Kom meg endelig av gårde i dag. Har vært ganske «langt nede» og deprimert og holdt meg hjemme heller enn å gå ut døra om morgenen, men klarte endelig å komme meg avgårde idag, og det føltes veldig godt. I tillegg skal foreldrene mine på hyttetur til helgen, og da skal Øyvind passe Lille Svarte Hund (Sasha). Skal bli digg å få henne for meg selv en hel helg igjen, merker det er så mye selskap og terapi i henne og jeg vet seriøst ikke hva jeg skulle gjort uten henne!

I dag dro hun meg ut på to turer tett etter hverandre, og på begge turene møtte vi andre hunder som ville leke med henne; en «bestevenn» som hun alltid får løpe løs med når hun treffer ham, og en gordon setter-unghund som gikk for seg selv, og løp av gårde da den hørte bjeffing. Går ut fra at den var på tur og hadde løpt litt unna de andre. Er uansett så utrolig fredelig og idylisk å være ute i naturen med Sash, hun er verdens beste turkamerat og utrolig god å bare slappe av sammen med. Bortsett fra at hun og jeg ikke alltid er enige i når vi skal stoppe og raste eller se på utsikten😉.

Og ja, forresten, spilte meg gjennom tredje episode av Life is Strange i dag. Var nesten redd for å begynne på episoden, fordi jeg vet hvor «tøft» LiS kan være, og igjen: utviklerne innfridde enda en gang. Er så seriøst en fanboy for dette spillet, og trodde aldri et dataspill kunne «ta kontroll over følelsene mine» så utrolig kraftig.

Du vet når du har sett ferdig en film og den er så «fengende» og meningsfull at du bare blir sittende og se på rulleteksten helt til den slutter? Vel, jeg har nå blitt sittende og se på rulletekster etter to av tre episoder, og holdt seriøst på å begynne å grine på slutten av denne. Som sagt: godt å ha en hund som drar deg med ut på tur når ting blir «heavy» 😉 !