Litt om kildekritikk

Har sett en del sjiraffer på Facebook for tiden, noe som nok har en sammenheng med at noen har spredt en gåte, og svarer du feil på den via melding, må du bytte profilbildet ditt til en sjiraff. En eller flere personer har altså klart å sette igang en liten bølge, og sitter sikkert med rette og koser seg over hvor mye oppmerksomhet ideen hans/hennes/deres har «tatt av». Hva skjer så? Jo, andre ser all oppmerksomheten og finner ut at de skal ha sin del av kaka.

En kar med egen blogg bestemte seg for å publisere en sak om hvordan hackere ser passordet til alle som legger ut bilder av sjiraffer på Facebook. Bloggen ser ikke akkurat kjempeseriøs ut, med en halvnaken kvinnekropp smurt ut over forsiden og overskrifter med bare STORE BOKSTAVER, og forfatteren oppgir ingen kildehenvisning på sitatet han har lagt ut på bloggen sin om farene ved sjiraffbilder. Tok et kjapt Google-søk og fant ut at det eneste stedet på nettet man fant dette sitatet var nettopp på denne mannens egne blogg — altså har han mest sannsynlig plukket det ut av tomme luften. Jeg la igjen en kommentar hvor jeg påpekte dette, og den kom selvfølgelig ikke gjennom — nok et tydelig tegn på at forfatteren bare er ute etter at bloggen hans skal få så mange treff som mulig.

Siden jeg ser at mange likevel velvillig spammer tulleteksten hans på Facebook, fikk jeg lyst til å skrive litt om dette med kritisk tenking. Hovedgreien er at om du kommer over et kjedebrev uten kilde, er det veldig ofte bare tull, faktisk spesielt når det gjelder alvorlige tema. Du kan veldig ofte dobbeltsjekke sannhetsgehalten i ting du kommer over ved å gjøre enkle Google-søk på fraser av tekstene. Er kjedebrevet bare tull, vil du mest sannsynlig snuble over kritiske nettsteder, som det legendariske Snopes, som påpeker dette, og gjelder det alvorlige forhold, som at Facebook kan hackes ved å få folk til å dele bilder av sjiraffer, er dette noe store sikkerhetsselskaper og nettaviser ville snappet opp og lagt ut advarsler om — det ville ikke vært nødvendig for folk å måtte spre ordet med jungeltelegrafen.

Vær alltid kritisk til ting du kommer over på nettet, og tenk deg alltid om to ganger før du deler ting. For en stund siden delte folk en savnet-melding hvor en ungdom som hadde stukket av fra institusjon ble identifisert med fullt navn og bilde, samt detaljer som at «hun IKKE er flink til å ta vare på seg selv» og at hun mest sannsynlig var på vei til belastede miljøer i Oslo. At dette må ha vært veldg ubehagelig for henne, og at det mest sannsynlig har ødelagt for hennes jobbsøkingen hennes i årevis fremover i og med at arbeidsgivere bruker Google stadig oftere, ser ikke ut til å ha brydd verken de som la ut meldingen eller de talløse menneskene som delte den. På samme måte kan det av åpenbare grunner være direkte farlig å ukritisk dele råd som angår trygghet eller helse, som dette falske kjedebrevet om hvordan du unngår å bli voldtatt. Jeg skjønner at de fleste som sprer ting gjør det i beste mening, og jeg har selvfølgelig delt ting jeg ikke burde delt selv, men vær så snill, tenk deg om fem sekunder før du trykker på den blå knappen på Face.

Bilde 1: Great Plains
Bilde 2: opprinnelig kilde ukjent

Høstferie, og ikke stort mer

Er nå plutselig over halvveis gjennom denne fantastiske høstferien, og jeg har i beste dokumenterealtjeggjørpåblogg-stil har jeg laget en liste over hva jeg har tatt meg til her i hjemlandet Bergen:3:

1. ikke en dritt.
2. coming soon

Okei, så jeg har drevet med et par ting. Jeg har feiret bursdag og spist kake og åpnet presanger:

Og ja, jeg vet jeg burde ha støvsuget gulvet før jeg tok dette bildet :p

Jeg har sovet, mye og lenge (og det føltes faktisk så godt å koble av at jeg opplever at jeg ikke bryr meg om at jeg snur døgnet), jeg har endelig fått kommet meg til legen for en stygg hoste jeg sliter med og blitt satt på hostesaft- og antibiotikakur, og i dag pakket jeg ned trapesen og luftakrobatikkhåndbøkene jeg ikke fikk tatt med meg i august, så kommer forhåpentligvis til å bli mye flyving i både trapes og gymtau på folkehøyskolen i fremtiden sammen med de som vil henge seg på🙂. Gleder meg både til å trene og lære bort!

Blir et ork å dra hele veien tilbake til Grong allerede til helgen igjen, men det er heldigvis en del dager til ennå, og skal tross alt bli utrolig godt å treffe alle folken-vennene mine igjen når jeg først er fremme, minus de som er og farter rundt i Europa på skoletur, selvfølgelig😦. En liten hestejenteklassekameratfugl har også hvisket til meg at det snør der oppe nå, så da har jeg også det å glede meg til (selv om det selvfølgelig skal bli vått og varmt igjen akkurat når jeg kommer tilbake:p)!

Stille

Du vet det er folkehøyskole du går når du savner folkene dine etter bare én dag borte fra dem😉! Satte meg på toget fra skauen med en drøss andre på fredag og har tilbrakt første dag av høstferie i Bergen med å gjøre på absolutt ingenting, og kjenner det er en utrolig overgang å dra fra å nesten bo oppå andre mennesker i internatbygg og ha fag og aktiviteter med dem så og si hele dagen, seks dager i uka, til å ha det helt rolig og stille rundt meg, og ikke bare kunne gå ut døra for å treffe venner og finne på ting. På folken er det alltid noen å sende en melding til, om du ikke bare stikker bort på røykehjørnet og setter deg med folk og begynner å skravle, eller blir med på brett- eller kortspill på fellesrommet eller i peisestua.

Tre fine 😉

Er ufattelig at halve høstsemesteret er borte allerede, og føler at året går så altfor fort! Sitter på en måte både med en følelse av at jeg nettopp har begynt på skolen, og av at jeg har gått der en evighet. Du kommer så utrolig tett innpå folk på en folkehøyskole, vi lærer hverandre å kjenne så utrolig godt, både i forhold til personlighet, fortid, og ting forskjellige sliter med, og det er vel derfor du får følelsen av at du har kjent alle kjempelenge.

Er tøft å tenke på at vi plutselig bare skal spres for alle vidder igjen allerede i mai, men kommer jo til å holde kontakten med de nærmeste i tiden etterpå. Tror det blir «ny start» i Trondhjem på meg etter folkehøyskoleåret, blir nok å bygge opp arbeidserfaring en stund før jeg eventuelt finner ut hva jeg vil studere videre i fremtiden. Men i mellomtiden har jeg mange måneder foran meg med hest i fokus på verdens fineste gård!

Mordere, pyromane og regnværsdager

Er blitt skummelt å gå fra punkt A til punkt B på skolen for tiden! Alle vi elevene er blitt innmlemmet i et slags rollespill som på godt norsk heter «Assassin», som rett og slett går ut på at alle har en person som er ute etter dem, og en de skal «ta av dage» selv. Du «dreper» målet ditt ved å ta i vedkommende og fortelle ham at han er død, men haken er at du bare kan gjøre det i enerom, fordi attentatmannen selv «dør» istedenfor offeret om noen blir vitne til «mordforsøket».

Spillet har medført at jeg ikke kan gå og henge opp tøy i vaskekjelleren uten 10 minutters planlegging, at jeg noen ganger sniker meg ut branntrappen når jeg skal ut av internatbygget, og at elevene beveger seg utendørs i grupper istedenfor å gå alene. Blir spesielt interessant å skulle være i stallen igjen i morgen, for da må vi være alene og dermed veldig sårbare store deler av tiden. Håper personen som skal «drepe» meg ikke går i klassen min😉!

Tenker en heldig bieffekt av leken er at gutta får erfare hvordan mange jenter faktisk har det hele tiden — å ikke tørre å gå visse steder alene, og alltid å måtte kikke seg over skulderen og være årvåken når en er ute. Kanskje det får noen til å tenke 😉?

Ellers går det litt opp og ned — det er fantastisk å gå folkehøyskole igjen og endelig kunne drive med hest (innimellom tar jeg meg faktisk i å føle at jeg har blitt gladere i hest enn i hund!), men har noen tunge stunder òg, hvor jeg omtrent bare vil låse døra bak meg og bli liggende i senga… i dag var i tillegg en litt rar dag, i og med at rektor under morgensamlingen med en veldig alvorlig mine fortalte oss at noe hadde skjedd i løpet av siste festkvelden, at all undervisning var avlyst, at politi og media var involvert, og at vi måtte holde oss på og rundt internatene. Trodde minst at noen hadde blitt utsatt for et overgrep eller noe, men senket skuldrene en del hadd da det viste seg at det «bare» var en gjeng fra folken som hadde funnet ut at de skulle sette på et doanlegg på en rasteplass i fylla. Dette skjedde selvfølgelig akkurat samme dag som en eller annen slags alternativ dame skulle komme og vise oss kunstene sine på en hest i stallen, noe vi selvfølgelig gikk glipp av, og bare for å muntre oss enda mer opp har regnet sildret i stort sett hele dag. Ble i alle fall i bedre humør da jeg fikk feira bursdagen min med muffins med klassen i peisstua :3 .

Så nå er det bare å «chille» ut kvelden, har gjort unna valgfag matlaging og håper det skjer mye spennende fremover som jeg kan skrive om😉! Snakkes!

Tanker fra en hestejentegutt

Mobilen vekker deg tidlig; allerede klokka kvart på åtte skal du ta turen gjennom duskregnet til spisesalen og smøre deg matpakke, helle i en kopp kaffe, og presse i deg to brødskiver du egentlig ikke har lyst på fordi du aldri er sulten når du nettopp har våknet. Etter morgensamling og busstur til stallen løper dere opp i garderoben for å bytte til stall/rideklær. Det er kjempesosialt å skifte med oppunder et dusin jenter i samme rom, og det er alltid like deilig å åle seg inn i den iskalde ridebuksa som alltid er like kjekk og bekvem å ha på, spesielt når du står og skraper skitt ut av hestens høver med rumpa i sky.

Ferdig skiftet er det ut for å forsere hinderløypen av såpeglatt gjørme, hesteruker, sølepytter og elektriske gjerder for å hente inn dyret, som i ditt stille sin vinner sløyfe i kategorien verdens skitneste hest. I stallen pusser du så kilovis med skitt og støv ut av hestepelsen, du børster hestehalen etter alle kunstens regler, og du skraper skitt ut av høvene med rumpa i sky. Så går du og henter sal og hodelag. Du kan sette på utstyret på tusen måter, bortsett fra den som er riktig, og prosessen tar på magisk vis alltid to minutter mer enn du har til rådighet. Allerede er du sliten og svett, og du har ikke engang begynt å ri.

Eget bilde

Det er i slike øyeblikk, mens du veldig godt vet at dette kommer til å vare et helt skoleår og tankene vandrer hen til en kjent låt av Øystein Sunde, at du spør deg selv:

«Hva tenke jeg egentlig på da jeg søkte meg inn hit? Hvorfor i alle dager bestemte jeg meg for å drive fulltid med hest?!»

Men så, litt senere på dagen, er du kanskje på vei til ridehallen med din firbente bestevenn, en nå gullende ren islandsvallak som jo også er veldig godt å ha og dulle og kose meg når du er trøtt eller deppa. Solen skinner fra skyfri himmel enda det var grått og surt dagen før, den hengivne gårdshunden kommer logrende og vil ha kos, og rundt deg går det hestefolk, hester og ymse gårdsdyr i en atmosfære av ustresset harmoni. I løpet av ridetimen kjenner du at nok en ting endelig sitter, og du får kanskje oppleve et adrenalinkick uten like der du troner trygt i salen på islandshest i full gallopp, mens du kjenner at du bruker hele kroppen for å holde balansen og styre hesten. Det er da du kjenner at du lever — og det er da det nok en gang går opp for deg:

«Å ja.

Derfor.»

Bildet er av en annen klassen enn min.

Trondhjem, kjære Trondhjem!

Utsikt fra restauranten i toppen av Tyholttårnet, Trondhjem
Likte de gule «elvatunet-husene» fremst i bildet :p

Har da hatt min første frihelg, som jeg tilbrakte i fantastiske Trondheim. En av stipendiatene på skolen kjørte til bartebyen i egen bil og lot oss sitte på mot at vi var med å betale for bensin, så vi ble en koselig gjeng på fem som underholdt hverandre på veien med musikk, skravling og «gul bil». Fikk ikke vært med dem i Trondhjem, alle skulle hovedsaklig hver til sitt, men fikk truffet igjen tante, onkel, kusine og bestemor, og fikk vært med en gammel venn fra jeg ikke har sett på evigheter som jeg gikk høyskole med i Sogndal:

Herligste Isabelle sammen med verdens største kaffekopp,
på rosakafeen «Fairy Tale» i Trondhjem

Er godt å få truffet gamle venner igjen, er glad jeg har Trondheim som «nabo» når jeg bor her i Grong🙂 — Bergen blir bare litt vel langt å dra frihelger, og føler jeg har vært for lite med slekta i Trondheim, så er flott å bare kunne hive meg i en bil eller på et tog og være i byen rundt tre timer senere🙂. Spesielt Isabelle var det godt å se igjen, er alltid godt å treffe igjen folk som du har tilbrakt mye tid sammen med, og så ikke sett på lenge fordi dere har flyttet til hvert deres sted. Er i en fase av livet hvor jeg flytter mye, og da blir det lett sånn at du danner deg mange nye vennskap bare for så å miste mye av kontakten når tiden er inne for å dra videre i livet.

I tillegg til «gjenforenings-bingo-kaffe-skravling-og-byvandring» med ‘belle ble det også tid til ymse påfunn med slekta. Fikk til og med tatt et besøk opp til Egon-restauranten øverst i Tyholt-tårnet med tante, onkel og kusine før det var ned i sentrum igjen for å møte skolekameratene og ta fatt på hjemveien, som føltes atskillig kortere i kveldsmørket. Så var det bare å hive seg i seng før skolehverdagen begynte for fullt igjen klokka kvart på åtte neste morgen. Er i gang med vår første ordentlige uke, og gleder meg til å begynne på skikkelige rideturer og møte på valgfag vi ikke har fått startet opp før nå.

Kjenner også det er deilig å blogge igjen, driver og jobber med et par innlegg utover «hverdagsinnleggene». Det kommer snart en sirkusdisiplin-tekst om voltige og et innlegg hvor jeg sammenligner Fjordane og Namdals FHS😉, og helt sikkert enda noen flere!

Stå på!