Går gjennom gamle innlegg igjen

Gir bloggen enda en liten overhaling. Har gått gjennom alle kommentarene og fjernet alt av «tilbaketråkk», som er kommentarer under innlegg som viser hvilke innlegg som lenker til dem. Syntes bare de ble vel rotete etter hvert, spesielt under innleggene som har mange innlegg som lenker til dem.

Jeg har også lagd en ny emneknagg som heter «Psykisk helse», og driver og leter gjennom innleggene mine etter tekster som passer. Bruker den litt løst, så tekstene så langt er alt fra faktainnlegg til anmeldelser av spill, til personlige innlegg som kanskje kan være interessante for andre å lese. Har også en god del innlegg å gå gjennom, så dette er en pågående prosess.

Tror også jeg lager emneknaggen «seksuelle overgrep» etter hvert, siden det også er et tema jeg er veldig engasjert i. Hvis noen har forslag til andre knagger er det bare å hyle ut i kommentarfeltet.

Har ikke skrevet så mange personlige innlegg nylig, fordi det (fremdeles) ikke skjer all verden i livet mitt for tiden, men vi får se hva som skjer.

#norskdugnad

Har lest noen avisartikler nylig om hvordan det norske språket er under så sterkt press fra engelsk, så har bestemt meg for å innlede en liten #norskdugnad her på bloggen i hverdagslivet. Prøver å utfordre meg selv til ikke å bruke så mange engelske ord og uttrykk her i bloggen, og istedenfor vri hjernen for å finne gode norske ord å bruke isteden. I tillegg har jeg tenkt å begynne å skrive til firma og be dem bruke ord og uttrykk som «for en begrenset periode» istedenfor «limited edition», og takke de som faktisk gjør det.

Vet dette er en blogg som ikke når ut til så veldig mange, og er også borte fra sosiale medier, ikke at jeg hadde allverdens følgere der heller, så vet jeg ikke akkurat kan start en folkebevegelse, men kanskje jeg kan inspirere en person eller to.

Hvis nok folk engasjerer seg, kan vi kanskje gjøre norske uttrykk mer trendy (whoops), og få folk til å utfordre seg selv til å finne norske ord og uttrykk istedenfor å «fornorske» engelske ord. Jeg minnes litt om det gamle uttrykket om at folk banner fordi de ikke har et stort nok ordforråd, og føler at det kanskje blir litt sånn med engelske låneord også. Vi kommer ikke på et godt norsk ord, men så har vi hørt et engelsk uttrykk som passer, og så bruker vi det, gjerne etter å ha «skrevet det om» til norsk, som for eksempel «capable» til «kapabel».

Vi bor i et samfunn og en verden som blir stadig mer internasjonal, på godt og vondt, og det hadde vært veldig trist om det norske språket skulle forsvunnet til slutt. Så la oss gjøre det vi kan for å holde fast på det.

Trenger tips til «koselige» bøker

Audible-kontoen min e full av Stephen King-bøker, og vil ha et par «harmløse» og koselige bøker å skape av med på tunge dager.

Jeg tror jeg kjøper A Street Cat Named Bob, som jeg allerede har lest og vet er veldig koselig, og jeg har allerede True Spirit: the Aussie Girl who Took on the World, som handler om 16 år gamle Jessica Watsons jordomseiling i den rosa seilbåten Ella’s Pink Lady, og har skikkelig positiv, engasjert og humoristisk tone.

Så hvis noen har forslag til bøker uten noe særlig dramatikk, som bare er koselige eller gjør det glad eller rørt, så hyl ut i kommentarfeltet 😉!

Oppdatering: endte opp med A Street Cat Named Bob og et «gjensyn» med den første Harry Potter-boka. Begge anbefales 😉 .

Hvorfor vi trenger kvinnedagen

Okei, så jeg er en stor fan av «Paradox-spillene», en serie strategispill som fokuserer på hver sin tidsperiode, og Hearts of Iron IV, som omhandler andre verdenskrig, fikk igår en større oppdatering som het Waking the Tiger og fokuserte på Kina, den kinesiske borgerkrigen og krigen mot Japan. Oppdateringen endret og la til veldig mange ting, men blant dem var at Paradox la til noen historiske kvinner fra tidsperioden og et par «kvinne-relaterte ting», som å la spillere la kvinner arbeide i fabrikker. Du kan lese innlegget her.

Som Cecilie i på Krisemaksimering sa da jeg delte dette der, er ikke spillverdenen akkurat kjent som noen høyborg for likestilling og respekt for kvinner, og kanskje jeg bare ikke besøker disse miljøene ofte nok, men seriøst: det er lenge siden jeg har sett så mange nazister, Trumpkins, menn-som-er-redde-for-kvinner og nettroll generelt på ett sted. Tråden jeg lenket til over satte visstnok omtrent rekord i antall anmerkninger gitt av moderatorene for upassende innlegg, og Steam-komentarfeltet er enda verre. Vet ikke om jeg trenger legge ut utdrag engang, bare les fra start til slutt. Og kommentarene som er igjen er de Paradox ikke slettet, de som ble fjernet var enda verre.

Oppsummert for de som ikke orker/gidder/har tid/kom til denne bloggen for å lese om helt andre ting og er oppgitt over dette innlegget: trollene mener at kvinner ikke har noe å gjøre i dataspill (fordi omtrent bare gutter spiller dataspill, ifølge ett av trollene), spesielt ikke krigsspill, og det er veldig krenkende å ta dem med fordi det helt sikkert er en del av en større «agenda» og fordi det av en eller annen grunn er nedverdigende ovenfor de andre som slåss og bidro under andre verdenskrig. Pluss veldig mange politiske uttrykk jeg ikke engang er helt sikker på hva betyr. «Virtue signalling» går igjen, for eksempel. Feilstavingen av kvinner til «wamen», fra en fyr som gnåler ustanselig om at de hører hjemme på kjøkkenet, er også ganske interessant.

Men i hvert fall: dette var min påminnelse om hvorfor vi trenger kvinnedagen.

For hvis det at noen legger til noen få berømte kvinner i et dataspill er nok til å gjøre mennesker så sinte, opprørte, og krenkede, da har vi en vei igjen å gå.

Anbefaling: Kedi

Tror alle går inn på kattevideoer på YouTube, men hva med å ta den helt ut og se en hel halvannen times dokumentarfilm om katter? Så Kedi med en gårdskollega igår, og ville bare anbefale den som en utrolig koselig film du bare kan slappe helt av og kose deg med. Handler om løskatter i Istanbul og de som lever side om side med dem. Dette er et tema som en lett kunne laget en alvorlig og dyster film om, men Kedi er bare en kosefilm for dyreelskere. Noen ganger trenger du ikke mer enn det 🙂 .

Konseptet høres kanskje litt kjedelig ut, men hele filmen er fantastisk filmet fra start til slutt, og jeg var storfornøyd da jeg gikk ut av kinosalen.

Også plusspoeng for at noen har laget en sånn film som finner sted i Tyrkia akkurat nå. Med alt styret om uro i Tyrkia, og frykt for «de andre» og fundamentalistisk islam, er det deilig å se en film som fremstiller «vanlige tyrkere» og Istanbuls hverdagsliv.

Hvis du har en dårlig dag, eller bare trenger å koble av og nyte en fin og koselig film — se Kedi. Bare ta med klesrulle i tilfelle filmen røyter.