede kan se helt ut til enden av fjorden.

 

Et sted i vannkanten er det noe som ser ut som en gammel kanonstilling. Det er flust av gamle bunkere, skytestillinger og skyttergraver rundt fjorden, og jeg ser for meg at tyskerne bygde plasserte en kanon her, som skulle vokte fjorden mot fiendtlige krigskip. Men nazistenes Nazi-Tyskland er borte for alltid, og nå vokser det et tre her istedenfor. Synes det er en fin symbolikk🙂.