Da har jeg mest sannsynlig sett gårdens bøllevær for siste gang. Vi har visst lenge at han skulle sendes til slakt første uka i mars, men er først nå det begynner å «synke inn», og siden jeg ikke skal tilbake til gården før på torsdag, var i dag mest sannsynlig siste dagen med ham.

Bølleværen har ikke noe navn, men han har desto sterkere personlighet, og veldig mye energi. Han er ikke stor, men han er veldig kontaktsøkende, noe som er en snill måte å si at han ligger etter deg når du er oppe hos sauene, og aldri lar en sjanse gå fra seg til å stange, velte trillebåren din, eller generelt bølle. Frem til han ble satt i binge for litt siden, var det ikke bare-bare å gi mat til sauene, for ikke å snakke om når du skulle stå med spade og rake og prøve å gjøre rent etter dem.

Menneskene er jo bare inne hos sauene så ofte, og da gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen og ha det så gøy som mulig. Spesielt likte væren det når du dyttet ham vekk, for da fikk han anledning til å ta en meters løpefart når han stanget deg. Væren er liten, og ikke på langt nær så sterk som et menneske, og det går fint å stoppe den, eller bare la den stange håndflaten din, men vet av «bitter erfaring» at det gjør skikkelig vondt om du ikke får med deg at den har sett seg ut deg som bytte, og den plutselig kjører pannebrasken sin i skinnleggen din. Priser meg lykkelig for at de fjerner hornene deres 😉 .

Da han ble satt på binge, forvandlet han seg fra bøllevær til kosevær, og vi passet på å tilbringe tid inne hos ham for å kose eller gi ham frukt — men selv da vi hadde med mat til ham gikk han alltid til slutt lei av å bli klødd eller å spise av hånden din, og da var det på’n igjen med løpefart og stanging, noe som ga oss tobeinte en utfordring når vi skulle klatre ut av bingen samtidig som vi holdt en liten bøllevær på en armlengdes avstand. Straks vi var ute av bingen, forvandlet han seg imidlertidig sporenstreks seg tilbake til kosevær, og så etter oss med et blikk det var vanskelig å overse.

Dette er for øvrig en vær som er i live i dag fordi de som jobbet her i fjor ikke hadde hjerte til å sende ham og kameraten hans til slakt, så de lot ham leve et år til. Skikkelig sjarmtroll, med andre ord 😀 !