Påsketur

Nytt innlegg jeg ikke fikk gitt ut da jeg skrev det, og som ble liggende i kladd uten at jeg helt vet hvorfor når jeg ser tilbake på det 😛 . Kanskje det var noe jeg ikke var fornøyd med, kanskje jeg følte at det ikke var interessant nok. Kom over det nå og husker ikke hvorfor jeg ventet med å legge det ut, så publiserer det nå selv om det er lenge siden vi faktisk var på denne turen 😉 .

Bare én dag igjen til jeg er tilbake på jobb. Kjenner jeg har hatt ferie lenge nok nå, og det skal bli deilig å være tilbake på gården med kolleger og dyr. Er proppet full av cola og påskesnop, og har slappet av mer enn nok 😉 . Skal bli godt å komme tilbake til hverdagen igjen, selv om det bare vil vare to-tre dager før det er helg.

Var innom gården forleden for å ta en leietur med én av hestene sammen med en av de jeg jobber med, og fikk en tur på noen timer med fint vær, selv om det utrolig begynte å snø på veien ned, fra nesten blå himmel og på tross av at det må ha vært noen varmegrader. Jaja. Kanskje Max Caufield er på besøk og måtte skru tiden tilbake, hvem vet.

 

Er liksom aldri fornøyd med hvordan jeg ser ut på bilder, men syntes disse ble ganske bra 😛 . Vi gikk oppover «turløypen» vår og koste oss selv om jeg alltid blir bitte litt usikker når jeg leier hest oppover ulendt terreng, for er alltid redd for at han skal falle og brekke et ben eller noe. Er også litt stress å leie hest oppover en skogsti, for det er ikke alltid det er så god plass til både meg og hesten, og prøver å styre unna glatt gjørme og finne den letteste veien oppover langs stien for hesten. Synes det er vel så koselig å leie hesten i skogen som å ri, men neste gang tar jeg med hjelmen så jeg kan hive meg på hesten når jeg vil. Da slipper jeg gjerne også å bli tråkket på tre-fire ganger, som på forrige tur 😉 .

Turen gikk heldigvis helt fint, og Vårtinn slapp unna å falle og brekke et ben, og det eneste som nesten ble et problem var at vi møtte veldig mange turgåere og en del hunder vi måtte leie Vårtinn litt bort fra så han ikke skulle skremme hundene, eller omvendt. Var et par som var ute og gikk på tur og kvapp litt da de plutselig så hesten. Så rastet vi i en lysning hvor Vårtinn fikk gresse en liten stund mens vi spiste bananer og Kvikk Lunsj. På vei ned tror jeg Vårtinns innebygde klokke fortalte ham at det snart var fôringstid, for tempoet nedover var litt høyere enn oppover 😉 .

Får komme meg tidlig til sengs ikveld så jeg ikke er stuptrøtt imorgen tidlig.

Når du er en trofast islandshest og feirer rundt år

Countdown.png

På mandag var det første mai og fri, så jeg og en gårdskollega fikk lov å stikke innom gården og låne med oss hestene på tur. Vårtinn og Gorm hadde bursdag dagen etter og Gorm fylte attpåtil 20 år, så føltes riktig å gi dem en bursdagsfeiring, og tur inngår naturlig i bursdagsfeiringer for hester 😉 !

Møtte en god venn som var på gården for å trene fjordhesten vår Molnar, og bestemte oss for å dra på tur ilag alle tre. Jeg leide Gorm fordi han har spatt og dermed ikke kan ha folk over 40 kilo på ryggen, men han er en utrolig koselig, tålmodig og snill hest som vi er ekstra glad i, og jeg elsker å være med ham, så jeg valgte ham selv om det betydde at jeg ikke fikk ridd 🙂 .

Gorm bursdagstur (2)Solen skinte fra skyfri himmel, noe som er utrolig deilig når det har regnet så lenge. Det er alltid kjekt å leie gode, flotte Gorm óg, selv om bursdagsbarnet vårt var i litt bøllete humør ovenfor det andre bursdagsbarnet, som var under ham i rang 😉 . Gikk helt fint, men passet på at de ikke gikk tett inntil hverandre 😛 .

Turen gikk oppover turstien vi pleier å gå, og den hadde tørket såpass at gjørme for det meste ikke var noe problem. Vi gikk i ganske åpent terreng hvor stien hele tiden delte seg, så vi gikk litt hver vår vei, noe som gjorde at Gorm og Vårtinn byttet på å gå fremst, og Gormen la litt på ørene og sukket for seg selv hver gang han endte opp sist 😉 .

Har som sagt ikke leid mye i ulendt terreng, så var instinktivt bitte litt bekymret for Gormen, spesielt siden han skled i gjørmen og trynte på en tidligere tur (selv om det gikk helt fint med ham), men islandshesten var i sitt rette element og hadde ikke noen problem med å holde tritt med de to andre. Er utrolig hvor sprek han er selv i en alder av 20, og det virket som han koste seg på skogstur 🙂 .

Gorm bursdagstur (5)

Var ikke like mange turgåere ute og gikk som sist, men vi traff på noen, og de fleste av de så ut som de syntes det var kjekt å møte på hester på tur. Er glad det var såpass åpent terreng og oversiktlig, for da var det ikke noe problem å holde avstand når det kom folk og spesielt hund 😉 .

IMG_20170501_114814
Skulle vært mange flere grinder på vei opp, syntes Gorm

Vi holdt ganske godt tempo på veien opp, avbrutt av et par pauser for å ta bilder, og en pause fordi en av oss skled av hesten fordi hesten gikk under en gren og hun traff grenen og måtte ta tak i den og la seg skli av hesten. Noen ganger virker det omtrent som om hestene velger å gå under grener og kvister med vilje for å tulle med menneskene som sitter oppå. Så ble det en drikkepause som ble til en plaske-i-vannet-med-hoven-pause fordi fjordingen vår elsker å leke med vann 🙂 .

Var også et par steder vi måtte gjennom porter, og når den mest erfarne av oss ikke åpnet port fra hesteryggen ble den letteste løsningen at jeg som leide tjoret fast Gormen og holdt porten åpen for de andre. Ypperlig løsning, syntes bursdagsbarnet, som kunne nytte høvet til å få gresse 🙂 .

Å leke med vannet er det gøyeste som fins!

Siden vi hadde begynt ganske tidlig på dagen, kom vi oss helt opp til et flott utkikkspunkt som ikke var langt unna toppen av Arnanipa. Her begynte vi å bli slitne, og 20-åringen vår begynte å gi tegn til at han hadde fått en lang nok tur, så etter en raste- og gressepause og photoshoot med den fine utsikten vendte vi nesen og mulen hjemover 🙂 .

Flott utsikt over Arna, men tror Molnar syntes det var litt for langt ned!

Turen nedover gikk fortere enn turen opp, med hester som gikk over i trav flere ganger for å komme fortere ned, noe som alltid gjør det litt «interessant» å leie. Hest og menneske var ikke helt på bølgelengde, for jeg og rytteren til Vårtinn ville ta det rolig, mens Gorm og Vårtinn ville fortest mulig hjem til luftegården og matfatet. Vårtind ble hele tiden stoppet av rytteren sin, som var litt uerfaren og ville ha plass, og da ble han stående og sparke demonstrativt med ene forbenet. Var óg en utfordring jeg tror Gormen ikke helt skjønte at det ble litt smalt enkelte steder, og er litt tricky å leie hest i nedoverbakke, i steinete terreng, når det tidvis ikke er plass til to i bredden og en del trær og sånn kommer i veien og du prøver å finne den minst tricky veien ned 😀 . Litt som å gå tur med en litt vilter hund i nedoverbakke, bare at «hunden» er en ponni og veier fire-fem hundre kilo og er mye sterkere enn deg. Men vi kom da helskinnet ned til slutt, bortsett fra at Gorm klarte å tråkke på meg så det gjorde vondt selv om jeg hadde vernesko.

Gorm bursdagstur (8)

Vel fremme tok menneskene frem krone og kake og feiret Gormen med børsting, et lite stykke gulrotkake og bursdagsang 🙂 . Sånn må det bare bli når en trofast, snill og tapper ponni som menneskene elsker fyller 20 år.

Kjente det i kroppen at vi hadde vært på fjelltur, og tror hestene sov godt den natten også. Tror og håper at de likte bursdagsturen vi ga dem!

To lykkelige bursdagsbarn!

Lamming

Hadde en helt magisk dag på gården igår. Bestemte meg for å bli på gården bitte litt lenger for å stelle såret til en hest, og fikk oppfylt drømmen om å få oppleve lam komme til verden 😀 .

Da klokka var tre og folk begynte å dra hjem for dagen, tenkte jeg at jeg kunne bli litt til for å stelle såret til en av hestene, fordi vi ikke fikk tid til det i løpet av dagen. En kollega av meg kom innom fordi hun skulle ri en av hestene på ettermiddagstid, og vi stelte like godt såret sammen. Når jeg var ferdig med det, tenkte jeg at jeg like godt kunne ta to minutt og olje høvene til en annen hest, og best som jeg sto med ham, var det kommet et lam til verden inne i saugegården. Så da var det bare å hive hestene inn i luftegården igjen og springe opp og hjelpe til 😛 .

Ble møtt av synet av en nybakt sauemor med et nyfødt lam som straks var i gang med å stavre seg på beina og begynne å die. Helt imponerende hvordan de klarer å stå og gå minutter etter fødselen, og de var overraskende tillitsfulle til oss menneskene óg, selv om vi ikke kunne kose for mye med dem, selvfølgelig.

Ble værende på gården en god stund til i og med at vi måtte hjelpe til med lamming og flytting av sau og lam fra saueparken til fôrrommet, og hestene begynte nok å lure på oss i og med at vi måtte hive dem inn i luftegården igjen typ to ganger til, men vi fikk tid til dem til slutt når ting hadde roet seg 😉 , og sauen som hadde fått lam var trygt i en boks i fôrrommet og hun som ikke hadde fått lam ennå var trygt innlosjert i det lille huset i saueparken 🙂 .

Fikk ikke dratt fra gården før godt etter seks, men var verdt det 🙂 .

Fikk ikke tatt bilder fordi jeg var opptatt med å hjelpe til og mobilen var tom for strøm, men vet ikke hvor mange bilder jeg ville tatt uansett, var opptatt med å hjelpe til og foretrakk å fokusere på lammene heller enn å ta bilder med mobilen. Så får legge ut bilder av lammene som kom på søndag 😉 .

 

Når du føler deg som en druknet katt

Har funnet ut at jeg skal begynne å blogge på bussturer fra nå av. Pendler jo til og fra jobb, så har en del dødtid å fylle og ro til å tenke og reflektere, pluss at jeg gjerne har en del inntrykk etter en dag på jobb omringet av folk og dyr 😛 .

Liker bussen. Selv om turen er lang, og den føles jo kortere og kortere for hver gang jeg tar den. Pleier å sette meg helt bakerst, ta frem en bok og kanskje mobilen og høretelefonene mine, og bare slappe av. Får pløyd gjennom en del bøker for tiden 😉 .

Skrev et slags utkast til blogg innlegg på bussen, og renskriver det nå når jeg er på laptopen hjemme. Kjenner det funker bra, så blir nok flere sånne innlegg fremover.

 

Da sitter man endelig på bussen hjem etter en lang dag på jobb. Hadde to dagsentre på besøk idag som skulle ri, og det høljet faktisk ned konstant hele dagen. Det positive med så mye leiiing av hest er jo at dagen går fortere, og er jo selvfølgelig alltid koselig å være med hestene, men når det er dårlig vær og du går i oljehyre hele dagen, kjenner du at det hadde vært kjekkere å jobbe innendørs større deler av dagen.

Vi var også innendørs idag, når vi sorterte frukten vi hentet fra butikkene i Arna, gjorde klar fôr til hest og kviger, og fôret og møkket i fjøset, men mesteparten av dagen var utendørs. Vet at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, men høljregn hele dagen er slitsomt uansett hvor mye klær du tar på deg. Du går enten med ekle klamme hansker eller med kalde hender, du kjenner den våte hetten og kragen mot huden, alt som er utendørs eller går i bakken blir vått og møkkete, og du må enten gå i oljehyre-regnbukse utenpå klærne hele dagen eller gå med skikkelig våt arbeidsbukse. Er så deilig å ha lunsj og kunne ta av seg alt yttertøyet, og for den saks skyld å være ferdig for dagen og kunne skifte tilbake til de tørre klærne som henger i skapet. Godt det ikke er så dårlig vær i Bergen hver dag 😀 .

Gler meg til å komme hjem og begynne å tørke, og så er sci-fi-spillet Stellaris ute med ny oppdatering og utvidelespakke, så det blir nok å benke seg ned foran PCen for å utforske det ikveld 🙂 . Godt å ha noe å glede seg til. Apropos det så gleder jeg meg også skikkelig til helg 😛 .

Også deilig at det snart er påske, og jeg har en rolig uke i vente. Skal fremdeles sannsynligvis på jobb, men det er langt færre dagsentre som kommer i påsken, så vi får stort sett hele gården for oss selv, så vi får mer tid til å trene og gå tur med hest, gjøre forskjellig gårdsarbeid, og trene på å kjøre hest og vogn 🙂 . Blir sikkert koselig 🙂 .

 

Var utrolig godt å komme hjem og gå rett i dusjen, og så være innendørs resten av dagen, bare avbrutt av en kort tur med hunden. Føles alltid deilig å kunne slapppe av etter en lang dag, og kan vel se på det som en slags «belønning» du gjør deg fortjent til — at kosestunder på rommet, i sofaen eller foran peisen føles ekstra bra når du først kommer hjem.

Stellaris-oppdateringen var virkelig fantastisk, forresten. Musikken er fantastisk, de har gjort mye bra med selve spillet, og hele spillet føles som å spille en sci-fi-TV-serie som Star Trek 😛 . Kan absolutt anbefales, og kommer kanskje et blogginnlegg om spillet i nærmeste fremtid óg 😉 !

How to Train Your Pony

1263085_10153276607830422_1934345716_o.jpgDa jeg begynte på folkehøyskolen, begynte jeg å bruke en islandshest som het Jotun. Jotun var en god nybegynnerhest, snill og rolig, men likevel glad i fart og action når han var i humør til det. Noen dager måtte jeg jobbe med ham for å få ham til å gå like fort som de andre hestene, andre dager måtte jeg holde ham igjen når vi hadde hevet oss på hestene og sto og gjorde oss klare til å dra på tur, for han ville bare begynne å løpe.

Ble kjempeglad i Jotun og fikk et fint bånd til ham, og selv om han selvfølgelig fremdeles har en spesiell plass i hjertet mitt, vokste jeg vel etter hvert fra ham. Gikk over til en annen islandshest som het Snotri, som var litt mer arbeidsvillig, og også skulle vise seg å passe meg ypperlig fordi han var like glad i sprangtrening som meg 🙂 . Snotri var like snill og godslig som Jotun, og lot meg alltid gi ham en god klem når jeg slapp ham ut på beitet etter trening. Brukte likevel fremdeles Jotun innimellom, og på slutten av året valgte jeg å la det stå «Øyvind og Jotun» på genseren min fra hestelinja 😉 .

De ser kanskje ikke sånn ut før du blir kjent med dem, men hest og ponni har veldig mye personlighet, og ponnien du jobber med kommer til å ha sine særtrekk og et sett med ting du må ha i tankene og jobbe med når du jobber med ham eller henne, pluss at de selvfølgelig har følelser og behov som mennesker og alle andre dyr. Kjemi har mye å si, både for ponnien og deg, og hvert dyr sine utfordringer.

Tror min første skikkelige utfordring med hest var da vi trente på en oppvisning vi skulle ha for skolen. Jeg red på trofaste Jotun, men problemet var at hestene ble så giret av å trene oppvisning at Jotun begynte å bølle skikkelig med en annen hest. Hadde knapt nok sittet på en hest før skoleåret, så hadde jo ikke sjangs til å si ifra og få kustus på ham når han sparket etter den andre hesten når den kom for nær oss, så det ble til at jeg red en annen hest på oppvisningen, så Jotun fikk ha en erfaren ridelærer på ryggen 😉 .

11917893_1732741446963130_1923301745_n

Etter folkehøyskolen begynte jeg til slutt å jobbe på gården på Garnes, hvor ponnien jeg skulle ende opp med å bruke mest var en herlig lynghest ved navn Skåtes Emir. Det var her jeg tok steget fra snille skolehester til mer krevende hester. Emiren var bare 10 og hadde fremdeles unghestfaktene i behold. Den dag i dag husker jeg ham nærmest som en veldig hengiven hundevalp, men vel og merke en hundevalp på 500 kilo.

Han var alltid kjempeglad for å se meg, og viste det ofte ved å komme bort til meg og «stange» meg med mulen når jeg kom inn i luftegården, og han kunne bli skikkelig sjalu hvis jeg koste med eller hentet ut en annen hest enn ham. Når jeg skulle børste eller leie ham, satte han i gang med lekebiting. Var han spesielt full av energi, var leiingen mer preget av hopping og dansing enn å gå rett frem. Da var det om å gjøre å ha et godt tak i leietuet eller grimen, gjøre seg staere enn hesten, og si klart ifra. Likte ikke å bruke kjetting eller andre «hjelpemidler» for å , så ble til at jeg måtte ha noen lengre «diskusjoner» med ham når han skapte seg 😀 .

Etter hvert ga han seg med biting, dulting, og generell tulling når jeg leide ham, og vi fikk et utrolig godt og nært vennskap. Selv om han var et hakk villere enn de skolehestene på Jørum gård, merket jeg at brukte tryggheten og kunnskapene fra folkehøyskolen til å klare å håndtere ham stort sett uten problemer, og med unntak av når han bet eller jagde andre hester fordi han var sjalu, var han aldri aggressiv. Vi passet veldig godt sammen og jobbet godt ilag, og vi utviklet fort et varmt og nært vennskap.

13221411_10156939219030422_5995181076264215970_o
«Jeg aaaner ikke hva som er skjedd med stokken, den var sånn da jeg kom!»

Hest og chill

Den tette kontakten jeg fikk med ham var rørende. Jeg husker en gang fra begynnelsen av skoleåret da jeg skulle ta inn en annen hest enn Jotun, og han kom gående bort til meg på beitet for å hilse på. Ble litt rørt da, men ble desto gladere da jeg ble kjent med Emir og han hver morgen kom bort til meg for å hilse på og få litt kos når jeg gikk forbi innhengningen deres når jeg kom på jobb, og fikk noen ganger litt vondt av ham da jeg måtte forlate ham og han ofte sto og så etter meg.

Dessverre hadde Emir en skade allerede da jeg ble kjent med ham, og den ble verre utover året. Til slutt måtte han tragisk nok avlives. Jeg begynte å bruke Blues, den andre lynghesten på gården.

Blues er like kosesyk som Emir, og vi har fått et omtrent like tett vennskap, men selv om han også er ung, er han langt mer rolig, på godt og vondt. Utfordringen med ham, bortsett fra at han er usedvanlig makelig anlagt og liker best å gå i daffetempo og ta seg så mange pauser som mulig, er at han er veldig utrygg og sårbar, spesielt når han står bundet fast, så jeg måtte ta det rolig og skånsomt når jeg salte på ham. Merket dog at han ble mer og mer rolig jo bedre han ble kjent med meg og vi begynte å fungere som et godt team, og han er også omtrent like kosesyk som Emir var, om enn i langt mindre bøllete former 😉 .

Ble selvfølgelig, uungåelig, skikkelig glad i Blues óg. Han er ikke Emir, men han er en snill og god hest som er veldig lett å ha med å gjøre, og roen hans smitter lett over på meg.

IMG_20160530_181117
13556826_919531578155244_992033742_n

Vår.jpgEtter å ha brukt Blues en stund gikk jeg opp et hakk eller to til i vanskelighetsgrad og begynte å bruke fjordhesten Molnar. Molnar er veldig langt unna en rolig og føyelig skolehest. Han kan være morgengretten og generelt sur og grinete, spesielt når han er sulten, han elsker å prøve å stikke av, og han er sta som, vel, en fjordhest. På toppen av det så har han lett for å kveppe når vi rir eller leier ham.

Han er en sann fryd å ri, og elsker å løpe, men han elsker også å teste grenser, spesielt med usikre ryttere eller folk han ikke kjenner. Det spesielle med ham er dog at han også er utrolig snill, og kan være kjempekosete og godslig, og når han først har respekt for deg, er det utrolig hvor flink, rolig og pliktoppfyllende han kan være. Kan gå bort til bukken jeg pleier å tjore ham fast til og ta av ham hodelaget etter å ha brukt ham, og oppleve at han bare står der og lar meg ta frem grimen og sette den på ham, uten å prøve å stikke av. Stikker han likevel først av, løper han gjerne bare ned til nærmeste jorde og spiser litt gress, og så får du lov å «fange» ham og leie ham opp igjen når du kommer bort til ham. Han er egentlig glad i folk, og når han er i det godslige hjørnet, kan han godt legge hodet i hendene dine og slappe helt av.

Throwback

Dette er tingen med hester, at de har så mye personlighet og er så forskjellige, og at det er viktig å finne en hest som passer deg og som du får til kjemien med. De er ikke hengivne som hunder, men de er heller ikke «overlegne» som katter, jeg syns egentlig de minner en del om mennesker i måten du former bånd med dem over tid på, og det faktum at du gjerne jobber eller trener ilag med dem og blir et lag gjør at du får et spesielt forhold til dem du ikke får hvis du bare bruker hunden din som kjæledyr. Du må få dem til å gjøre som du sier, men samtidig kunne mye om hvordan de tenker og hvorfor de gjør så de gjør, så du ikke er urettferdig mot dem eller gjør dem vondt uten å mene det. De er kjempeflinke til å lese oss, men vi er ikke alltid så flinke til å forstå dem.

Endelig tur på hesteryggen igjen

16683428_10158352735200372_1349089264_n

Har nettopp hatt en fantastisk fjelltur med en god venn på gården. Valentinsdagen har jo kommet og gått, og jeg har stukket ut på en date med denne kjekke karen her 🙂 !

Vi salte opp lynghest Blues (bilde) og fjordhest Molnar i perfekt vær og satte av gårde på tur opp en sti forbi Garnes VGS. Blues er egentlig litt uvant med både trafikk og ulendt terreng, så vi var litt spente på hvordan dette skulle gå 😉 . Etter å ha leid hestene langs rundt 50 meter med vei, svingte vi av og begynte oppstigningen forbi skolen.

Var bitte litt isete noen steder, noen partier med ganske steinete terreng, og et par steder det var litt bratt, men Bluesen tok alt på strak hov. Det var til og med steder hvor han kunne velge mellom å gå på flat sti og steinete underlag, og han valgte sistnevnte. Skogsterreng skule vise seg å være null problem for den rolige og trofaste ponnien «min».

Han følte derimot fremdeles at han måtte være litt «sta ponni», så jeg måtte stoppe og «diskutere» med ham flere ganger når han stoppet og prøvde å snu 🙂 . Så er han jo også rimelig sosial og nysgjerrig på folk, så ble en pause eller to når folk skulle hilse på ham. Er det noe som er sikkert med Blues, så er det at han aldri har det travelt. Dessverre gjaldt ikke det samme for oss, for vi måtte hjemover til hestene skulle fôres, så vi stressa bitte litt når Blues var på sitt staeste. Jaja.

16754824_10158385039000372_941653970_nFulgte stien oppover et stykke før vi kom til et skikkelig steiene parti, som gjorde meg litt nervøs for turen ned, men som Blues tok med den største ro. Hadde hoppet av og leid ham rundt noen isete partier, men ble i salen når han gikk oppover denne gangen, og bare lot ham plassere høvene der han ville. Begynner å bli en stund siden jeg har vært på en skikkelig skogstur på hesteryggen, men følte jeg ble mer og mer rolig og avslappet etter hvert som Blues vant tilliten min som «skogshest».

Etter det steinete partiet kom vi først til en gård hvor vi hadde «photoshoot», og så fortsatte vi inn i et skikkelig idyllisk nabolag hvor jeg hadde elsket å bo.

 

Fikk ikke tatt bilder fordi mobilen var tom for strøm, og jeg turte ikke begynne å fikle med det klumpete kameraet mitt på hesteryggen 😉 , så legger ved et Street View-bilde.

Garnes Idyll1.png

Hadde vært så fantastisk å bo her og begynne dagen med en fin skogstur når jeg skulle på jobb 🙂 . Været var fremdeles så fint som på bildet, og det var en del blide folk ute og gikk. Men så kom vi til denne sideveien:

garnes-idyll2

Her ble det plutselig skummelt å være liten fjordhest. Halvveis oppe oppdaget Molnar plutselig et menneske bak hekken, og da var det bare å ta beina fatt. Fjordhesten snudde 180 grader rundt og tok en tre-fire skritt i gallop til han mente han var på trygg avstand, og Blues som kom bak oppfattet kjapt at det var fare på ferde og snudde og løp omtrent synkront med Molnar.

Heldigvis var det visst ikke et så farlig menneske likevel, for det ble med de tre-fire skrittene før begge stoppet igjen og vi kunne fortsette. Skulle ikke bli noe mer dramatikk på turen, og straks etter måtte vi rytterne be hestene vende mulen hjemover fordi klokka begynte å bli mange. Tror det var helt greit for både Blues og Molnar 🙂 .

Hadde grudd meg bitte litt til det steinete partiet på veien ned, men Blues var roen selv. Ga ham noen hint om hvor han burde gå, men han var virkelig helt uanfektet, og gadd ikke engang ta de letteste løsningene på vei ned. Var et skikkelig steinete parti, og ikke en jevn nedover – noen steder var det smalt, noen steder gikk det plutselig 20-30 centimeter rett ned fra steiner. Molnar var «lett på hoven» og hoppet og småløp litt nedover, men Blues tok det skikkelig med ro også i nedoverbakke. Var nesten så jeg ikke merket hvor bratt det var der jeg satt i salen.

Vel nede var det bare å sale av og dele ut belønnings-epler før hestene ble leid inn i luftegården og fikk rullet seg og hevet seg over en veldig velfortjent middag 🙂 .

Var deilig å være i skog og mark på hesterygg igjen, og også kjekt å få ridd en tursti som jeg har hatt lyst til å få utforsket. Føler óg at det var godt for både meg og Blues å få pushet grensene våre litt, og jobbe i litt smårøft terreng. Er jo en stund siden jeg red i skog og mark med folkehøyskoleklasen, og Blues er vant med grus- og asfaltveier, men han bestod virkelig prøven med glans, og viste ikke noe tegn til å være usikker eller redd 🙂 .

pict0579
To svette etter tur 🙂 !
pict0584
…og endelig ble det middag 😀 !

Fotnote: bruker hest og ponni om hverandre om Blues, siden han rasen kalles lynghest, men lynghesten i likhet med islandshesten egentlig er en ponni.