Gårdsliv

Det er VÅR!

Øyvind Gårdsliv, Hesteliv
IMG_20160414_122659
Så mye pels må jeg ta av børsten regelmessig når jeg børster Emir 😉

Dette innlegget har ligget som utkast et par dager, og det begynte opprinnelig sånn: «kan ikke garantere at det ikke kommer mer snø, denne vinteren har jo vært ganske kraftig, men får virkelig følelsen av at det er vår for alvor.»

I dag kom det snø 😉 , men ja, føler virkelig at våren er her. Det er varmt nok til at vi kan ha skyvedøren åpen så katten kan komme og gå som hun vil, hestene på gården har begynt å røyte for alvor og blitt skikkelig våryre, og jeg har begynt å spise is for alvor.

Tiden flyr på gården, men dagene og ukene fremover kommer til å bli mer hektiske, med mye som skjer og mest sannsynlig en del dager med ekstrajobbing. Vi hadde vår første barnehagegruppe innom forleden, og hadde et opplegg for dem hvor de gikk fra «post» til post og fikk se forskjellige deler av gården, kose med og børste en hest, og grille pølser over grillen. Jeg syntes det var kjempekoselig, men så var det en veldig «flink» gruppe barn, og de ansatte  på gården har sagt at det også kommer barnehagebarn som er mer ville og gale.

 Det beste vårtegnet så langt er imidlertid at vi har fått lam på gården ❤ .

IMG_20160414_121014

Her er de første tre. Nusseligste små dyrene. På størrelse med små hunder og både nysgjerrige og kosete, og med en stolt mor som passer godt på. Siden da har det kommer flere til, og enda er det tre sauer til som skal føde. Håper å se et lam bli født 🙂 .

I dag fikk vi også oppleve å bære lam i armene, fordi tre lam skulle fra den litt skjermede bingen der de ble født til parken der sauene går fritt. Var utrolig spesielt og koselig å bære et omtrent nyfødt lam i armene som om det var en katt. Enda en grunn til å elske å jobbe på gård 🙂 !

Ellers tviler jeg på at jeg kommer meg gjennom «10 mil i april»-utfordringen, siden jeg bare har logget rundt tre mil og måneden omtrent er omme 😀 . Får hive meg rundt på en langtur eller to, selv om jeg ikke helt har trua på at de blir til sammen syv mil. I wish 😉 .

Hest og chill
Bestevenn Emir har funnet ut at jeg er en god pute å hvile hodet på ;p !

Endelig påske!

Øyvind Gårdsliv, Hundeliv, Ut på tur!

Da var det endelig påskeferie. Trives kjempegodt i jobben min og ville nesten ikke hjem da vi var ferdig fredag klokka tre 😀 , men det var fremdeles utrolig godt å komme hjem og slappe av, ikke minst fordi turen hjem endte opp med å bli veldig lang fordi det ikke helt passet med busser, og det er godt å vite at jeg kan kose meg og gjøre akkurat hva jeg vil en hel uke. Har også en uke med alenetid, noe som skal bli utrolig deilig.

Har ikke egentlig planer for påskeferien, bortsett fra hyttetur med familien til helga igjen, men blir nok noen fjellturer og turer til byen og whatnot. Kanskje jeg skal børste støvet av klatreutstyret mitt og komme meg ned til Fantofthallen også, eller endelig få begynt med ridetimer. Eneste som har hindret meg så langt er at ridesentrene er langt fra der jeg bor, og selvfølgelig at de koster en del. Vi som jobber på gården får lov å ri i ledige stunder nå på vinteren som det ikke skjer så mye, men har lyst å ha ridetimer for å lære å bli bedre, for føler meg enda som en nybegynner selv om jeg har ridd et år.

Det er også utrolig godt at våren er her. Hadde en kjempefin fjelltur med Sash forleden, og for første gang i år måtte hun faktisk legge seg i en vanndam for å kjøle seg ned når vi var kommet opp i solen 🙂 .

Det var likevel skikkelig «isete» oppover da vi gikk oppover skyggesiden av fjellet, og selv om Sasha taklet både isen og de bratte bakkene strålende, måtte hun stoppe og stusse litt da hun kom til et tykt isflak som hadde smeltet nedenfra så det «hang» over bakken 😉 .

Våridyll oppe på fjellet
Sash undersøker «svevende» isflak

På jobb merker vi også at det er blitt varmere i været. Vi har dagsentre på besøk på gården for å ri, og det er kjempekoselig og avslappende å gå runden i strålende sol, og å gjøre pliktene våre rundt om på gården uten kjeledress og tjukke hansker 🙂 . Det er utrolig idyllisk og koselig på gården nå, og jeg har óg vært heldig med kollegene mine, så det er god stemning både blant mennesker og dyr 😉 .

Skjønt, hesten «min», altså han jeg oftest leier, liker å bølle og kan både dulte borti deg med hodet og nappe og bite. Har satt meg i respekt ved å si «nei» og smekke til ham når han biter, med det resultat at han gjør det mye sjeldnere, men også skynder seg å trekke seg unna når han biter så jeg ikke får smekket til ham, eller venter til jeg snur ryggen til med å prøve seg. Må ha ham i øyenkroken når jeg skraper skitt fra under for-hovene hans, og da ser jeg at han kommer med hodet for å bite til med en gang han tror jeg ikke ser ham. Og sånn går no’ dagan.

Egget vi har i kjøleskapet på stabburet for å vise barn på besøk hvor store egg kan bli 😉 .
Her er all frukten vi gir kyrne hver dag :3 .
Emir, yndlingshesten min som jeg oftest leier. En ung hest som er litt bøllete, men snill som et lam 🙂 .

 

Har også kjøpt kart over terrenget mellom Gullbotn og Voss, ikke fordi jeg skal gå turen i nærmeste fremtid, men fordi jeg kommer til å trenge det uansett, og fordi det er motivasjon for å gå kortere turer rundt om rundt Gullbotn 🙂 . Brettet det ut på stuegulvet og har sittet og studert det med påskeegget jeg fikk fra de snille folkene jeg jobber for på besøksgården 🙂 .

PICT0289

Gleder meg til det er fint og tørt nok til at jeg kan ta frem sykkelen og dra på turer igjen ^_^ .

Skiftende værforhold

Øyvind Gårdsliv

Da har jeg mest sannsynlig sett gårdens bøllevær for siste gang. Vi har visst lenge at han skulle sendes til slakt første uka i mars, men er først nå det begynner å «synke inn», og siden jeg ikke skal tilbake til gården før på torsdag, var i dag mest sannsynlig siste dagen med ham.

Bølleværen har ikke noe navn, men han har desto sterkere personlighet, og veldig mye energi. Han er ikke stor, men han er veldig kontaktsøkende, noe som er en snill måte å si at han ligger etter deg når du er oppe hos sauene, og aldri lar en sjanse gå fra seg til å stange, velte trillebåren din, eller generelt bølle. Frem til han ble satt i binge for litt siden, var det ikke bare-bare å gi mat til sauene, for ikke å snakke om når du skulle stå med spade og rake og prøve å gjøre rent etter dem.

Menneskene er jo bare inne hos sauene så ofte, og da gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen og ha det så gøy som mulig. Spesielt likte væren det når du dyttet ham vekk, for da fikk han anledning til å ta en meters løpefart når han stanget deg. Væren er liten, og ikke på langt nær så sterk som et menneske, og det går fint å stoppe den, eller bare la den stange håndflaten din, men vet av «bitter erfaring» at det gjør skikkelig vondt om du ikke får med deg at den har sett seg ut deg som bytte, og den plutselig kjører pannebrasken sin i skinnleggen din. Priser meg lykkelig for at de fjerner hornene deres 😉 .

Da han ble satt på binge, forvandlet han seg fra bøllevær til kosevær, og vi passet på å tilbringe tid inne hos ham for å kose eller gi ham frukt — men selv da vi hadde med mat til ham gikk han alltid til slutt lei av å bli klødd eller å spise av hånden din, og da var det på’n igjen med løpefart og stanging, noe som ga oss tobeinte en utfordring når vi skulle klatre ut av bingen samtidig som vi holdt en liten bøllevær på en armlengdes avstand. Straks vi var ute av bingen, forvandlet han seg imidlertidig sporenstreks seg tilbake til kosevær, og så etter oss med et blikk det var vanskelig å overse.

Dette er for øvrig en vær som er i live i dag fordi de som jobbet her i fjor ikke hadde hjerte til å sende ham og kameraten hans til slakt, så de lot ham leve et år til. Skikkelig sjarmtroll, med andre ord 😀 !

PICT0153.JPG
Fineste, gærneste tullebukkenværen. Savner deg allerede ❤

Første aleneridetur!

Øyvind Gårdsliv, Hesteliv, Ut på tur!

Mandag, og begynnelsen av en ny uke. Øyvind kom seg sent i seng igår, og hadde ikke mye lyst til å stå opp da mobilen ga lyd fra seg klokken syv i dag morges. Endte opp med å måtte småløpe ned til bussen fordi jeg utsatte det akkurat et par minutter for lenge med å stå opp, for jeg ville virkelig ikke av gårde idag 🙂 . Har ingenting imot den nye jobben min, men det tar rundt en halvannen time å komme seg dit, det var mørkt og kaldt ute, jeg var skikkelig trøtt, og det var godt og varmt under dyna. Fin kombinasjon 😉 .

Men tingen med dagene som kommer er at du aldri vet hvordan de kommer til å bli, og denne ble virkelig helt fantastisk. Ankom gården klokka ni og fikk i oppdrag å gå en tur med en hest som har vært «sykemeldt» en liten stund på grunn av en liten skade i det ene benet. Har aldri leid en hest en hel tur før, så følte meg faktisk litt beæret som ble betrodd å gjøre det. Stakk ned og skiftet til gårds-kjæledress, og så var det bare å hente hesten fra hesten og begi seg ut på tur 🙂 .

 

IMG_20160105_112732
Godmodig turkamerat 🙂

Gården jeg jobber på ligger litt avsides til på en høyde, med utsikt til fjell og fjord i alle retninger, og veien vi pleier å gå tur går helt ned til vannkanten. I tillegg var landskapet dekket med snø, noe som gjorde det enda mer idyllisk og fredfullt, og det var ikke et annet menneske å se mesteparten av turen.

Hesten oppførte seg også eksemplarisk, selv om den «våknet til» og begynte å tulle litt på hjemveien igjen, og både begynte å nappe etter hånden min og prøve å gå over i trav, men det tar jeg bare som et sunnhetstegn 🙂 . Uansett var det en flott følelse å ha leid en hest alene for første gang. Følte det som en milepæl, og jeg tok meg selv i å lure på når jeg kom til å ta min første ridetur på egen hånd.

 

Døl.PNG
Dølahest smiler til kamera :3

Det skulle vise seg å bli mye tidligere enn jeg turte håpe på 😉 . I dag skulle det egentlig komme noen å ri fra et dagsenter, så vi salte på hestene vi pleier å bruke til formålet og ga oss til å vente. Ingen buss fra dagsenteret kom, og der sto vi med de «kampklare» hestene våre, og siden jeg ga uttrykk for at jeg hadde veldig lyst til å ri, fikk jeg til min store overraskelse lov å hente meg en hjelm og sette meg på hesten. Fikk tildelt en diger døl, med beskjed om at han var kjempesnill, men at han var veldig vanskelig å stoppe hvis han først fikk gå over i gallopp. Så dro jeg ut i vinteren igjen, denne gangen barbak på dølahestvallak — og igjen helt alene.

Var en utrolig god følelse å ri en hest uten følge for første gang i mitt liv, selv om det ble en kort tur. Det var litt «småskummelt» å skulle ha alt ansvaret selv, jeg er jo vant til at folk rir sammen med meg og gir meg hjelp og tilbakemeldinger, men hesten var virkelig snill som et lam, og lystret omtrent mitt minste vink. Som lovet var han derimot også fremdeles ute etter fart og spenning, så jeg måtte holde ham igjen en del, selv om jeg til slutt ga etter og gikk over i trav et lite stykke. Tror faktisk han gikk over i gallopp noen skritt, men klarte heldigvis å bremse ham så han ikke stakk av 😉 . Det var uansett utrolig deilig å ri lettriding på hesten igjen, og attpåtil på en så stor hest. Jeg er vant til å ri små islandstroll, og følte at jeg satt rimelig høyt over bakken 😉 .

Kom skrittende inn på gården igjen kry som en hane, og hadde både klart en stor milepæl og fått en ny firbent venn. Fikk tid til en god mulekosestund med dyret før jeg måtte videre til de andre oppgavene på gården, og gleder meg allerede til neste ridetur.