Forfatter: Øyvind

Hverdagsliv

Øyvind Uncategorized
Da var man kommet inn i hverdagen igjen. Har hatt skole i to uker nå, og har vært tungt å komme igang igjen, men er fremdeles utrolig godt å være i gjenge igjen. Må bare komme inn i en god rutine med lesing, trening, klatring og sånn. Har vært rimelig håpløs på å komme meg av gårde på skolen og fritidsaktiviteter, så har blitt mye loking hjemme på hybelen, og det er jo verken produktivt eller bra for psyken;p. Men kommer ennå ikke over hvor deilig det er å bo så nært campus! Høyskolen har lagd en liten modell så jeg kan vise dere:

Luksus🙂.

Ikke mye annet som har skjedd, bortsett fra årets første klatretur med Ann Helen, og et restaurantbesøk hvor vi ble introdusert til en ny matrett. Se på dette motbydelige dyret:

Det du ser er svart spaghetti, og er visstnok pasta som er blitt farget av blekksprutblekk. Porsjonen ble fortært av erkebergenser Rut; tror ikke jeg vil bestille det selv :p.

Håper det blir mer blogging fremover når jeg kommer i gang med ting. Nå må jeg i seng så jeg kommer meg opp i tide til forelesning kvart over åtte i morgen. Vi snakkes!

Spaghettidager

Øyvind Uncategorized

Da var nok en uke med skole overstått, og siden jeg endelig har fått penger på konto og ikke har undervisning i morgen blir det lesedag kombinert med storshipping i morgen;). Har levd på spaghetti i flere dager på rad nå, og har generelt hatt trang økonomi hele sommeren, så jeg merker det er utrolig godt å ha skikkelig god råd igjen. Eneste problemet er at det er så utrolig godt at jeg vegrer meg veldig for å faktisk bruke penger, men det er vel bare av det gode, da varer de vel mye lenger😉.

Vi fikk nylig vite hvem som i klassen som får ha praksis i Zambia, et land i Afrika jeg knapt nok hadde hørt om før jeg begynte her, og selv om jeg er utrolig glad på deres vegne, så minner det meg om hvor rart det når klassekameratene mine forsvinner i alle himmelretninger for å jobbe et semester ymse steder. Får satse på at jeg blir heldig med dem jeg jobber sammen med, og ikke minst for, under min egen praksisperiode😉. Vi vet ikke hvor vi skal ennå, det blir en intervjurunde først og så må vi vel vente på avgjørelsen til lærerne. Men krysser fingrene for at jeg får «tjenestegjøre» her i Sogndal!

Merker uansett at det er tungt å komme seg av gårde for tiden, litt fordi jeg har vært så passiv under hele sommerferien. Har hatt en del fravær allerede, og merker det ikke akkurat er så bra for psyken å være så mye borte. Håper på å få redusert fravær og jevn arbeidsflyt, vil helt sikkert hjelpe å være med venner fremover óg, ser spesielt frem til å henge på Meio og klatre med klasekamerater🙂.

Disiplin linedans

Øyvind Disipliner, Sirkusliv

Nå skal vi opp fra bakken igjen, men ikke så veldig langt. I hvert fall ikke lenger enn opp de smertefulle metalltrinnene opp til en rund plattform. Still deg på plattformen, se rett frem og litt nedover, strekk ut armene og trekk pusten dypt. Er du klar?

Linedans på stram line er en klassisk og grasiøs sirkuskunst, som går ut på at du går og gjør triks på en wire som er rundt en centimeter tjukk, og som er strammet så den så og si ikke beveger seg når du går på den. Disiplinen kan og kombineres med for eksempel sjonglering og klovning.

Kort og godt om stram line
Disiplinområde: balanse.
God trening for: motorikk, balanse og fokus.
Gode utgangspunkt: god tålmodighet og konsentrasjonsevne.

Tilbrakte ikke så veldig mye tid på lina da jeg gikk folkehøyskole, og ble aldri «hekta», men likte å ta noen turer på den utenom undervisningstid iblant. Linen vår var montert på scenen i aulaen, og vi elevene kunne gå inn dit når vi ville, stramme linen med en jekk, sette på en CD på anlegget, og ta en treningsøkt. Siden jeg ikke hadde linedans som disiplin, så jeg bare på det som avkobling, og fokuserte på å sette pris på fremgangen min på linen, heller enn å pushe meg selv eller lage linenumre.

Klassen min hadde en filosofi om å bruke så få hjelpemidler som mulig, så når vi trente stram line var vi avhengige av god balanse, vi brukte aldri vifte eller balansestav. Både da og nå ser jeg på dette som en god ting, for det tvang deg til å lære ordentlig balanse, uten hjelp av noe slag. Kom selv aldri stort lenger enn å gå og sette meg på huk på linen, men andre i klassen klarte å snu seg på linen, gå baklengs, gjøre små hopp, legge seg på rygg, og andre store og små kunster. Var også enkelte som eksperimenterte med sjonglering med baller på linen, tror opptil flere fikk det til óg 🙂 .

Skal du begynne å gå på line er det første du trenger en solid dose tålmodighet. Linedans var som sjonglering en av disiplinene i klassen som virkelig kunne å bringe ut sinnet i folk. Du må ha som utgangspunkt på forhånd at Ting tar Tid, og at du kommer til å falle av linen ørten millioner ganger og muligens også komme til å slå deg, og så må du bare smøre deg med tålmodighet. Det er lett for å bli irritert om du faller av gang på gang, men bare prøv å tenk positivt, og vurder å gi deg selv en gulrot i enden av treningsøktene om det virkelig blir slitsomt.

Å gå på line gjør vondt. Derfor er det lurt å kjøpe ballettsko om du virkelig har planer om å begynne å gå på line fast. De er «fine» nok til at du kan bruke dem på scenen foran publikum, og de gir deg et lag stoff mellom foten og linen som døyver det meste av smerten, og gir deg et litt bedre «fotgrep» på linen.

Inn i vår tid

Øyvind Uncategorized
De ville forandre verden.
Så kom sommeren som forandret dem.

Da har vi snart vår første kinofilm om 22. juli. Vel, nesten. Til ungdommen er en dokumentar om fire tenåringer fra forskjellige parti som alle er politisk engasjerte, og som kjemper en kamp for sine respektive idealer. Da dokumentaren ble påbegynt i 2009, ante selvfølgelig ingen hvilken grusom tragedie som ville finne sted midtsommers to år senere, og jeg tror det vil gjøre dokumentaren enda mer sterk å se. Tror ennå ikke det er gått helt opp for meg at at Utøya faktisk var et angrep på helt alminnelige ungdommer som deg og meg, og hver gang jeg blir påminnet om dette (som når jeg ser scenen med de badende ungdommene på Utøya i filmtraileren) er det et lite sjokk, og jeg kjenner det gjør vondt inni meg.

Til ungdommen kommer på kino nå i nærmeste fremtid, og selv om jeg har veldig lyst til å se den, tror jeg kanskje det blir Kon-Tiki på meg i første omgang. Tror uansett det blir en veldig, veldig sterk, men også lærerik og inspirerende dokumentar å se, tror den vil gi oss som aldri har vært politisk aktive viktig innsikt i hvordan ungdomspolitikk fungerer. Skal definitivt sees!

Når villbygda våkner

Øyvind Studentliv

Nå våkner saftbygda! Har hatt min første forelesning i Fossbygget, vært innom nybygget, som er blitt kjempefint, og sett flokker av førsteårsstudenter bli vist rundt av fadrene sine. Er en rar følelse å møte nye studenter som ikke har gått høyskole eller bodd i Sogndal før, for det føles som en hel evighet siden jeg var førsteårsstudent og virret rundt fullt forvirret selv. Kjenner jeg er middels misunnelig på de som er faddere nå, jeg meldte meg jo selv, men ble ikke trukket ut, så det får bli til neste år 🙂.

New students — lifeblood of the town!

Boligkrisen er også i full gang, høyskolen har igjen tatt inn flere folk enn de i utgangspunktet har plass til, så folk bor i teltleir, på sovesaler og rundtom på diverse sofaer hos de som har steder å bo. Heldigvis ordner det seg for de fleste til slutt, men i fjor var det visstnok enkelte som ga opp og dro hjem da de ikke fant seg noe sted å bo, noe som jo er veldig kjipt, da de hadde tjent mye på å ikke ha fått skoleplass i første omgang så de kunne søkt seg inn et sted det var sted å bo.

Hårda bud.

Har ikke fått vært innom Meio ennå, men har i hvert fall fått vært på årets første vors — ble invitert av en klassekamerat på Face, og tror jeg gikk feil vors siden jeg endte opp med verdens mest festglade (og høylydte :p) gjeng med førsteårs-førskolelærerstudenter, men det ble i hvert fall en kjekk og livlig kveld, da 😉 .

Sitter nå og knoter på laptopen og skal til å legge meg for kvelden. Føles akkurat like fantastisk som jeg forutså å gjenforenes med bølingen og være i gang igjen! Dette blir et godt år 😀!

Flere bilder kommer, så dere får smøre dere med tålmodighet og ha en dose forståelse for at mobilen min som kjent er bitte litt tullete når det gjelder bildeopplastning :p .

Last Weekend

Øyvind Uncategorized

Da skriver man siste helg før skolestart! Har hatt lyst til å skrive innlegg en lang stund, men hatt litt skrivesperre, vet ikke helt hva jeg skal skrive om, så etter flere forsøk endte det med at jeg lagde et kompromiss med meg selv ved å bestemme at det var greit å skrive innlegg i stikkordformat 🙂 .

  • Har funnet ut ved en tilfeldighet at den ene roomien min faktisk er norsk (ja, greide å finne det ut først nå). Er ikke omringet av tyskere likevel :3 .
  • Har fremdeles ikke truffet så mange fra klassen, forrige gang de var samlet på «kafedate» klarte jeg selvfølgelig å blingse på kalenderen og tro det var den dagen jeg hadde psykologtime, så møtte der istedenfor på kafeen og gikk glipp av hele greia :p . Men, men. Blir vel bare desto bedre å møte alle på en gang på mandag!
  • Prøver å lese i en pensumbok jeg aldri kom inn i da jeg gikk vårsemesteret (den er skrevet på veldig tung engelsk). Det går ikke helt bra, kommer fremdeles liksom ikke i gang. Skulle gjerne heller lest på pensumet til semesteret som kommer og skaffet meg et forsprang (noe som jeg forestiller meg at kan være utrolig kjærkomment!) men har ikke hatt råd til å kjøpe noen av bøkene ennå, så det ble med tanken.
  • Er veldig spent på hvem jeg havner i gruppe med dette året, om de bruker gruppene fra våren eller om de lager nye.

Har vært litt bloggtørke her nå, ser frem til at det endrer seg når skolestart kommer 🙂 . Vi blogges!