Om å sitte på et levende vesen, og ikke alltid ha full kontroll

Selv om jeg har juleferie har vi som jobber på gården lov til å stikke innom og ta en ridetur på dagtid om vi vil, så lenge vi gjør småting som å møkke stallen og fôre hester. Siden jeg er godt over gjennomsnitt hestefrelst og, som sjefen sier, kunne bodd i paddocken med hestene, dro jeg ned til gården med en god kollega idag for å ta en ridetur. Hadde sovet bare et par timer natten før og merker jeg fremdeles kanskje ikke er 100 prosent frisk etter influensaen forrige uke, men dro meg av gårde og er glad jeg gjorde det 🙂 .

Etter å ha møkket ferdig salte vi opp hver vår hest. Jeg valgte Molnar, fjordingen jeg liker best å bruke fordi han elsker å virkelig gi alt og løpe, og kollegaen min salte opp Pondus, den nye lynghesten hun pleier å bruke. Det viste seg fort at fjordingen hadde en «tulledag», kanskje fordi han var sulten fordi vi kom litt sent og måtte vente med å fôre til etter ridingen. Kom oss i hvert fall av gårde, og vi kunne bekrefte at fjordhest var sulten, for han gikk av veien omtrent hver gang vi kom til en plen eller et gresskledd jorde. Bestemte oss for å ta en kort tur, men det skulle fort vise seg at den lille turen skulle romme langt mer action enn vi hadde forestilt oss.

Siden fjordhesten er over lynghesten i rang, hadde vi bestemt vi oss for å la ham gå først, men siden han hele tiden gikk ut på gresset, havnet Pondus foran på naturstien. Så bestemte Pondus seg for å gå opp i trav, og da skjedde det: Molnar skulle ha seg frabedt å ligge bak Pondus, og slo like godt over i full gallopp uten forvarsel, i nedoverbakke, for å tvinge seg forbi Pondus. Både meg og ridekameraten min ble tatt rimelig på senga, men vi får stoppet hestene rimelig fort. Rundt svingen skjer imidltertidig akkurat det samme igjen: Pondus havner litt foran Molnar, Pondus setter så vidt opp farten, og Molnar går fra 0 til 100 på sekundet. Pondus har derimot ingen planer om å bli tatt igjen, for han virker som han er blitt «pisket opp» av Molnar og setter over i gallopp — og så flyr vi bortover naturstien, jeg på en fjordhest som legger seg skummelt langt ut mot grøftekanten for å skvise seg forbi, og venninna mi på en nordlandshest som legger seg helt ut i motsatt grøftekant for ikke å bli løpt ned.

Har som rytter nok med å henge på og tenke sits og rytme, for klarer ikke å bremse hesten samme hvor mye jeg drar i tømmene, så kan bare konstantere at jeg for første gang sitter på en hest jeg ikke har kontroll over og som er havnet i et «kappløp» med hesten foran, som ikke er det minste interessert i å stoppe for å bli tatt igjen 🙂 . Er ikke redd for å dette av, men er redd for at Molnar skal snuble eller havne utenfor stien, så sitter ikke akkurat trygt i salen. Rytteren på Pondus er like overrasket som jeg, spesielt siden Pondus vanligvis er litt «treg» å få igang, men hun klarer heldigvis å holde seg i salen, og på toppen av en bakke, når underlaget går over fra grus til asfalt og Molnar har klart å komme i tet igjen, roer dyrene seg, såpass at Molnar like godt rusler ut på nærmeste plen og planter mulen i gresset 😀 .

Det blir en rolig tur resten av naturstien, bare avbrutt av en kontrollert gallopp over parkeringsplassen til gården, og så saler vi av og henter fôr til fem stykk takknemlige hester 🙂 . Følte alt i alt at det hadde vært en gøy ridetur, og at jeg både hadde «vokst» som rytter og lært en lekse om dynamikken mellom Molnar og Pondus 😉 .

Er deilig å ha juleferie og slappe av, og nyter virkelig siste dagen min alene, men kjenner innerst inne at det skal bli godt å komme tilbake til gården til uka også. Stå på!

Aktive gård- og sirkusdager

Har nettopp hatt en veldig lang tirsdag. Dro hjemmefra kvart over syv, som vanlig, og så var det av gårde til gården, hvor vi arrangerer Aktive dager denne uka for bergenske spesialskoler. Alltid koselig å ha folk på gården, spesielt når vi får fortalt om dyrene og gjort «gårdsting» som å fôre dyr foran dem 🙂 .

Det er også kommet en ny hest til gården, og selv om jeg savner Emir og syns det kom litt brått på å få en ny hest, var det koselig å hilse på nordlandshest Pondus (!), som viste seg å være både bedårende skjønn og veldig kosete og snill, kanskje dels fordi han følte seg sårbar blant de fiendtlige hestene våre som ikke helt var med på å få en «inntrenger» i luftegården sin.

IMG_20160830_085846
Pondus, til høyre, og en veldig skeptisk Gorm
IMG_20160830_094012
Blues, bakerst, har fått seg en ny venn, og nå har vi to brune nordlandshester på gården 😉

Eneste negative med dagen var at det regnet i ett, så alle søkte under tak store deler av dagen, når de ikke var rundt og så på dyrene eller kjørte hest og vogn. Syntes litt synd på dem, også fordi vi hadde fått en gigantisk oppblåsbar «hoppepute» til lån så lenge vi hadde Aktive dager, og vi ikke kunne blåse den opp fordi det regnet sånn. Var en del elever som hadde gledet seg veldig til å hoppe på den, og forståelig nok ble rimelig skuffet.

Når våre ærede gjester ikke var innom postene med sau, ku, hest og vogn, og så videre, ble altså det meste av dagen tilbrakt under tak, med hot dogs, saft og kaffe, og en klovn som drev med tryllekunster og spilte trekkspill. Oss som jobbet på gården måtte imidlertid ut i regnet for å jobbe, og jeg var sjeleglad når arbeidsdagen var over, selv om jeg ikke skulle hjem for å hvile. Hadde tissu-trening på Motus idag, så måtte rett dit etter jobb. Stilte meg opp på busstoppet, og ventet på bussen som det var viktig at jeg ikke kom for sent til akkurat idag.

Hadde ikke trengt bekymre meg, for bussen kom ikke i det hele tatt. Sjekket rutetidene på mobilen og fant ut at Hardangerveien hadde blitt stengt på grunn av en trafikkulykke, og at det kunne ta en time før den ble åpnet igjen. Spanderte istedenfor en togbillett på meg selv og satte meg på toget, og forlot stasjonen akkurat idet bussen kom likevel.

Ankom Sletten og Fysak-senteret en god stund før timen startet, og etter å ha dusjet og skiftet klær fra topp til tå så jeg ikke skulle lukte hest, ku og fjøs under hele timen var jeg klar til nok en dag med tissu. Vi hadde oppvarming, hodestående som jeg fremdeles må øve på, bro, som jeg i hvert fall må øve på, og herlig tissutrening som var utrolig gøy, og ikke så slitsomt som jeg trodde det skulle bli — heldigvis ble jeg ikke stiv og støl etterpå som etter første gangen.

Der og da var jeg fokusert på å ha det gøy og trene, ikke på å ta bilder, men skal få noen til å ta noen bilder mens jeg er oppe i «silken» igjen neste uke 😉 . Er en kjekk gjeng på Motus, og det var fullt hus denne uka óg, faktisk har de ingen flere plasser igjen 😮 . Var fortsatt utrolig gøy å være i tøyet igjen, og selv om ikke alt «sitter» så er vi en god gjeng som hjelper og støtter hverandre.

Har vært utrolig godt å ha en fridag, og gleder meg til å komme tilbake i morgen og bli bedre kjent med den nye hesten vår. Vi har óg fått en ny kollega jeg gleder meg til å hilse på imorgen, og fredag ettermiddag begynner en deilig helg hvor jeg skal kose meg med huset for meg selv 🙂 .

Lørdagslaget på gården er for øvrig i full sving igjen, og jeg anbefaler hejhjertet å komme på besøk på den flotte gården vår på Garnes. Vi har flotte dyr, vafler og grøt, og du kan ri og kjøre hest og vogn. Eller bare gå rundt og kose deg i den store og koselige «parken» vår av en gård 🙂 .

Stå på!

Emiren av Garnes

Lang, våt dag på jobb idag. Også litt spesiell, i og med at hesten som jeg har fortalt om før ble avlivet søndag, fordi han fremdeles hadde skaden i benet fra før sommeren. Har visst lenge at den kunne føre til at han måtte avlives, og det har vært en del «frem og tilbake» og usikkerhet, så det var faktisk nesten en lettelse da søndag og mandag kom og jeg visste det var over. Skrev noen ord om ham på Face sammen med noen bilder, og istedenfor å få tårer i øynene eller kjenne på urettferdighet satt jeg der faktisk med et lite smil om munnen fordi jeg tenkte på alle de fantastiske øyeblikkene han har gitt oss på gården. Kommer nok til å komme både gode og tunge tanker rundt ham fremover, men akkurat nå er det faktisk bare deilig å sitte å se på bilder og mimre.

Emir var virkelig en fantastisk hest. Sosial og kosesyk, og fremdeles med unghestfaktene i behold. Hengivenheten hans kom ofte til uttrykk i form av dulting, knuffing og «stanging» med mulen, og når jeg skrapte forhøvene hans måtte jeg ha øyne i nakken fordi jeg visste at han ville komme med hodet for å bite til hvis han så sitt snitt. Pleide å bøye meg ned og løfte opp hoven, for så å snu meg og se kjeften nærme seg rumpa mi. Så kom det et «nei!» fra meg, og han trakk hodet tilbake 🙂 .

Han så heller ikke helt poenget med å måtte stå tjoret fast alene, så når jeg hadde tjoret ham fast og måtte inn i bua for å hente noe, måtte jeg skynde meg fordi jeg visste han ville knyte opp knuten med tennene og komme gående inn til meg så fort han fikk sjansen 😀 . Generelt måtte jeg jobbe en del med ham for å få kustus på ham og få ham til å godta at knuffing og biting ikke var greit, spesielt ikke mens han var «på jobb» som terapiridehest 😉 , noe som lærte meg veldig mye, og «tullingen» og var faktisk én av tingene jeg likte best med ham, og han var bare generelt herlig på så mange måter, uten noe vondt i seg. På et tidspunkt hadde han lært seg at han ville få seg en smekk når han bet meg, så han lærte seg å bite og kjapt trekke hodet til seg så jeg slo i løse luften 🙂 .

Vi hadde et veldig godt og nært vennskap, og både han og jeg var generøse med kos og varme, gode klemmer. Gikk forbi hesteinnhengningen hver morgen, og han kom alltid for å hilse da jeg stoppet der og sa hei til ham, selv om han sto langt inni luftegården eller med hodet dypt i matfatet. Husker også en gang jeg gikk inn i luftegården med pisk for å få hestene bort fra porten så en annen hest kunne komme inn, og tillitsfulle Emir, på tross av pisken jeg viftet med, kom slentrende mot meg for å hilse på 🙂 . Hadde óg en del fine rideturer med ham, for på tross av at han var et bølleponni når du var på bakken med ham, var han lydig og flink når jeg satt på ryggen hans. Han var en tulling og et bøllefrø, men han var «mitt» bøllefrø ❤ .

De siste to arbeidsdagene forrige uke satte jeg meg til på beitet etter jobb og ble sittende der rundt to timer hver gang, mye av tiden med Emir stående ved siden av meg. Var godt å kunne ta et siste farvel med ham på fredag, selv om jeg følte jeg var der for kort tid, noe jeg sikkert hadde tenkt om jeg så satt der hele dagen. Husker óg veldig godt hvordan han sto og så etter meg da jeg var på vei av beitet, som han ofte gjorde når jeg måtte gå fra ham.

De fire andre hestene har kommet ned fra beite søndag, og det var veldig godt å ha dem tilbake, selv om det manglet én. Hestene e fantastiske på hver sin måte, og det er mye trøst i å ha resten av dem å dulle med. Gleder meg til å begynne å gjobbe med dem igjen, men akkurat nå vil jeg bare slappe av. I tillegg til at det var første arbeidsdag etter Emir var det også den mest regntunge dagen på lenge, og vi var rimelig våte etter å ha jobbet utendørs mesteparten av dagen. Jeg har gravd meg ned under et pledd med bål i peisen, og blir her resten av kvelden. Står opp bare for å hente meg blåbærpai. Snakkes.

Sommerdager på gården

IMG_20160530_181117
Lynghesten Blues småsover mellom to barnehagegrupper

Det går litt i ett på gården for tiden. Vi har mange barnehager på besøk, og siden jeg er en av de på gården som er hestevante, har jeg blitt bedt om å jobbe ekstra en del fordi én av «postene» barnehageklassene skal innom går ut på å børste og sitte på en hest. Det er en koselig arbeidsoppgave å ha å stå der og passe på hestene og svare på spørsmålene vi får, men det er litt slitsomt å jobbe ekstra óg, spesielt når det er så varmt i været som nå 😉 .

Er ellers også mye nytt som skjer nå som det er sommer. Hestene og kyrne skal ut på beite, og sauene har som kjent fått lam, selv om jeg dessverre ikke fikk opplevd noen lamme-fødsel. Forleden var jeg med og satte noen kalver ut på beite, noe som var utrolig koselig og spesielt å være med på 🙂 . Var kjekt å se hvor glade de ble, selv om det virket som det også var litt skummelt å være ute i det fri 😉 .

Bruker lynghest og premiekosedyr Blues for tiden fordi bestevenn Emir fremdeles har en skade i kneet og er sykemeldt over sommeren, og har begynt å bli skikkelig glad i ham. Han er nederst i flokkens rangstige og ganske usikker, men desto mer selskapssyk og kosete. Nå er hestene i tillegg kommet på beite, hvor de spiser store mengder gress så de blir mette og dovne, så i dag da vi hadde en barnehage innom sovnet han med mulen i hendene mine mens han sto ved rampen 🙂 . Savner tullebukken Emir også, men Blues er vanskelig å ikke bli fort glad i.

Er utrolig varmt for tiden, og det merker vi når vi jobber ute fra 9-15, men fremdeles utrolig koselig å jobbe på gården. Er utrolig glad jeg begynte på hestelinjen i Namdal og lærte så mye om hest som jeg gjorde, så jeg kunne begynne å jobbe med hest når jeg begynte her på gården 🙂 . Likte hestelinja, men begynte fordi jeg elsker hester, ikke fordi jeg innbilte meg at jeg kom til å jobbe med hest noen gang, men er utrolig glad for at jeg tok feil der 😉 .

Har bloggest veldig lite i det siste, og skal prøve å bli bedre, har ett innlegg til jeg skal begynne å skrive på i morgen og som sikkert kommer ut snart. Stå på!

Fredag på gården, og firebent sykebesøk

Beklager på forhånd for innlegg som sikkert bare er interessant hvis du er interessert i hest 😛 .

Hadde en litt spesiell dag på gården idag. Går forbi hesteinnhengningen på vei til det gamle stabburet vi bruker som lunsj- og møterom, så har som fast morgenrituale å hilse på bestevenn Emir, som omtrent alltid kommer bort når han ser meg, om han så står med hodet i matfatet.

IMG_20160506_123624
Noen fordeler må det ha å være sykemeldt ^_^

På fredag sto imidlertidig ikke Emir i luftegården med Blues som han pleier, og det viste seg at han hadde fått betennelse i et ledd og var blitt sykemeldt, og derfor sto på boks for seg selv i garasjen hvor islandshesten Gorm pleier å stå om natten. Det skulle komme en veterinær i løpet av dagen og se på ham, og jeg ble bekymret og fikk en dårlig følelse fordi vi ikke visste hvor alvorlig det var.

Fredag er vanligvis en rolig og koselig dag, og selv om det var dagsentre på besøk, var det som vanlig veldig få av brukerne som skulle ri, så jeg fikk tid til å ta med Blues, som jeg leide, på sykebesøk. Blues og Emir savnet hverandre og hadde stått og vrinsket høyt til hverandre i hele går ettermiddag, så de ble rimelig glad for å se hverandre igjen.

Var også en kvige (voksen ku som ikke ennå har fått kalv) som var syk og ikke spiste, så var litt tykket stemning den dagen, med vi fikk dullet masse med Emir, blant annet fikk han lov til å stå og kose seg og spise gress på plenen mens vi møkket boksen hans, og det viste seg da dyrlegen fikk sett på ham at det gikk helt fint med ham 🙂 .

IMG_20160506_132923
Lammet spiller bredbent okse :3 !

Etter en formiddag med hesteleiing og dulling med sykemeldt hest dro vi opp til sauene for å fôre dem og møkke hos dem, og for å introdusere lammene til en fôrautomat. Så var det tilbake til hverdagspliktene med å fôre hester og kyr. Vi får masse frukt og grønt fra Kiwi, og deler det ut til dyrene og fuglene på gården, og i kyrnes tilfelle betyr det at vi gjør istand en trillebår med frukt og grønt, pluss at vi gir hver av dem dem en to-tre brød hver så å si daglig 🙂 .

Helgen begynte på en koselig måte da en snill kollega tok oss med på vogntur til Øyrane torg 🙂 .

Tok med foreldrene mine på gården idag, for vi har åpen dag der hver lørdag, med riding, vognkjøring, grøt- og annen matservering, en varm grill, og bål i gammen så du kan sitte der og varme deg i dårlig vær. Var utrolig koselig der, så vi ble der en stund og bare så på dyr, spiste vafler, og koste oss i sola. Kan absolutt anbefale det om du liker dyr 🙂 .

Stå på!

Det er VÅR!

IMG_20160414_122659
Så mye pels må jeg ta av børsten regelmessig når jeg børster Emir 😉

Dette innlegget har ligget som utkast et par dager, og det begynte opprinnelig sånn: «kan ikke garantere at det ikke kommer mer snø, denne vinteren har jo vært ganske kraftig, men får virkelig følelsen av at det er vår for alvor.»

I dag kom det snø 😉 , men ja, føler virkelig at våren er her. Det er varmt nok til at vi kan ha skyvedøren åpen så katten kan komme og gå som hun vil, hestene på gården har begynt å røyte for alvor og blitt skikkelig våryre, og jeg har begynt å spise is for alvor.

Tiden flyr på gården, men dagene og ukene fremover kommer til å bli mer hektiske, med mye som skjer og mest sannsynlig en del dager med ekstrajobbing. Vi hadde vår første barnehagegruppe innom forleden, og hadde et opplegg for dem hvor de gikk fra «post» til post og fikk se forskjellige deler av gården, kose med og børste en hest, og grille pølser over grillen. Jeg syntes det var kjempekoselig, men så var det en veldig «flink» gruppe barn, og de ansatte  på gården har sagt at det også kommer barnehagebarn som er mer ville og gale.

 Det beste vårtegnet så langt er imidlertid at vi har fått lam på gården ❤ .

IMG_20160414_121014

Her er de første tre. Nusseligste små dyrene. På størrelse med små hunder og både nysgjerrige og kosete, og med en stolt mor som passer godt på. Siden da har det kommer flere til, og enda er det tre sauer til som skal føde. Håper å se et lam bli født 🙂 .

I dag fikk vi også oppleve å bære lam i armene, fordi tre lam skulle fra den litt skjermede bingen der de ble født til parken der sauene går fritt. Var utrolig spesielt og koselig å bære et omtrent nyfødt lam i armene som om det var en katt. Enda en grunn til å elske å jobbe på gård 🙂 !

Ellers tviler jeg på at jeg kommer meg gjennom «10 mil i april»-utfordringen, siden jeg bare har logget rundt tre mil og måneden omtrent er omme 😀 . Får hive meg rundt på en langtur eller to, selv om jeg ikke helt har trua på at de blir til sammen syv mil. I wish 😉 .

Hest og chill
Bestevenn Emir har funnet ut at jeg er en god pute å hvile hodet på ;p !