Ut på tur!

Endelig tur på hesteryggen igjen

Øyvind Gårdsliv, Hesteliv, Ut på tur!

16683428_10158352735200372_1349089264_n

Har nettopp hatt en fantastisk fjelltur med en god venn på gården. Valentinsdagen har jo kommet og gått, og jeg har stukket ut på en date med denne kjekke karen her 🙂 ! →

Vi salte opp lynghest Blues (bilde) og fjordhest Molnar i perfekt vær og satte av gårde på tur opp en sti forbi Garnes VGS. Blues er egentlig litt uvant med både trafikk og ulendt terreng, så vi var litt spente på hvordan dette skulle gå 😉 . Etter å ha leid hestene langs rundt 50 meter med vei, svingte vi av og begynte oppstigningen forbi skolen.

Var bitte litt isete noen steder, noen partier med ganske steinete terreng, og et par steder det var litt bratt, men Bluesen tok alt på strak hov. Det var til og med steder hvor han kunne velge mellom å gå på flat sti og steinete underlag, og han valgte sistnevnte. Skogsterreng skule vise seg å være null problem for den rolige og trofaste ponnien «min».

Han følte derimot fremdeles at han måtte være litt «sta ponni», så jeg måtte stoppe og «diskutere» med ham flere ganger når han stoppet og prøvde å snu 🙂 . Så er han jo også rimelig sosial og nysgjerrig på folk, så ble en pause eller to når folk skulle hilse på ham. Er det noe som er sikkert med Blues, så er det at han aldri har det travelt. Dessverre gjaldt ikke det samme for oss, for vi måtte hjemover til hestene skulle fôres, så vi stressa bitte litt når Blues var på sitt staeste. Jaja.

16754824_10158385039000372_941653970_nFulgte stien oppover et stykke før vi kom til et skikkelig steiene parti, som gjorde meg litt nervøs for turen ned, men som Blues tok med den største ro. Hadde hoppet av og leid ham rundt noen isete partier, men ble i salen når han gikk oppover denne gangen, og bare lot ham plassere høvene der han ville. Begynner å bli en stund siden jeg har vært på en skikkelig skogstur på hesteryggen, men følte jeg ble mer og mer rolig og avslappet etter hvert som Blues vant tilliten min som «skogshest».

Etter det steinete partiet kom vi først til en gård hvor vi hadde «photoshoot», og så fortsatte vi inn i et skikkelig idyllisk nabolag hvor jeg hadde elsket å bo.

 

Fikk ikke tatt bilder fordi mobilen var tom for strøm, og jeg turte ikke begynne å fikle med det klumpete kameraet mitt på hesteryggen 😉 , så legger ved et Street View-bilde.

Garnes Idyll1.png

Hadde vært så fantastisk å bo her og begynne dagen med en fin skogstur når jeg skulle på jobb 🙂 . Været var fremdeles så fint som på bildet, og det var en del blide folk ute og gikk. Men så kom vi til denne sideveien:

garnes-idyll2

Her ble det plutselig skummelt å være liten fjordhest. Halvveis oppe oppdaget Molnar plutselig et menneske bak hekken, og da var det bare å ta beina fatt. Fjordhesten snudde 180 grader rundt og tok en tre-fire skritt i gallop til han mente han var på trygg avstand, og Blues som kom bak oppfattet kjapt at det var fare på ferde og snudde og løp omtrent synkront med Molnar.

Heldigvis var det visst ikke et så farlig menneske likevel, for det ble med de tre-fire skrittene før begge stoppet igjen og vi kunne fortsette. Skulle ikke bli noe mer dramatikk på turen, og straks etter måtte vi rytterne be hestene vende mulen hjemover fordi klokka begynte å bli mange. Tror det var helt greit for både Blues og Molnar 🙂 .

Hadde grudd meg bitte litt til det steinete partiet på veien ned, men Blues var roen selv. Ga ham noen hint om hvor han burde gå, men han var virkelig helt uanfektet, og gadd ikke engang ta de letteste løsningene på vei ned. Var et skikkelig steinete parti, og ikke en jevn nedover – noen steder var det smalt, noen steder gikk det plutselig 20-30 centimeter rett ned fra steiner. Molnar var «lett på hoven» og hoppet og småløp litt nedover, men Blues tok det skikkelig med ro også i nedoverbakke. Var nesten så jeg ikke merket hvor bratt det var der jeg satt i salen.

Vel nede var det bare å sale av og dele ut belønnings-epler før hestene ble leid inn i luftegården og fikk rullet seg og hevet seg over en veldig velfortjent middag 🙂 .

Var deilig å være i skog og mark på hesterygg igjen, og også kjekt å få ridd en tursti som jeg har hatt lyst til å få utforsket. Føler óg at det var godt for både meg og Blues å få pushet grensene våre litt, og jobbe i litt smårøft terreng. Er jo en stund siden jeg red i skog og mark med folkehøyskoleklasen, og Blues er vant med grus- og asfaltveier, men han bestod virkelig prøven med glans, og viste ikke noe tegn til å være usikker eller redd 🙂 .

pict0579
To svette etter tur 🙂 !
pict0584
…og endelig ble det middag 😀 !

Fotnote: bruker hest og ponni om hverandre om Blues, siden han rasen kalles lynghest, men lynghesten i likhet med islandshesten egentlig er en ponni.

Jordalen speidertropp

Øyvind Hundeliv, Ut på tur!
img_20170121_133015
Aisha, en koselig og selskapssyk breton 🙂

Da har jeg vært på skogsturen jeg og to fra gården hadde planlagt en stund 🙂 . Har gått noen turer før med én av dem, men det var første turen vår sammen alle tre, og den ga sånn mersmak at vi forhåpentligvis kommer oss av gårde igjen rimelig fort!

Har hatt en lang uke, og fredag var spesielt lang og regntung, så jeg gledet meg til å kunne sove lenge lørdag, men våknet selvfølgelig av meg selv halv sju om morgenen. Typisk 🙂 . Var i alle fall deilig å kunne ligge i senga og slumre til jeg måtte stå opp 🙂 .

Ankom Eidsvåg rundt 12-tiden, og møtte turkameratene pluss én veldig søt og snill hund 😉 , så begikk vi oss oppover mot Munkebotn. Hadde vært typisk bergensvær denne uka, men fikk heldigvis det fine været vi hadde blitt lovet, og vi holdt et fint tempo oppover. Hadde ikke sett hun som hadde sluttet på gården for en stund siden på lenge, så det var veldig godt å se henne igjen.

Endte opp ved en «hemmelig» hule som var relativt bortgjemt selv om det gikk en unnselig sidesti til den, og som sikkert bare de som bor i nærområdet vet om, og hvor noen allerede hadde laget en grue. Speideren vår (en gang speider, alltid speider 😉 ) tente bål til oss og hadde lagd pinnebrød-deig som vi stekte over bålet. En av turkameratene mine fikk nettopp jobb som dyrepleier, og vi er veldig glad i dyr alle tre, så det ble en del snakk om hva hun gjorde på jobben, utdanningen, og selvfølgelig dyr generelt, pluss at vi snakket løst og fast om hva som skjedde på gården 🙂 .

Tror ikke jeg har smakt pinnebrød før, men det var kjempegodt, så blir nok til at jeg lager meg deig til å ha med på tur når jeg går alene også fremover 🙂 . Fikk noen poser med Grower’s Cup-kaffe også, sånn som du bare tilsetter vann og lar trekke i noen minutter før du heller fra posen, og den var også kjempegod. Var kjempekoselig å sitte rundt bålet og bare snakke og slappe av, og været holdt seg selv om vinden insisterte på å blåse røyken rett i fleisen på en av oss selv om hun flyttet seg flere ganger. Hun måtte til slutt sette seg på motsatt side av bålet til slutt for å få fred 😉 .

Vi skulle egentlig finne vårt egne «hemmelige» sted å lage gapahuk, men vi endte opp med å bruke tiden vår rundt bålet og lage pinnebrød til vi måtte pakke sammen og gå nedover igjen fordi bålet hadde dødd ut, vi hadde begynt å bli litt kalde, og vi hadde avtaler vi måtte av gårde til.

Var uansett en fantastisk tur, og følte meg «oppladet» og klar for en ny uke da jeg var kommet hjem, skikkelige turer pleier å ha den virkningen på meg 😉 . E kjekt og koselig å være på tur alene eller bare med hunden, men gøy å dra ut med andre óg, i hvert fall når de e skikkelig friluftsliv-interesserte og virkelig liker å være ute i naturen 😉 . Liker å ha «ambisjoner» som å bygge gapahuk å se frem til også, blir spennende å se hva vi får til fremover, selv om det viktigste nok er å bare være på tur og ha det kjekt sammen.

Stå på!

PS: tror ikke jeg kommer til å skrive så mye om fremtidige turer, føler det skal få bli «vårt» prosjekt og føler det blir mer riktig at vi har tiden vår for oss selv 🙂 . Men kan dele naturbilder og sånn, da 😉 !

Vinterstemning
Den «hemmelige» bortgjemte hulen
Aisha
Superkonsentrert speider bygger bål
Suksess!
Prøver pinnebrød for første gang jeg kan huske #speidertroppgoals
Nybrygget kaffe 🙂

 

DNTs «oppskrift på et uteår»

Notis Øyvind Ut på tur!

Fant denne fine listen over «nyttårsforsetter» fra Den Norske Turistforening, og har bestemt meg for at det er et fint sett med mål for året. Har flere av tingene som mål allerede, som å sove ute og dra på langtur, men det var óg et par ting jeg vurderer å prøve, som å melde meg på et kurs eller en fellestur 🙂 . Har også lyst til å melde meg inn i DNT, men det koster jo over 600 kroner, så blir nok med tanken inntil videre.

En slags plan for 2017:

  • Sove ute. Kjøper sikkert tretelt i løpet av året også — blir bedre enn å sove på bakken i sovepose 😉 .
  • Dra på langturen til Gullbotn. Har vært omtrent halvveis så langt, og gleder meg til å dra hele veien.
  • Dra på flere turer sammen med andre — både med slekt og venner, og kanskje på fellesturer med DNT.
  • Kanskje ta rådet om å feire bursdagen til noen ute i naturen 😉 .
  • Besøke et sted hvor jeg kan ta en dagstur på hesteryggen 🙂 .
  • Mange flere turer med hunden Sash!

Ellers gleder jeg meg skikkelig til turen jeg planlegger med to fra gården en av helgene i slutten av måneden. Planlegger å lage bål, bygge gapahuk med presenning, grille pinnebrød og generelt kose oss. Blir sikkert kjempekoselig 🙂 .

Veien videre

Øyvind Gårdsliv, Ut på tur!

13556826_919531578155244_992033742_n

Har vært litt bloggtørke i det siste, av flere grunner. Vet ikke helt hva jeg skal blogge om, og har mindre behov for å blogge i første omgang fordi det går bra for tiden og jeg har et godt nettverk rundt meg, og blogging i stor grad fungerer som terapi. Er óg ikke helt sikker på hvem som leser bloggen mer, og er enkelte jeg ikke vet hvor mye jeg vil åpne meg til. Vet det høres veldig teit ut når det alltid har vært en helt åpen blogg, men er en tanke jeg har hatt i det siste uansett.

Men har uansett lyst til å komme tilbake til å blogge mer eller mindre fast, så skal se om jeg får kommet i siget igjen fremover! Synes jo at selve det å drive med blogging er kjempekjekt 🙂 !

 

Da var vi inne i november, og jeg har bare to måneder igjen på gården. Tenker mer og mer på at jeg «hvert øyeblikk» er ferdig med denne fantastiske tiden der, og at jeg ikke helt vet hva jeg skal finne på etterpå. Har lyst til å jobbe i kafé igjen som da jeg jobbet frivillig på studenthuset i Sogndal, men har også lyst til å prøve noe nytt, kanskje noe med bygg. Savner også studenttiden i Sogndal og tenker det hadde vært deilig å studere igjen, men da må jeg liksom ha en idé om hva som blir riktig for meg å studere 😉 .

Kan søke om opp til et år til på gården, men tror ikke jeg ender opp med å gjøre det, fordi jeg ikke tror jeg vil vokse så veldig mye fra å jobbe på gården enda et år, og jeg vil videre i livet. For ikke å snakke om at jeg gir plassen videre til noen andre når jeg slutter. Gården gir så utrolig mye, og jeg unner andre den opplevelsen 🙂 .

Vet jeg for alvor bør begynne å se etter ting å drive med, men det er nesten så jeg føler meg litt «handlingslammet» av å ha så mange valgmuligheter. Skal ha noen samtaler om det videre, og er sant å si litt nervøs for tiden fremover.

Ellers er det utrolig deilig at snøen er kommet. Var på tur til gapahuken forleden, og da sluddet det når jeg kom opp dit, og i dag ligger snøen som sukkerdryss på fjellene og åsene rundt der jeg bor, og den faller lavt nok til at sikkert begynner å snø her nede snart også 🙂 . Gleder meg til turer i snøen, kanskje til og med på ski.

IMG_20160331_181818
Bilde fra en tidligere vinter

Har også for alvor bestemt meg for å kjøpe treteltet jeg har siklet etter så lenge. Det skal visstnok komme i ny og forbedret utgave snart, så jeg venter til Speider-sport får inn det, men skal bli så utrolig digg å ha et telt som er bare mitt, og attpåtil er så kult. Kommer til å kunne dra på så utrolig fine turer og eksperimentere masse med finurlige steder å henge det opp — i åser, over bekker, et stykke over bakken mellom trær, og kanskje til og med for eksempel over små kløfter eller noe hvis jeg er forsiktig. Tror hunden Sash må venne seg til å bli telthund fremover 😛 . Eller, vet ikke hvor mye jeg kommer til å bruke det nå vinterstid, men kjøper det i hvert fall nå fordi det sikkert kommer på tilbud nå på vinteren.

Ikke mye å melde ellers. Koser meg med silks-trening, gleder meg til jul og har begynt å handle inn julegaver, og planlegger også en tur til slekt og søsken i Trondhjem 🙂 . Merker også jeg har langt større tiltakslyst enn før, noe som er utrolig deilig. Før så jeg på fridager som dager hvor jeg kunne sitte ved dataen og slappe av, nå er jeg mer opptatt av å fylle dagene med ting, og jeg blir rastløs hvis jeg er i huset hele dagen 🙂 . Jobber pluss-minus 80% og har likevel overskudd til turer, trening, og å være med venner. Føles så utrolig godt å være så langt borte fra depresjon og angst — selv om jeg fremdeles kjenner på begge deler, går det så mye bedre nå.

Stå på!

Eventyrjenter, sesong to

Øyvind Anbefalt, Anmeldelser, Ut på tur!

Skrev tidligere om NRK-serien Eventyrjenter, som jeg falt pladask for både fordi det var en serie med kule folk og flotte turskildringer, men også fordi den skildret redsel, ensomhet og usikkerhet i tillegg til sukseene, noe som gjorde eventyrerne, som jeg føler de fortjener å kalles alle sammen, mer «menneskelige» og gjorde at de inspirerte meg sånn til å dra på tur.

Nå er de første tre episodene av sesong to ute, og jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke begynte å se den nye sesongen tidligere. En skikkelig hyggelig og koselig serie om tur, som fokuserer på nettopp det — tur og villmark. Konseptet er så enkelt og genialt, bare å gi hovedpersonene hvert sitt GoPro-kamera og hive dem ut på tur, og så ikke gjøre noe utover det. Ingen distraherende «reality»-konsept med arrangerte konkurranser, drama og deltakere som må sendes hjem, bare en super serie om flotte turer og mestring.

I sesong to møter vi både erfarne turgåere, som Tonje Blomseth fra sesong én, men også 16 år gamle Guro, som skal ut i villmarka alene for første gang. Men også de erfarne vet å gi seg selv utfordringer de kan bryne seg på. Tonje stikker for eksempel til Alaska, hvor hun lærer å skyte med pistol og er redd for angrep fra bjørn, og kjenner på ensomheten langt ute i villmarka selv som erfaren eventyrer.

Eventyr1.png

Fikk spesielt sansen for Else, som var student, men som koste seg i en hytte i skogen hvor hun trivdes i sitt eget selskap, og syklet opp for å bade i en innsjø hver morgen før skolen. Hadde likt veldig godt å bo i en sånn koselig liten hytte selv, med akkurat nok plass til alt jeg trengte og en følelse av å være på hyttetur hele tiden.

Hun virket ganske relfektert, og likte det hun sa med at hun følte hun ikke strakk til blant andre mennesker, fordi det er så mange som er så «vellykkede», så det hun likte best med å være ute i naturen var at det ikke fantes andre mennesker å sammenligne seg med — og at hun ikke likte å bruke ordet «alene» om å være i naturen, fordi det var et negativt ladet ord som hun heller brukte på å være blant mennesker og ikke passe inn, mens det i naturen bare var koselig og befriende.

Er veldig mye av det samme jeg kjenner på, at når jeg er ute i naturen, med eller uten hund, har jeg liksom «fri» fra alt. Det kan selvfølgelig være kjekt å gå tur sammen med andre også, men det gir en ekstra «frihet» å gå alene 🙂 .

Har bare sett én episode så langt, men gleder meg veldig til å se resten av serien, bli bedre kjent med hovedpersonene og se storslått norsk og amerikansk natur, for det virker veldig bra så langt, og jeg kjenner allerede at jeg kribler etter å komme meg ut i villmarka! Anbefales!

Serien kan du se her! Kos deg!

Tur til Sandviksbatteriet

Øyvind Ut på tur!

Da var enda en helg over, og jeg er godsliten og klar for å ta fatt på en ny uke. Har fått meg en ny turkamerat i en kollega fra gården, og vi hadde tur nummer to på lørdag, fra Jordalen oppover mot Fløyen. Ble en koselig og god tur, preget av godt humør, historisk sus, skiftende værforhold og Pokémon Go 🙂 .

Møtte i Jordalen midt på dagen, la fra meg laptopen hos hun jeg skulle på tur med, og satte av gårde oppover fjellet i retning Langevatnet, på en gammel postvei. Ble et par pauser fordi turfølget kom over Poké-gymmer og ville pokémon å fange, men vi holdt godt tempo oppover.

IMG_20160730_131014
Begynnelsen på en lovende sti før Langevatnet som vi kanskje skal gå/klatre neste gang 😉

Hadde ikke gått i området før, så fikk oppdaget et flott nytt turområde 🙂 .Vi tok en avstikker til en slags gapahuk eller hytte ved et lite vann fordi det kom en skikkelig skur, og fikk anledning til å klappe en veldig søt og kosete hund. så bar det av gårde forbi Munkevatnet, og vi bestemte oss for å dra opp til Sandviksbatteriet på vei mot Fløyen.

Gikk på en smal vei som visstnok var den gamle hovedveien til Bergen med en flott utsikt over Sandviken, og etter noen bakker var vi til slutt oppe, og jeg fikk en omvisning av festningsanlegget før vi tok en rastepause øverst oppe.

IMG_20160730_135817
Sandviken og Bergen by 🙂

Hadde aldri sett Bergen fra denne vinkelen før, og det var godt å bare sitte der og skravle. Bestemte oss for å ta fatt på hjemveien igjen, og rigget oss til med laptop og gaming da vi kom ned igjen til Jordalen, etter et par flere Poké-pauser 😉 .

Er så glad i å gå tur, og er glad jeg har fått meg en tobeint turkamerat som deler den interessen. Ingenting galt i å gå tur med hund, men er óg deilig å ha noen å prate med oppover. Eneste problemet er at det blir mer tid til å ta bilder når turfølget er en 12 år gammel gordonsetter 😉 . Jaja, får prøve å ta flere bilder neste gang 😛 .