Trondheim og sirkuslandsbyen

«Fuglerede» i improvisert trapesrigging 😉

Har hatt noen flere lyspunkter etter en veldig passiv sommer, har hatt en trøtt og depressiv periode og for det meste ikke orket så veldig mye, og har ikke akkurat hjulpet med masse stress rundt søknader om studier og bolig. Har egentlig bare gått og gledet meg til høsten og til å flytte ut igjen. Bergen og jeg er ikke akkurat bestevenner, og jeg vil egentlig bare videre så fort som mulig. Og i dag gikk jeg inn på samordnaopptak.no og fant ut at jeg hadde kommet inn på førstevalget mitt, en bachelorgrad i sosialt arbeid i Sogndal. Håper virkelig at det blir til noe, vet at politiattesten ikke blir noe problem, har ikke akkurat funnet på så veldig mye faenskap i livet, men er spent på hvordan helsesjekken vil gå. Krysser fingrene.

Uansett, fikk plutselig en telefon for noen dager siden om at de hadde fått en pause fra oppussing og ville ha besøk, og at jeg kunne troppe opp allerede neste dag, og da var det bare å hive seg rundt og pakke. Glemte å ta med klatreutstyr, men fikk med meg den kjære trapesen min, og det ble til at vi fikk hengt den opp i et gammelt forlatt dissestativ utenfor den gamle leiligheten til mormor. Var ikke akkurat optimale forhold med mindre enn to meter å gå på, men nok til at vi fikk hatt det kjempegøy en god stund. Har en del å lære vekk i trapes etter et år på «sirkus», selv om trapesen egentlig er for stor til kussen så det var noen figurer hun ikke fikk til, men hun er til gjengjeld langt bedre enn meg i turn og stretching, så vi fikk lært av hverandre. Skulle ønske jeg var myk 11-åring igjen…

Etter noen timer stengte barnehagen kussen sin familie bor rett ved siden av, så vi stakk bort dit og hengte opp trapesen i det store dissestativet deres. Fremdeles langt fra ideelt, på Fjordane hadde vi jo fire-fem meter under taket, så vi måtte heve og senke trapesen hele tiden avhengig av hvilke kunster vi skulle trene på, men en gigantisk forbedring, og vi fikk skviset inn opptil flere treninger hver dag. Kussen er blitt hel-hekta og var veldig god å ha som pådriver, selv om iveren gjorde at oss andre nesten måtte småkrangle med henne for å få tid i trapesen.

«A step up»

Kjente godt at jeg er ute av trening, holdt på å falle ned når jeg gjorde figurer som jeg klarte rimelig bra da jeg gjorde solonummeret mitt på Fjordane. Håper jeg får trent mer i fremtiden og vedlikeholdt det jeg kan. Når jeg kommer til Anywhere-But-Bergen håper jeg å finne en gymsal eller noe hvor jeg kan henge opp trapesen så jeg kan trene skikkelig!

Et utrolig vakkert syn etter månedsvis uten luftakrobatikk 🙂

Var koselig å treffe igjen trønderne mine igjen, og fikk benket oss til med avslutningsforestillingen vår med tante, kusine og mormor. Tante og kusine hadde sett gjennomgangene hos oss, men tror det var kult for dem å se det ferdige showet, inklusive endringene vi hadde gjort siden de var på besøk. Mormor hadde ikke sett noe av forestillingen, og storkoste seg. Føltes godt å bruke sirkus til å spre glede;).Driver nå og bestiller togbilletter til lyspunkt nummer tre i Sarpsborg, hvor det skal holdes sirkuslandsby i slutten av måneden. Sirkuslandsbyen er Norges største sirkusfestival, og de er for øyeblikket i Sarpsborg og holder sirkuslaboratorier og forbereder til festivalen som skal åpne ved månedsskiftet. Fikk høre at de trenger frivillige, så da skal jeg bort og bære vann til elefantene!

Det vil si, siden de ikke har elefanter eller andre dyr, spurte de om hjelp fra folk som kunne opptre, undervise, sjekker billetter før arrangementer, rydde og vaske sirkustelt, jobbe i kafeen, eller hjelpe til med å henge opp plakater og dele ut flygeblader. I retur tilbyr de gratis overnatting, et gratis måltid om dagen fra kafételtet, fri tilgang til alle arrangementer, og selvfølgelig en attest (skjønt jeg ikke helt vet hva jeg skal med en attest om en uke med frivillig arbeid på sirkus). Er begynt å se på det som en slags sommerjobb, og gleder meg som en unge!

Sommer på godt og vondt

Eget bilde

Så var folkenåret slutt og sirkusklassen oppløst. Har ikke vært noe innlegg her på en stund, og det er mest fordi det ikke har vært noe å blogge om, nå som det er ferie, noe som ikke er helt udelt positivt. Har jo folk å være med og ting å ta meg til, men det er uansett et vanvittig stort sprang å gå rett fra intensivt arbeid med sirkus (som jeg attpåtil elsker lidenskapelig) til sommerferie med blank timeplan i en by uten sirkusgrupper. Prøvde å opprettholde treningen, men var ikke like gøy å trene alene, og klarte å glemme å stretche etter en lengre treningsrunde med håndstående, så høyre arm var skikkelig vond en god stund etterpå, og da rant treningen enda mer ut i sanden. Noe som ikke akkurat var veldig psykisk sunt, tror jeg, var vel blitt treningsnarkoman og vel så det etter et år med sirkusskole og alt det førte med seg av deilig hardtrening, og skulle ikke gått rett fra hardkjør til hvilemodus.

Ble faktisk invitert til opptaksprøven jeg hadde sendt søknad om hos Circomedia i Bristol, men valgte å ikke møte, siden psyken min er rimelig dårlig for tiden og jeg ikke visste om det var noen særlig god idé å begynne å trene hardt, fulltid, attpåtil i et annet land, og så gå videre til sirkus, som jo er knallhardt. På det tidspunktet virket det som en rasjonell avgjørelse, men akkurat nå angrer jeg på at jeg ikke i det minste stilte på audition, så ville jeg hatt muligheten hvis jeg ble tatt opp. Er liksom nå jeg har sjansen til å satse på sirkus, vet ikke om den muligheten noen sinne vil komme igjen. På en annen side er det ikke så gøy å eksperimentere med sånne usikre utdannings/karriereretninger når jeg snart er 26 og bare har generell studiekompetanse, føler jeg bør få meg en solid formell utdannelse så jeg har den jobbsikkerheten.

Fikk uansett et lyspunkt idag. Lars, én av sirkus’ to stipendiater, tok det på seg å ta med seg opptaket av forestillingen vår Sirkusmannsland for å redigere lyden, og i dag fikk vi vite at hele opptaket hadde blitt lastet opp:)! Er utrolig stolt over denne forestillingen og klassen min generelt, så er glad for at jeg endelig har fått klørne i dette opptaket:). Har lastet ned opptaket, men har ikke turt se det ennå, litt fordi jeg har veldig fine minnene om hvordan forestillingen var, og minner er jo veldig subjektive. Er redd for at å se opptaket av forestillingen, i tredje person, vil «ødelegge» disse fine minnene. Blir uansett rart å se forestillingen fra publikums side, vet jo bare hvordan den ser ut fra min side. Vet ikke om jeg er helt trygg på å legge ut en kobling til stykket her ennå, men det kommer kanskje etter hvert.

Lurer på å dra ned på Fantofthallen i nærmeste fremtid og melde meg på en eller annen gruppetrening så jeg får trent i fellesskap igjen. Har kjøpt både nye joggesko og pilatesmatte og kan helt fint trene hjemme, men det blir liksom ikke helt det samme. Stikker jeg ned på Fantoft får jeg spurt om det er mulighet for å henge opp trapesen min og, skulle jo høre med dem for hundre år siden. Gleder meg uansett til å flytte ut igjen og begynne å studere det jeg kommer inn på til høsten, håper på sosialt arbeid i Sogndal, håper på et yrke hvor jeg kan jobbe med å hjelpe andre mennesker, og kanskje til og med noe hvor jeg gjøre nytte av sirkuserfaringen min. Hadde vært utrolig kult å ha en egen liten sirkusklasse, typ en slags «mini-sirkuslinje», som jeg kunne undervist i Siri-Lis ånd;). Har hatt mange nok elever sammen med klassen gjennom året til å vite at det er noe som gir meg veldig mye. Tror uansett høsten som kommer blir bra, og veldig interessant.